Politikk

Tusenvis av sykehjemsplasser forfaller. Kommuner anklages for bevisst nedprioritering av vedlikehold.

Før eldrebølgen slår til for fullt, sliter kommunene med gamle sykehjem og omsorgsboliger som kan koste anslagsvis 37 milliarder kroner å oppgradere.

Heldigvis er ikke dette en korridor de demensrammede oppholder seg i, men personalet bruker denne gangen i skjermet avdeling på Lambertseter Alders- og sykehjem.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Den dusjen kan ikke brukes, forklarer Camilla Marie Andersen. Hun er daglig leder på Lambertseter Alders- og sykehjem i Oslo.

Nå står hun inne på det knøttlille badet til Anna Sofie Dahl, som bor i den gamle aldershjemsfløyen på institusjonen.

Dahl, som er fornøyd etter akkurat å ha fått håret klippet, setter seg for å spise på fellesrommet, mens Andersen viser frem baderommet hennes. Etter å ha gått gjennom den smale døråpningen som ingen rullestol kan passere, viser hun frem vasken, toalettet og altså den ubrukelige dusjen.

Det er ikke plass til rullestol på dette badet, og dusjen kan ikke brukes.
Her brukes ikke badekaret, men dusjstolen ved siden av det.

Beboerne kan ikke dusje på eget bad av frykt for vannskader. Når Dahl skal dusje, må hun ut i den trange korridoren og inn på fellesbadet. Der troner et forhistorisk badekar midt i rommet. Det brukes heller ikke lenger, men ved siden av badekaret står det en dusjstol de eldre kan benytte når de vil ta en dusj.

Det er ingen romslig korridor i den førti år gamle aldershjemfløyen på Lambertseter Alders- og sykehjem. Camilla Marie Andersen (f.v.) og beboer Anna Sofie Dahl.

Vedlikeholdsetterslep på 37 milliarder kroner

Den førti år gamle fløyen på sykehjemmet er ett av mange eksempler på utdaterte bygg som huser landets eldre.

For første gang er det foretatt en uavhengig kartlegging av den bygningsmessige tilstanden til alle landets eldre sykehjem og døgnbemannede omsorgsboliger.

Kartleggingen, som er foretatt av Rambøll på oppdrag fra KS og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, avdekker en rekke urovekkende forhold om forfall.

Landets kommunepolitikere har en stor regning i vente: 37 milliarder kroner.

Dype riper preger deler av gulvet på kjøkkenet i skjermet avdeling.

Trives – tross synlig slitasje og dårlig luft

At det er maur i veggene i aldersfløyen behøver ikke påvirke beboernes trivsel. De Aftenposten møter, gir uttrykk for at de har det godt på hjemmet. Men noen besøkende gir ifølge daglig leder uttrykk for misnøye med den bygningsmessige standarden, spesielt de som besøker den skjermede enheten for demensrammede som ligger et stykke unna hovedbygget.

Innenfor dørene der er luften merkbart klam og varm på grunn av ekstremt dårlig ventilasjonsanlegg. Belysning i gangene er svak, og ingen seng får plass i heisen mellom etasjene. Pasientsignalanlegget er dessuten så gammelt at det er umulig å koble til moderne utstyr som f.eks. sensormatter som kan varsle ansatte dersom en pasient med demens har forlatt sengen midt på natten.

De viktigste funnene

Rambøll har henvendt seg til alle landets kommuner og fått svar fra drøyt halvparten. Med dette utgangspunktet er beregningene foretatt. I tillegg har de foretatt noen dybdeintervjuer for å få forklaringer om bl.a. årsaken til forfallet.

Det er bare bygg oppført før 1998 som er kartlagt. Dette året ble en handlingsplan for eldreomsorgen startet opp. Bygg som er oppført etter den tid har KS og Husbanken forholdsvis god oversikt over.

Seks hovedkonklusjoner:

  1. Drøyt halvparten av de 13.300 heldøgns omsorgsboligene og 24.000 institusjonsplassene som er bygget før 1998 er i brukbar tilstand.
  2. Resten må gjennomgå store oppgraderinger eller saneres. Pris: ca. omtrent 37 milliarder kroner eks. moms.
  3. Rambøll anslår at 3500 omsorgsboliger og 4550 sykehjemsplasser må saneres og erstattes av nybygg i løpet av de neste ti årene.
  4. Vedlikeholdet er mangelfullt og i noen kommuner helt fraværende. Dette skyldes ikke bare knappe ressurser, men noen steder også bevisst nedprioritering bl.a. fordi den statlige støtteordningen tilsier at det lønner seg å bygge nytt.
  5. Praksisen i flere kommuner er derfor å spare penger gjennom å begrense vedlikeholdet og bruke bygningen til den må rives, for deretter å bygge nytt.
  6. Det er oftest langt mer kostnadskrevende å benytte en 30 gammel bygning enn en ny. Årsak: endrede brukerbehov og nye omsorgsfilosofier.

