Politikk

Stortinget vedtar ny sanksjonslov

Et nær enstemmig Storting går inn for å gjøre det lettere for Norge å vedta sanksjoner. Unntaket er Frp.

Stortinget behandler mandag et forslag til ny sanksjonslov.
  • NTB-Bibiana Piene

Mandag blir regjeringens forslag til revidering av sanksjonsloven behandlet i Stortinget.

Til nå har norsk tilslutning til sanksjoner fra henholdsvis FN og EU vært hjemlet i ulike fullmaktslover. Den nye loven vil samle disse innunder én paraply.

Både Ap, Høyre, Senterpartiet, SV, Venstre og KrF stiller seg bak den nye loven. Unntaket er Frp, som mener lovforslaget går for vidt.

Frp viser også til Riksadvokaten, som blant annet har uttalt at loven i realiteten gir regjeringen vide fullmakter til å innføre konkurransevridende og markedshemmende tiltak overfor bedrifter og enkeltpersoner.

Mer effektiv

En av hovedbegrunnelsene for den nye loven er å sikre en raskere og mer effektiv gjennomføring av EUs sanksjoner i norsk rett. Den nye loven vil også gjøre det enklere å gjennomføre sanksjoner mot enkeltpersoner, slik EU har åpnet for.

Les også

USA anklager Kina for å begå folkemord mot uigurene

Den eksisterende lovgivningen er begrenset til gjennomføring av tiltak rettet mot «statar eller rørsler» og omfatter ikke individer eller enheter uten tilknytning til en bestemt stat eller bevegelse, påpeker en samlet utenriks- og forsvarskomité i sin innstilling.

Et ferskt eksempel på slike sanksjoner kom mandag, da EUs utenriksministre besluttet å innføre sanksjoner mot fire kinesiske tjenestemenn og en statsbedrift som EU mener har vært involvert i menneskerettighetsbrudd mot uigurene i Xinjiang.

Kina har internert et stort antall mennesker i fangeleire som denne i Xinjiang-provinsen. EU har nå vedtatt sanksjoner mot enkeltpersoner i Kina, noe en lovendring vil åpne for at også Norge kan gjøre.

Den nye sanksjonsloven vil i tillegg gi regjeringen fullmakt til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av mellomstatlige organisasjoner eller som har bred oppslutning blant likesinnede stater.

– Norge har behov for et hjemmelsgrunnlag som gir regjeringen rask og effektiv anledning til å slutte opp om disse tiltakene og gjennomføre dem i norsk rett, mener et flertall i komiteen.

Klageadgang

Den nye loven krever imidlertid at Norge foretar en selvstendig vurdering av hver enkelt sanksjon eller restriktivt tiltak rettet mot enkeltmennesker og enheter.

Det kan medføre at de som står på sanksjonslisten, får en viss adgang til å klage og muligens prøve saken i norsk rettsvesen. Klageadgangen er imidlertid begrenset til personer med en viss tilknytning til Norge.

I tillegg blir tre særlover om gjennomføring av sanksjoner i henholdsvis Iran, Jugoslavia og Zimbabwe opphevet.

Les også

  1. USA stopper import fra Xinjiang grunnet tvangsarbeid

  2. Derfor er salget av Bergen Engines så kontroversielt

Les mer om

  1. Stortinget
  2. EU
  3. Fremskrittspartiet (Frp)
  4. Menneskerettigheter