Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene

Arbeiderpartiet mener regjeringen øker de økonomiske forskjellene i landet. Men gjør den det?

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre har gjort økende forskjeller i Norge til et sentralt tema i valgkampen, og bruker hver anledning til å kritisere Regjeringen for å føre en politikk som øker forskjellene.

«Valget til høsten er et veivalg. Men også et verdivalg. På den ene siden Frp og Høyre som øker forskjellene, og som i beste fall ikke vil «politisere» forskjeller. På den andre siden vår bevegelse som er dypt urolige over at sprekkene også i vårt land får vokse til dype kløfter,» sa Jonas Gahr Støre i sin tale til landsmøtet tidligere i vår.

Ap-nestleder Trond Giske gikk i Politisk kvarter på P2 før sommeren så langt som til å si at Regjeringen ønsker økte økonomiske forskjeller.

Når man snakker om økte forskjeller, snakker man som regel om økte økonomiske forskjeller i samfunnet - at inntektsgapet mellom fattige og rike øker. Men Arbeiderpartiet inkluderer også en hel del andre faktorer i begrepet:

«...mellom fattig og rik, mellom by og land, mellom de med og uten jobb, mellom kvinner og menn, mellom skeive og streite, mellom nye og gamle nordmenn,» som Støre sa i landsmøtetalen.

Vi vil i denne faktasjekken begrense oss til å sjekke hvordan det står til med fordelingen av inntektene i Norge. Øker inntektsforskjellene - og øker de egentlig mer med Solberg-regjeringen enn under de rød-grønne?

Gini viser økning..

Det vanligste måten å måle inntektsulikhet på, er ved se på den såkalte Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten har verdien 0 når alle har lik inntekt, og 1 når all inntekt havner hos én person. Jo lavere verdi den har, jo større likhet er det i fordelingen av inntektene. Når Gini-koeffisienten øker, betyr det at inntektsforskjellene øker.

Med i inntektsberegningene for Gini er alle typer inntekter, for eksempel lønn, pensjoner og andre overføringer fra staten, renteinntekter og andre kapitalinntekter. Skatten er trukket fra.

Etter at Solberg-regjeringen overtok i 2013, har Gini-indeksen økt fra 0,241 til 0,263 i 2015, som er det siste året SSB har beregninger for.

Dermed har Støre, Giske og andre som påpeker dette rett når de sier at forskjellene øker under Solbergs regjering, målt i Gini-indeksen.

• Gapet mellom de som tjener mest og de som tjener minst, øker. Ådne Cappelen i SSB har to forklaringer på hvorfor.

Men hvordan var egentlig utviklingen under den rødgrønne regjeringen? De rødgrønne overtok i 2005, men dette året var fordelingstallene og Gini svært påvirket av at folk med de høyeste inntektene tok store utbytter fra bedriftene på grunn av endringer i skattereglene fra 2006, og Gini sier derfor lite om den underliggende utviklingen.

I 2007 var Gini 0,244. Da de rødgrønne mistet makten i 2013, hadde Gini-indeksen falt til 0,241.

• Holder de ord? Slik gikk det med Solberg-regjeringens løfter
• Ikke bestemt deg ennå? Prøv Aftenpostens valgomat

..men den har sine svakheter

Selv om Gini er det beste målet for inntektsforskjeller, er det fortsatt svakheter ved beregningene, påpeker forsker Rolf Aaberge ved Statistisk Sentralbyrå, som gjør beregningene av Gini i Norge.

Blant annet tas ikke verdien av offentlige tjenester med i beregningene. Flere av disse, som barnehage og SFO, er gratis eller billigere for dem med lavest inntekt, noe som gjør at de har en inntektsutjevnende effekt.

Den største svakheten er at endringer i skattesystemet gir store utslag på tallene. Mye av den kraftige økningen på begynnelsen av 2000-tallet kan for eksempel forklares med at det ble innført økt skatt på store aksjeutbytter i 2006. Det gjorde at mange aksjeeiere tok ut store utbytter i årene før reglene ble endret, og betydelig mindre i årene etter.

– Vi har sett mye skattetilpasning på 2000-tallet, som gjør det vanskelig å sammenligne de ulike periodene. Man kan si at ulikhetene har økt jevnt og trutt, men ikke at de har økt mer nå enn de har gjort tidligere, sier Aaberge.

Aaberge og kollegene ved SSB holder nå på med et arbeid som skal justere for endringer i skattesystemet og inkludere effekten av offentlige tjenester.

– Når vi er ferdig med den jobben, har vi et bedre grunnlag for å svare på spørsmålet om ulikheten har økt mer eller mindre i siste fireårsperiode enn i de to foregående fireårsperiodene. Inntil vi har gjort det må en nok nøye seg med å slå fast at ulikheten har økt jevnt og trutt fra 1980 og frem til i dag, sier han.

Andre mål viser samme trend

Andre mål på inntektsulikheten viser omtrent samme trend som Gini-indeksen.

Den øveste linjen i grafen over, S80/S20, sammenligner inntektene til de 20 prosentene i landet som har høyest inntekt, med inntektene til de 20 prosentene med lavest inntekt. Også denne målemetoden viser store utslag i perioden før skattereglene for utbytte ble endret, og har økt svakt fra 3,4 til 3,8 under årene med blåblå regjering. I årene 2006–2013 økte den fra 3,3 til 3,4.

Et annet mål, P90/P10, måler inntektsforskjellene mellom akkurat personen som har høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, med den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Denne målemetoden påvirkes ikke av om de aller rikeste tjener enda mer, eller om de aller fattigste blir enda fattigere. Derfor har den også mindre utslag. Også denne har økt svakt både gjennom de rødgrønnes regjeringstid, og under Høyre/Frp-regjeringen.

Alle tre målene indikerer altså at forskjellene har økt under Solbergs regjering, og at de ser ut til å øke noe mer enn under de rødgrønne.

Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsens mener:

Påstanden er at Høyre og Frp øker forskjellene. Det utløser to spørsmål. Det første er om forskjellene øker, det andre er om eventuelle økninger kan tilskrives Høyre og Frp.

De ulike måleindikatorene som brukes, trekker i retning av at forskjellene har økt jevnt og trutt siden 1980-tallet, også under Solberg-regjeringen. Gini-koeffisienten er et vanlig brukt mål for ulikhet, og den har økt. SSB-forskerne trekker frem svakheter ved måleindikatoren som hører med i vurderingen.

Svaret på det andre spørsmålet er, om utviklingen skyldes Høyres og Frps politikk, er vanskelig å svare på. Det vi har sett, er at endringer i skattesystemet er det som først og fremst forklarer hopp i ulikhet fra et år til et annet. Slike endringer støttes ofte av et bredt, politisk flertall.

Men det mest krevende i en slik vurdering, er at ulikhet påvirkes av politiske vedtak som får konsekvenser etter flere år. Skolepolitikk er et eksempel. Dermed kan økt ulikhet i en periode skyldes politikk fra foregående periode, og omvendt.

Med de indikatorene vi har i dag, er det ikke mulig å slå fast at forskjellene har økt mer under Høyre/Frp-regjeringen enn under den rødgrønne regjeringen som følge av Høyre/Frp-regjeringens politikk.

Les flere faktasjekker:

• Grande mener Lysbakken tar feil om lønnsforskjeller. Hvem har rett?
• MDG mener Høyre bruker manipulerte tall fra oljelobbyen. Stemmer det?