Disse beregningen er gjort med utgangspunkt i hva det er realistisk å rehabilitere når man oppgrader til et funksjonelt nivå, men likevel ikke til et nivå i tråd med alle dagens krav og standarder for nybygg. I tillegg inkluderer beregningen hva det vil koste å erstatte saneringsmodne bygg.

Rambøll antyder at de ikke har fått kartlagt alle bygg, og at regningen kan være høyere.

Daglig leder Camilla Marie Andersen står i en heis på skjermet avdeling. Der er det ikke er mulig å få inn en seng.

Storbyene – ikke verst i klassen

– Vi prøver å lappe på det vi har. Men beboerne skal flyttes i 2020. Derfor gjøres det minimalt med vedlikehold, forklarer Camilla Marie Andersen på Lambertseter.

Hun er ansatt i Aleris Omsorg som driver hjemmet.

Bygget, som skal rives og erstattes av nybygg på samme tomt, eies av Omsorgsbygg. Der bekrefter kommunikasjonssjef Marte Svenneby at det kun er vedlikehold som er nødvendig for å opprettholde driften som utføres i bygningsmassen på Lambertseter.

– Det ville vært dårlig samfunnsøkonomi å investere i bygg som man har vedtatt skal rives, sier hun.

Ifølge rapporten er ikke de største bykommunene blant de verste når det gjelder å neglisjere vedlikehold. Det skyldes bl.a. deres behov for midlertidige løsninger når det på grunn av tomtemangel må bygges nytt på samme tomt.

  • Ap mener Regjeringen er på blindspor i eldreomsorgen og foretar feil prioriteringer.
  • Høie beskylder Ap for å være virkelighetsfjernt.

Ber kommunene skjerpe seg

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener kommunene selv har et ansvar for den situasjonen de har havnet i.

– Slik kan vi ikke ha det lenger. Kommunene må faktisk ta et ansvar for å vedlikeholde byggene sine, sier statsråden.

Han minner om at vedlikehold av bygg er en kommunal oppgave og reagerer på rapportens funn om nedprioritering av vedlikehold.

– Noen har bevisst latt være ta vare på byggene slik at omfattende rehabilitering blir svaret. Dermed har de også kommet i en situasjon der de får den gunstige statlige investeringsstøtten, sier han.

Legger om tilskudd

Høie ble kraftig kritisert da han foreslo å målrette det statlige tilskuddet slik at det fra 2019 bare skulle gis støtte til rehabilitering og nybygg som bidrar til flere heldøgnsplasser i kommunen. I statsbudsjettet for i år forlenget han fristen til 2021.

Han mener rapporten viser at kommunene må få fortgang i opprustningen av eldre bygg og at det er nødvendig å sette en frist for hvor lenge kommunene kan bruke den gunstige statlige støtteordningen til rehabilitering.

– Vi må sikre oss at kommunene har kapasitet til det neste store løftet. Etter 2021 må vi konsentrere innsatsen mot å utvide kapasiteten. Da kommer økningen i antall eldre. Nå har kommunene hatt nesten 20 år på seg til å rehabilitere og bygge om til moderne standard, sier han.

På spørsmål om han ikke risikerer at kommunene ikke klarer jobben innen den nye fristen, og at det derfor kan bli en nedgang i antall plasser, understreker han at Regjeringen nå tar halve regningen pluss momskompensasjon.

Han anbefaler kommunene å benytte seg av ordningen så lenge de kan for å få fortgang i rehabiliteringen.

– Nå vet de at de har en tidsfrist. Jeg håper det bidrar til at de ser at de faktisk må ta vare på de store samfunnsinvesteringene, sier han og viser til at staten allerede har vært med på å ruste opp halvparten av bygningsmassen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie anbefaler kommunene om å få fortgang i vedlikeholdet av gamle bygg for deretter å satse på utbygging av kapasiteten.

KS frykter tiden blir for knapp

Direktør Helge Eide i KS innrømmer at tilskuddsordningen kan ha bidratt til at kommuner har minimert vedlikeholdet for å kunne bygge om og bygge nytt med statlig investeringstilskudd. Men han mener rapporten underbygger at fristen Høie har satt for når støtten legges om, er for knapp, siden det er så mye som må utbedres.

– 2021 er i overkant tidlig. Fristen er en politisk beslutning. Den bør man se på med et kritisk blikk, sier han.

KS motsetter seg ikke at investeringstilskuddet etterhvert kun går til bygging som øker kapasiteten, men anbefaler altså Stortinget å gi kommunene mer til opprusting av de eldre byggene.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Sykehjem
  2. Bent Høie
  3. Eldre
  4. Politikk
  5. Samfunnsøkonomi