Politikk

Dette kommer Siv Jensen til å snakke om torsdag

Torsdag kommer statsbudsjettet 2018. Finansminister Siv Jensen kommer til å snakke om færre oljekroner og bedre tider i økonomien.

Torsdag er finansminister Siv Jensens store dag. Da legger hun frem statsbudsjettet 2018. Dan P. Neegaard

  • Sigurd Bjørnestad

1. Det går bedre i norsk økonomi

Finansminister Siv Jensen kommer torsdag til å presentere et bilde av norsk økonomi som går stadig bedre i 2018 og 2019.

I et nylig intervju med Aftenposten sa hun at «nedgangsperioden er over». Dette samsvarer med de første 2018-tallene hun la frem i mai.

Det samsvarer også med budskapet i høstens prognoser fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. De er rungende enige om at økonomien er inn i en opptur med bedre vekst i fastlandets økonomi, fallende ledighet og økende vekst i kjøpekraften.

Jensen vil forklare oppturen med høy statlig pengebruk i fire år, oljeinvesteringer som snur til oppgang i stedet for å falle, langvarig lav rente fra Norges Bank, svak kronekurs i mange år og gradvis bedre tider i utlandet.

Les også

Bedre tider for Ola og Kari nordmann – økonomiske utfordringer i kø for den neste regjeringen

2. Det er nødvendig dempe veksten i statsbudsjettet

I forlengelsen av at hun avlyste nedgangsperioden trakk Jensen konsekvensen «at vi tråkker litt mindre hardt på gasspedalen fremover».

Dette betyr at veksten i bruken av oljepenger blir mindre i 2018 enn i årene vi har bak oss.

Noe av begrunnelsen for den sterke veksten i pengebruken har vært nedturen i økonomien. Den startet med at oljeprisene ble mer enn halvert fra sommeren 2014. Når nedturen i fjor snudde til opptur, er det logisk at økningen i pengebruken avtar.

Statsminister Erna Solberg har fulgt opp Jensens signaler med å fortelle Aftenposten at 2018-budsjettets bruk av oljepenger vil ligge under 3 prosent av fondet. Torsdag morgen bekreftes det at tallet er 2.9 prosent.

Kombinasjonen av Oljefondets størrelse nå, Jensens logikk, Solbergs utsagn og et mulig oppjustert anslag på fondets verdi ved inngangen til 2018 peker i retning av at oljepengebruken kan øke med drøyt halvparten av det som har vært vanlig.

Statsminister Erna Solberg lover å bruke under 3 prosent av Oljefondet på statsbudsjettet 2018. Marit Hommedal / NTB scanpix

Det vanlige de siste årene har vært drøyt 20 milliarder kroner ekstra hvert år. For 2018 kan det dermed ligge an til i overkant av 10 milliarder ekstra oljekroner.

Omtrent hver syvende krone på offentlige budsjetter blir i år hentet fra Oljefondet. Mye i Norge ville vært annerledes uten de oppsparte pengene i fondet.

Les også

Hun lover rekordhøye skattekutt samtidig som hun må bremse oljepengebruken kraftig

Les også

Det er ikke behov for å redusere bruken av oljeinntekter | Siv Jensen

3. Det blir skattelettelser også i 2018

I gjennomsnitt over sine fire år ga Regjeringen netto 5,5 milliarder kroner i skatte- og avgiftslettelser pr. år, regnet i 2017-kroner

Neste år skal Stortingets skatteforlik fra 2016 fullføres. Det viktigste som gjenstår er å repetere to skattekutt som ble gjort i 2017:

  • senke skatten på overskudd i bedriftene med 1 prosentenhet
  • øke verdsettingsrabatten for såkalt arbeidende kapital i formuesskatten med 10 prosentenheter.

Skatten på bedriftenes overskudd skal ned fra 24 i år til 23 prosent neste år. En slik prosentenhet kutter skatten med noe under 3 milliarder kroner.

Bedriftene kan vente seg skattelettelser også i 2018. Gorm Kallestad / NTB scanpix

For å unngå massive tilpasninger må også skattesatsen på nettoinntekten (alminnelig inntekt) til personer settes ned til 23 prosent. Men i 2017 hentet Regjeringen inn omtrent tre fjerdedeler av dette med å øke den såkalte trinnskatten på brutto inntekt for personer. Dette gjorde at personer fikk omtrent like store skattekutt som bedriftene.

Også i år vil nok Jensen hente inn mye av lettelsen i skatten på nettoinntekten ved å øke skatten på bruttoinntekten. Noe annet blir for dyrt for henne.

Å øke rabatten for arbeidende kapital i formuesskatten med 10 prosentenheter kostet 500 millioner kroner i 2017. Anslaget for neste år vil trolig være i samme størrelsesorden.

Bare denne fullføringen av skattereformen bringer skattekuttene opp rundt gjennomsnittet for de siste fire årene.

Men det blir ikke sluttregningen. Som alltid vil det kom en rekke andre forslag til endringer opp og ned i skatter og avgifter.

Nav fordeler mange hundre milliarder av pengene på statsbudsjettet. Morten Holm / NTB scanpix

4. Folketrygden spiser av budsjettet

Utgiftsveksten i folketrygden fortsetter jevnt som en klokke i takt med endringene i befolkningen og gjeldende regler for trygder og pensjoner.

I det forrige statsbudsjettet anslo Finansdepartementet utgiftsveksten i folketrygden til knapt 10 milliarder kroner i 2018, regnet i faste 2017-kroner.

Alderspensjonen står for rundt to tredjedeler av denne økningen.

I tillegg har Jensen og Solberg sendt ut signaler om at langtidsplaner for samferdsel og forsvaret vil kreve ekstra penger. Flere eldre vil bidra til økte utgifter i helse og omsorg.

Andre formål må kjempe om det som er igjen.

  1. Les også

    Regjeringens pengebruk har svekket vår evne til å betale for fremtidens velferd | Marianne Marthinsen

  2. Les også

    Toppøkonomens skrekkscenario: Politikere som dropper tøffe reformer og begynner å spise av Oljefondet

  3. Les også

    Det enkle livet i regjering går mot slutten | Trine Eilertsen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2018
  2. Siv Jensen
  3. Økonomi
  4. Norges Bank
  5. Oljepenger

Statsbudsjettet 2018

  1. POLITIKK

    Her er endringene i kulturbudsjettet

  2. NORGE

    De borgerlige er enige om nytt statsbudsjett. Vraker Tesla-avgiften og innfører lærernorm.

  3. DEBATT

    Å prioritere knappe ressurser er noe av det vanskeligste vi gjør

  4. DEBATT

    Kjære høyrepolitiker. Vil du passe det pleietrengende barnet mitt hvis jeg må på jobb?

  5. DEBATT

    Patetisk å beskylde noen for å angripe de svakeste — når velferdsordningen er mer enn doblet

  6. ØKONOMI

    Bilavgiftene har sunket 25 milliarder kroner på ti år