Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet. Nå foreslår regjeringen mer hemmelighold.
Regjeringen vil skjule mer av det som skjer i forvaltningen fra offentlighetens søkelys. Dårlig begrunnet og dramatiske konsekvenser, mener flere.
Fredag 31. mars – rett før påskeferien – sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et forslag om endring av offentlighetsloven.
Dette er en lov som gir alle rett til å se dokumenter i offentlig forvaltning. Det er også et krav om at disse skal journalføres.
Det gjør at alle kan følge med på hva slags dokumenter som finnes. Dette kan man for eksempel gjøre på nettjenesten eInnsyn.
Loven har hatt noen unntak. Som at organinterne dokumenterorganinterne dokumenterDokumenter som er utarbeidet av en offentlig virksomhet selv for egen saksforberedelse. Det betyr at det ikke er sendt ut av virksomheten. kan unntas helt eller delvis offentlighet.
Men det har ikke vært lov å unnta disse fra selve journalføringen.
I praksis har derfor allmennheten som hovedregel tilgang til oversikter som gir opplysninger om tittelen på dokumentet, avsender, mottager, journaldato og dokumentdato.
Det gjør at man kan følge med på det som skjer. Dette brukes av mange journalister.
Men det kan det bli slutt på, dersom regjeringen får gjennomslag for sitt forslag.
De ønsker en lovendring som åpner for at dette kan holdes skjult for allmennheten.
Det fører til sterke reaksjoner.
Mener samfunnet vil tape
Kristine Foss er jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund. Hun sier at dersom forvaltningen gis muligheten til å skjerme alt organinternt, vil dette være «ekstremt inngripende».
– Da vil det bli enda vanskeligere å følge med på intern saksbehandling i forvaltningen, fordi det vil bli umulig å se hva som holdes tilbake.
Hun mener at forslaget er stikk i strid med selve formålet med offentlighetsloven.
– Formålet er at samfunnet skal kunne følge med fra et tidlig tidspunkt, mens det ennå er mulig å påvirke en sak.
Ifølge Foss vil samfunnet tape på at en sak først åpnes for offentligheten når den er diskutert ferdig internt.
I Grunnlovens paragraf 100 står det at «alle har rett til innsyn i dokumentene til staten og kommunene».
– Jeg mener det er grunnlag for å spørre om forslaget står seg opp mot Grunnloven, sier hun.
Det trengs ikke mer hemmelighold i forvaltningen
Leder for Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, sier han er sjokkert over regjeringens forslag.
– Går dette gjennom, kan forvaltningen holde tilbake ethvert spor av det de selv definerer som internt i sin saksbehandling, sier han til M24.
– Forslaget har dramatiske konsekvenser for innsynsretten i Norge, fortsetter han.
Regjeringen mener opplysninger kan føre til «oppmerksomhet og debatt»
Dagens situasjon, der det ikke kan gjøres unntak fra innsyn i journalinnføringer, er ifølge departementet uheldig.
De skriver i forslaget at tilgang til opplysningene om dokumentet vil kunne føre til oppmerksomhet og debatt om den pågående interne korrespondansen. Det kan også tenkes å kunne føre til forventninger om et bestemt resultat i saken.
«Dette vil igjen kunne medføre en risiko for at den frie, interne meningsutvekslingen i organet begrenses», skriver departementet.
Foss synes på sin side at forslaget er dårlig begrunnet.
– Jeg kan ikke forstå at det at offentligheten ser at det finnes interne dokumenter, kan skade saken på noen måte.
Hun får støtte fra jusprofessor Hans Petter Graver. I en kronikk i Aftenposten torsdag kaller han regjeringens argumentasjon for «oppsiktsvekkende og svak».
Medieeier saksøker staten for masseovervåking av norske borgere
Regjeringen mener forslaget ikke vil svekke allmennhetens informasjonstilgang. Det understrekes i forslaget at et organ fortsatt vil måtte vurdere merinnsynmerinnsynMeroffentlighet eller merinnsyn er en betegnelse på innsynsrett i dokumenter som i utgangspunktet faller inn under en av unntaksreglene i offentleglova, men der det likevel gir innsyn fordi det finnes tungveiende grunner for offentlighet. på vanlig måte ved forespørsler om innsyn.
Foss er imidlertid ikke overbevist av denne argumentasjonen.
– Selv om det står i forslaget at merinnsyn fortsatt skal vurderes, er erfaringen med forvaltningens praktisering at de ofte holder tilbake mer enn de kan.
Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet
I Arbeiderpartiets partiprogram 2021–2025 står det at partiet vil «understreke at ytringsfrihet sikres ved god tilgang på informasjon, og at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter».
Det står videre at partiet vil «vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven».
Også Senterpartiet har i sitt partiprogram løftet frem åpenhet som viktig. De skriver at de vil «sikre at offentlige prosesser er åpne og gir rom for innsyn».
– Forslaget er jo helt i strid med det, og det regjeringen skriver i Hurdalsplattformen, sier Kristine Foss.
– De har ikke gjort noe i retning av mer åpenhet. Derimot kommer de med et forslag som er helt motsatt, fortsetter hun.
Foss sier at det påståtte målet om mer åpenhet fremstår som tomme ord.
Tron Strand i Pressens offentlighetsutvalg er ikke imponert.
– Dette viser en regjering som går inn for mest mulig hemmelighold. Det norske demokratiet har ingenting å tjene på at offentlige myndigheter skjuler seg bak lukkede dører når de skal arbeide med saker av betydning for landets innbyggere, sier han til M24.
Forslaget er nå på høringhøringHøring er en type ordning for innhenting av synspunkter og opplysninger i forbindelse med behandlingen av saker i offentlig forvaltning og i politiske organer som Stortinget eller kommunestyrer. Høringer gir ofte adgang for berørte parter som for eksempel interesseorganisasjoner til å uttale seg før vedtak fattes. Fristen for å sende inn svar er 5. juli.
