Politikk

Regjeringen legger frem forskrift om hjemmekontor

– Hjemmekontor skal ikke være et lovløst område, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslår nye regler for hjemmekontor.
  • Thomas Spence

– Vi ønsker ikke en situasjon i fremtiden hvor arbeidsgiver kan spekulere i å bruke hjemmekontor til ikke å ha fysiske lokaler og komme unna ansvar for arbeidsmiljø og yrkesskader, sier Isaksen.

Han legger nå frem forslag til ny forskrift for hjemmekontor.

Dagens «Forskrift om arbeid i arbeidstagers hjem» trådte i kraft i 2002 og er helt utdatert i forhold til den teknologiske utviklingen og økte bruken av hjemmekontor under pandemien.

Det har utløst en rekke spørsmål om arbeidstid, skattefradrag, arbeidsgivers ansvar og i hvilken grad yrkesskadeforsikringen også omfatter skader i hjemmet.

– Det er ikke Ville vesten i dag. Men det er åpenbart at forskriften ikke tar høyde for dagens situasjon hvor mange må være hjemme store deler av arbeidsuken, sier statsråden.

– Mer fleksibelt

Selv om pandemien forsterker behovet for endringer, er det fremtidens arbeidsliv Røe Isaksen har fokus på:

– Fremtidens arbeidsliv kommer til å bli mer fleksibelt. Det kommer til å bli mer normalt med hjemmekontor og å jobbe forskjellige steder, sier han.

Samtidig reiser utviklingen mange nye spørsmål:

– Hva er et hjemmekontor? Hva hvis du sitter på hytta, eller litt på hytta? Hvilket ansvar har arbeidsgiver for hjemmekontoret? Hvilke rettigheter har du til å være eller ikke være på et hjemmekontor, spør Røe Isaksen.

Disse og mange andre spørsmål og forslag sender statsråden nå ut på høring.

Dette er blitt hverdagen for mange det siste året.

Skal stramme inn reglene

Røe Isaksen gjør det klart at målet ikke er å utviske grensene mellom privatliv og hjemmekontoret.

– Vi skal ikke liberalisere arbeidstiden på hjemmekontorene. Snarere må reglene der være likere de vanlige som gjelder på jobben. Vi må sette opp barrierer mot utviklingstrekk vi ikke liker, sier han, og fortsetter:

– Hvis vi skal gjøre noe, så skal vi stramme inn reglene, sier Røe Isaksen.

– Mange ser på hjemmekontor som et privilegium i dag. Men det er ikke gitt at alle vil se på det slik i fremtiden blant annet fordi det kan være vanskelig å opprettholde skille mellom privatliv og arbeidsliv, mener han.

Fortsatt frivillighet

Utgangspunktet er at hjemmekontor fortsatt skal baseres på frivillighet. Ingen skal tvinges hjem.

Røe Isaksen sier at regelendringene er en balansegang hvor man kan ende i to grøfter:

– Den ene er hvis hjemmekontor blir en slags lovløs sone. Hvor arbeidsgiver for eksempel kan si at bedriften ikke har plass til deg i lokalene, og hvor det er uklare regler for arbeidstid.

– Samtidig ønsker vi å ta vare på positive sidene både for arbeidstager og arbeidsgiver, sier han.

De viktigste forslagene Røe Isaksen sender ut og ønsker svar på fra arbeidslivets parter, er:

  • Frivillighet: Hjemmekontor har vært frivillig og ansett som et gode for arbeidstager. Hjemmekontor kan imidlertid også være pålagt i kraft av arbeidsgivers styringsrett eller være myndighetspålagt, som under pandemien.
  • Omfang: Reglene skal bare gjelde «hjemmearbeid som har en viss varighet og fasthet og er av et visst omfang.»
  • Avtaler: Det er behov for at «vesentlige forhold knyttet til hjemmearbeidet er særskilt avtalt og klargjort mellom partene.» Gjelder for eksempel lønn og arbeidstid.
  • Utstyr: Tilsvarende vil det etter departementets vurdering være naturlig også å ha bestemmelser om eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr. Det samme gjelder for eksempel oppbevaring av dokumenter og sensitive opplysninger.
  • Arbeidsgivers ansvar: Det overordnede prinsippet skal være at arbeidsgiver skal forsikre seg om at arbeidsforholdene på hjemmekontoret er forsvarlige. Så «langt det er praktisk mulig» skal arbeidsgiver forsikre seg om at arbeidstagers sikkerhet, helse og velferd ivaretas.
  • Psykososiale forhold: Foreslår å løfte frem krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Hensynet til privatlivets fred tilsier nå som tidligere at arbeidsgiver ikke gis tilgang til arbeidstagers private hjem uten etter særskilt avtale.

Ikke utvidet skattefradrag

Arbeidstagerorganisasjoner har krevd utvidet skattefradrag for hjemmekontor.

– Det er ikke en del av høringen. Vi har jobbet med HMS-siden av regelverket. Men det er et høyst relevant spørsmål for fremtiden, sier Røe Isaksen.

Forslaget avklarer heller ikke hvor langt reglene for yrkesskader vil gjelde, for eksempel hvis du faller i trappen hjemme og blir invalid. Eller skjærer av deg fingeren i lunsjen.

Ifølge statsråden er det heller ikke slik i dag at forsikringen dekker alle skader på arbeidsplassen.

– Hvem og hvor mange bør skal ha hjemmekontor i fremtiden?

– Jeg mener veldig sterkt at det skal jeg ikke mene om. Jeg er opptatt av at også hjemmekontor må være i ordnede former. Og at det skal være avtaler om hjemmekontor. Det er en beskyttelse for begge parter, sier han.

Direktør Pål Molander ved Statens arbeidsmiljøinstitutt sier mange på hjemmekontor strekker grensen mellom jobb og privatliv.

– Økt frihetsfølelse

Pål Molander, direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), oppsummerer erfaringene med hjemmekontor så langt slik:

– Den store oppsiden er frihetsfølelsen og mye høyere grad av autonomi. Mer fred og mindre forstyrrelser i arbeidet. Så har nok det inntrykket dempet seg noe over tid.

– Det negative er at fjernledelse er krevende. Mange ansatte opplever lederen blir borte eller at lederen får et veldig overvåkingsbehov.

– I tillegg opplever mange lavere sosial støtte både fra leder og kollega. Og man strekker grensene mellom jobb og privatliv, sier han.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Hjemmekontor
  3. Arbeidsliv
  4. Torbjørn Røe Isaksen
  5. Arbeidsmiljø