Politikk

Høyres programkomité taus om hvorvidt syke skal få mindre eller arbeidsledige mer

Syke som ikke kan jobbe, får mer utbetalt enn arbeidsledige. Nå vurderer Høyre én felles ordning for begge grupper – uten å si hvem som vil vinne og tape.

Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup presenterte onsdag utkast til nytt stortingsprogram for Høyre.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

I dag er det slik at dersom man mister jobben, får man 62,4 prosent av tidligere inntekt i dagpenger.

Blir man syk og får nedsatt arbeidsevne, får man først 100 prosent i sykepenger og deretter som «langtidssyk» arbeidsavklaringspenger. De utgjør 66 prosent av tidligere inntekt – men ingen får mindre enn ca. 185.100 kroner.

Med andre ord er det økonomisk gunstigere å være uten jobb fordi man er syk, enn fordi man blir arbeidsledig.

Dette vurderer Høyre å gjøre noe med.

Les også

  1. Her kan du lese mer om andre temaer i Høyres nye program: Fedrekvote, heroin og syv andre temaer hvor Høyre er splittet

  2. Høyre dropper karakterer fra 5. klasse

Vil utrede én ordning for begge grupper

I utkast til nytt stortingsprogram viser Høyre at partiet vil «utrede muligheten for en sammenslåing» av disse to ordningene. Forslaget som først ble luftet av Høyres Stefan Heggelund, får nå støtte av en samlet programkomité i Høyre.

Ved utgangen av juni i år mottok 144.800 personer med nedsatt arbeidsevne arbeidsavklaringspenger. På samme tidspunkt mottok ca. halvpartene så mange arbeidsledige dagpenger.

– Har dere mistanke om at en del ledige blir «sykeliggjort»?

– Ja, det er utgangspunktet, sier Torbjørn Røe Isaksen.

«Kunstig skille» mellom ordningene

Han sier arbeidsavklaringspengene i utgangspunktet skulle forhindre at folk gikk direkte over til uføretrygd, men at ordningen likevel er «blitt en blindvei inn i systemet som har én hovedutgang»: permanent uføretrygd.

– Den store faren er selvfølgelig da at du får mange mennesker på arbeidsavklaringspenger som egentlig kunne ha trengt det apparatet vi setter inn overfor folk på arbeidsledighetstrygd, sier han og legger til at dette er tiltak «mer giret på å få deg tilbake i jobb».

– Nettopp det at den ene ytelsen er helsebasert og den andre er basert på at du ikke har jobb, skaper et veldig kunstig skille som gjør at færre kommer ut i jobb, sier han.

Spør om ordningene virker etter hensikten

Røe Isaken understreker at forslaget ikke er ferdig utarbeidet. Det må jobbes videre ikke minst med detaljene.

– Men å se om ulike trygdeordningene faktisk bidrar til det vi ønsker: hjelp og støtte til dem som er for syke til å jobbe, samtidig som vi får dem som ikke er for syke til å jobbe, ut i jobb, er viktig.

Med vilje taus om størrelsen på trygdeytelsene

– Hvem skal da få mindre penger?

– Eller hvem skal få mer? Det sier vi med vilje ikke noe om. Det er altfor tidlig, sier han, men understreker at dette ikke er «noe varsel om å redusere trygdene».

Røe Isaksen sier han ikke tror rene kutt i trygdeordninger automatisk får folk i jobb.

– Det er også mulig å innføre endringer på måter som ikke rammer dem som har ordninger i dag f.eks.

– Å bare la endringer gjelde for nye tilfeller?

– Ja, for eksempel, sier han.

– Betyr det at du ikke utelukker at de som i fremtiden får arbeidsavklaringspenger vil få mindre enn 66 prosent utbetalt?

– Ja, på samme måte som jeg ikke utelukker at de på dagpenger får mer enn ca 62 prosent, sier han.

Les også

Høyres programkomité vil prøve ut gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne

Uføretrygd på kommunebudsjettet?

Høyre foreslår også å innføre forsøk der en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til kommunene og utbetales til de trygdede derfra.

Høyre tror kommunene vil stimulere flere til å jobbe, dersom de får en gulrot: Får de flere i jobb, beholder de den andelen de ellers ville utbetalt ut i trygd.

Les mer om

  1. Uføretrygd
  2. Trygd
  3. Arbeidsledighet
  4. Dagpenger
  5. Torbjørn Røe Isaksen
  6. Høyre (H)
  7. Politikk