Frp venter med å tone flagg om viktig avgjørelse om norsk jernbane

– Vi har ennå ikke konkludert. Det sier Frps transportpolitiske talsperson Bård Hoksrud om å overlate mer makt over jernbanepolitikken til EU.

Frp og Ap skal neste uke drøfte jernbanepakke fire på sine gruppemøter. Utfallet av møtene kan avgjøre om Stortinget ender opp med å utsette hele saken.

Frp ønsker mer konkurranse i jernbanesporet. Partiet har stått i front og kjempet for en jernbanereform som åpner for nettopp det.

Jernbanepakke nummer fire handler både om å sette drift av togstrekninger på anbud og å overføre mer makt over norsk jernbane til EUs organer.

– Det innholdsmessige har ikke vi i Frp store utfordringer med, sier Hoksrud og sikter til anbudene.

Men han innrømmer at den andre siden av pakken volder partiet hodebry.

Frp er blitt et stadig mer EU-kritisk parti de siste årene. I gjeldende partiprogram sier partiet for første gang tydelig nei til norsk EU-medlemskap. En rekke politikere i partiet er også blitt mer og mer kritiske til EØS-avtalen.

Hoksrud: Interessant å høre jusprofessorens syn

Det er juridisk uenighet på høyt nivå om hvor mye makt Norge overfører til EU hvis Stortinget sier ja til jernbanepakken.

• Regjeringen støtter seg til Justisdepartementets lovavdeling. Den mener det er snakk om å overføre myndighet som er «lite inngripende». I så fall kan Stortinget si ja med hjemmel i Grunnlovens paragraf 26.
• Professor Christoffer C. Eriksen er uenig. Han mener det her er snakk om mer enn «lite inngripende» myndighet.

– Det er interessant å få hans syn på saken, sier Hoksrud om Eriksen.

Hoksrud har hatt møter med Eriksen for å få hans juridiske vurderinger. Han har også hatt møter med fagforeningene og Nei til EU.

Hoksrud opplyser at Frp skal ha saken opp på et gruppemøte i neste uke. Men hvor Frp lander, kan han altså ennå ikke si noe om.

Andre opposisjonspartier gir partiet flere valgmuligheter.

SV vil koble inn Høyesterett

SV er enig i den juridiske vurderingen til jusprofessor Eriksen. Partiet mener det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov.

– Dette dreier seg om nasjonale myndigheter skal ha råderett over jernbanen eller om EU skal ha siste ord, sier Arne Nævra.

Han er partiets transportpolitiske talsmann.

SV vil heise saken til Høyesterett, slik at de kan gjøre en juridisk vurdering av saken. Samtidig vil SV sende saken i retur til regjeringen.

Nævra understreker at dersom Frp «mener noe med sin EU-skepsis», bør de si nei til at Stortinget skal behandle saken etter paragraf 26 i Grunnloven.

Ap og «Nei-til EØS-partier» sjelden enige

I utgangspunktet er både Ap, Sp, SV, MDG og Rødt motstandere av å sette togruter på anbud. Alle er også mot det politiske innholdet i jernbanepakken.

– Dette er høyresidens jernbanepolitikk. I hovedsak skal all jernbanetrafikk konkurranseutsettes. Vi er imot det, sier Aps transportpolitiske talsmann, Sverre Myrli.

Ap og «Nei-til-EØS-partier» som Sp, SV og Rødt har pleid å ha ulikt syn på å innlemme omfattende EU-direktiver i norsk lov.

Ap sier sjelden nei. De andre gjør det langt oftere.

Ap: Stortinget har tre valg

Myrli sier at alle er enig om at pakken innebærer en viss myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå (ERA). Men i likhet med Frp har ikke Ap konkludert om hvor «inngripende» de mener denne overføringen av makt er.

Ifølge Myrli har Stortinget nå tre alternativer:

• a) Akseptere lovavdelingens vurdering og behandle saken i høst.
• b) Akseptere professor Cristoffer C. Eriksens vurdering av at det dreier seg om mer enn «lite inngripende» maktoverføring. Stortinget kan da ikke behandle saken uten å bryte Grunnloven.
• c) Innhente Høyesteretts vurdering av forslaget om overføring av myndighet til en organisasjon (EU) som Norge ikke er medlem av.

Etter planen skal Stortinget stemme over saken i midten av november.

Statsråd Hareide anklager Eriksen og stipendiat Nils Gunnar Skretting for «å tåkelegge debatten».

De svarer at de bare påpeker «mangler i den informasjonen som Stortinget har fått av regjeringen og statsråden i en prinsipielt viktig sak om overføring av myndighet direkte til EUs organer.»

De viser også til «at det var uriktig av Hareide å si til Stortinget at EU-kommisjonen ikke får myndighet ved innlemmelse av jernbanepakken i EØS-avtalen.»

– Vi har satt oss grundig inn i de aktuelle reglene i saken, den informasjon departementet har lagt frem for Stortinget og tolkningsuttalelsen fra lovavdelingen. Våre innlegg er ikke mangelfulle, de peker på mangler i den informasjonen som er fremlagt for Stortinget.

– Å peke på mangler i den informasjon Stortinget har fått er ingen tåkelegging av debatten, snarere tvert imot, svarer de.