Sp sliter med sin plan for å få ned strømprisen. Årsak? EØS.
Regjeringen har slått fast at den skal sikre «suveren norsk kontroll» på en rekke områder som gjelder strøm og energi. Men ikke prisen.
Før valget i 2021 var Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum klar. Hvis partiet fikk makt i regjering, var det «avgjørende viktig» å ta tilbake kontrollen over kraftpolitikken. Han var også tydelig på en annen ting. Sp ville trekke Norge ut av AcerAcerAcer er et EU-byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene i EU. Stortinget vedtok i 2018 at Norge skulle slutte seg til. Acer skal blant annet legge til rette for utbygging av strøm- og gassnett i Europa og føre tilsyn med energimarkedene. Kritikere her hjemme mener at Norge gir fra seg for mye makt i energipolitikken til EU med å være med i Acer..
Sp fikk sin drømmeregjering sammen med Ap. Den har styrt i 15 måneder. Begge partiene sliter på målingene. Den høye strømprisen får mye av skylden.
I Senterpartiet er mange utålmodige. De vil se mer nasjonal kontroll. Det samme er tonen i deler av Arbeiderpartiet.
«Å ta tilbake kontrollen», var hovedbudskapet til Trond Giske under Nidaros’ årsmøte sist uke.
I julen lanserte Marit Arnstad det som så langt er Senterpartiets mest konkrete forslag. Partiets mektigste politiker på Stortinget vil ha en «to-prismodell».
Prisen skal være lav på forbruk i Norge. Strømmen som selges ut av landet via kabler, skal ha en høyere pris.
Tanken er et eget prisområde der hvor kablene fra utlandet går i land.
Vil trolig ikke hjelpe
Reguleringsmyndigheten for energi sier imidlertid at dette neppe vil hjelpe. De ulike prissonene er laget for å håndtere flaskehalser og fysiske begrensninger i overføringsnettet.
Energiminister Terje Aasland (Ap) sier seg enig.
– Å sette et eget prisområde rundt et kabelpunkt, som noen har ivret for, har ingen virkning, sier han til Aftenposten.
Skal det ha en effekt, må man enten sette opp en fysisk barriere, eller så må man redusere kapasiteten på kabelen, sier han.
Regjeringen skal nå sette ned et utvalg som skal se på prisdannelsen på strøm.
Utvalget skal, blant mye annet, vurdere hvordan et slikt grep vil påvirke pris og forsyningssikkerhet.
Et annet viktig spørsmål blir: Er det lov å gjøre det?
EØS-forbud
Reguleringsmyndigheten for energi slo i fjor sommer fast at restriksjoner på eksport av strøm i utgangspunktet «er forbudt etter EØS-avtalen».
Unntaket er hvis forsyningssikkerheten er i fare. Regjeringen innførte nylig regler som sier at Norge kan begrense eksporten i slike tilfeller.
Men å redusere eksporten kun for å få ned prisene i Norge?
– Juristene sier at det mest sannsynlig vil være i strid med EØS-avtalen, sier Aasland.
Han peker på et annet poeng:
– Det er viktig at det vi gjør, faktisk virker, sier han.
Han peker på at Norge er helt avhengig av import når det er lite vann i vannmagasinene.
– Stenger vi grensene eller innfører restriksjoner, så kan det komme mottiltak som vil gjøre det vanskelig å importere når det er avgjørende. Det er viktig at vi klarer å balansere dette i det systemet som ligger der, sier han.
Samfunnet vil trenge mye mer ren kraft de neste tiårene. For å nå klimamålene skal mye elektrifiseres. Både behov og marked vil trolig se helt annerledes ut om få år.
– Ønsker vi å lukke Norge
Ap og Sp ble høsten 2021 enige om Hurdalsplattformen. Det er dokumentet regjeringen styrer på.
Der slås det fast at «tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn».
Slik skal det også være i fremtiden, men akkurat nå er det ikke sånn.
Det står mye om strøm og energi i plattformen. Regjeringen vil sikre «suveren norsk kontroll» på en rekke områder.
Energisikkerhet, utbygging av norsk kraft og energimiks, offentlig eierskap og eventuelle nye mellomlandsforbindelser blir nevnt.
Prisen på strøm står det imidlertid ikke noe om.
– Vi kunne valgt å gjøre det, men ønsker vi å gjøre det? Det er jo det store spørsmålet. Ønsker vi å bryte EØS-avtalen? Ønsker vi å lukke Norge i den situasjonen vi er i? Jeg tror ikke det er riktig tilnærming. Vi må finne gode løsninger på de utfordringene som er nå, sier Aasland.
Ikke ut av Acer
Strømprisen i Norge henger tett sammen med prisen på strøm og gass i Europa. Forholdet til Europa er noe av det som virkelig skiller Ap og Sp.
- Sp vil «erstatte EØS-avtalen» med andre avtaler med EU for å sikre norske interesser. De mener EØS «flytter makt og ressurser lenger unna folk».
- Ap skal være et parti som «står klippefast på EØS-avtalen». De mener at EØS-avtalen i sum har tjent Norge godt.
Partiene ble på Hurdal enige om at «EØS-avtalen ligger fast». På flere områder skal imidlertid handlingsrommet i avtalen utnyttes og undersøkes.
Det står ingenting om Acer og det som heter EUs tredje energimarkedspakke i Hurdalsplattformen. Stortinget stemte over den i 2018.
Sp sa klart nei. Ap sa ja, men et stort mindretall i partiet og i fagbevegelsen var imot.
En EU-kilde sa i januar til NTB at det er EUs tredje energimarkedspakke som hindrer Norge i å ha to ulike strømpriser på innenlandsbruk og eksport.
Aasland sier i et skriftlig svar til Stortinget at det er EØS-avtalen som trolig hindrer dette, og at de restriksjonene var der før tredje energimarkedspakke ble vedtatt.