Politikk

NHO legger opp til nulloppgjør. Men sykepleiere ønsker eget koronatillegg.

NHO sier nei til alle lønnstillegg i år. Hverken NHO eller Fellesforbundets leder Jørn Eggum aksepterer større tillegg til sykepleierne.

NHO sikter mot 0-oppgjør i år. Fra venstre: Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO-sjef Ole Erik Almlid og arbeidslivsdirektør Nina Melsom. Dan P. Neegaard

  • Thomas Spence

Fredag formiddag vedtok representantskapet i NHO, landets største arbeidsgiverorganisasjon, nye retningslinjer for årets tariffoppgjør.

– Situasjonen er helt annerledes enn det som lå til grunn da representantskapet hadde møte i mars. Tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi er uten sidestykke i nyere tid, sier NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

Ifølge TV 2 vil ikke NHO gi en eneste krone i sentrale lønnstillegg i år.

Norsk og internasjonal økonomi var helt annerledes og sterk i mars. Da vedtok NHO at lønnsutviklingen i Norge bør være lik eller lavere enn i våre konkurrentland.

Tre måneder senere skriver Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) at « ... utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig.»

«Dette skyldes i hovedsak nedstengningen av økonomisk virksomhet, adferdsendringer som følge av smitteforløpet, lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris», heter det.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum svarer at «vi ser at økonomien er annerledes enn i februar.»

– Samtidig er kravene om å sikre kjøpekraften for alle LOs medlemmer, og mest til de lavtlønte i solidaritet, alvorlig ment. Vi kommer til å klare det. Vi snakker ikke om tillegg på 3–4 prosent.

– Vi kommer ikke til å stå med luen i hånden. Det er rom for tillegg mange steder, sier Eggum.

Diskuterte lønnslov

  • Les også: LO nevnte ikke lønnstillegg med ett ord

Givergleden hos arbeidsgiverne er justert ned i takt med at BNP i Fastlands-Norge forventes å falle 3–4 prosent i år, ifølge SSB.

Etter det Aftenposten kjenner til, har til og med bruk av lønnslov vært diskutert internt i NHO. Men forslaget er lagt bort.

Brundtland-regjeringen fremmet forslag om en lønnslov våren 1988. Loven fastslo hvor mye det midlertidig skulle gis i lønnsøkning og aksjeutbytte. Dermed ble forhandlingsretten kraftig innskrenket.

I stedet går det i retning av at NHO avviser sentrale lønnstillegg og i de fleste tilfeller også lokale tillegg. Med andre ord et nulloppgjør.

Nulloppgjør betyr ikke at lønnstagerne ikke får lønnsvekst i 2020:

TBU har beregnet overhenget til 1,2 prosent for industriarbeidere. Overheng uttrykker årslønnsveksten fra ett år til det neste dersom det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Det er altså lønnsøkning arbeidstagerne får selv uten tillegg i 2020.

Og når prisveksten samtidig anslås til kun 1,2 prosent, betyr det uendret kjøpekraft for de fleste, selv uten tillegg i år.

– Selv i et så vanskelig år som nå, ser det ut til at kjøpekraften vil holde seg, sier sjeføkonom Øystein Dørum til NHOs hjemmeside.

– Frontfagene må sette rammen

Først ut i årets oppgjør er Fellesforbundet, LOs største i privat sektor, og Norsk Industri. Én ting er de enige om før forhandlingene starter 3. august: Ansatte i offentlig sektor må ikke få større tillegg enn privat sektor i oppgjørene som følger utover høsten.

– Fellesforbundet kommer ikke til å akseptere at noen bryter ut og ikke forholder seg til rammen, sier Eggum.

Han berømmer sykepleierne for at de i «en nasjonal krise har stått på natt og dag og gjort en heroisk innsats for å redde liv.»

– Men selv om de har gjort det godt i år, kan vi ikke fravike frontfagsmodellen som har tjent Norge godt i mange år. At vi som konkurrerer med utlandet går i front, vil på sikt tjene alle. Det er dette som gjør at Norge har et godt partssamarbeid, sier Eggum.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, sier at kravene vedtas i august. Men hun føler seg ikke bundet av Fellesforbundets ramme.

– Det er en klar forventning blant medlemmene om å bli anerkjent for den kritiske funksjonen man har. Det er urovekkende mange som vurderer å slutte, vi mangler 6000 sykepleiere og det forverres årlig, sier hun.

– Vil dere følge frontfagsmodellen?

– Modellen er ikke noe problem i seg selv. Den legger opp til at man kan prioritere grupper der det er nødvendig.

– Når det er sagt, er vi opptatt av balansen mellom privat næringsliv og offentlig sektor. Det er viktig at også privat næringsliv ser behovet for å prioritere helsetjenester og sykepleiere, også med tanke på lønn. For lønn rekrutterer og bidrar til å beholde folk i yrket.

Åpner for koronatillegg

– Er sykepleierne berettiget til et eget koronatillegg?

– Det ligger der som en mulighet. Mange medlemmer etterspør det. De har hatt økt risiko og belastning. Myndighetene har et samfunnsansvar for både å sikre befolkningen helsetjenester, og bidra til et sunt næringsliv, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. Fellesforbundet
  3. NHO

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Korona utsatte lønnsoppgjøret: LOs lønnsgeneral nevnte ikke økt kjøpekraft med ett ord

  2. ØKONOMI

    Fellesforbundet kritiserte Tangen: Har selv millioner i Tangen-fond

  3. ØKONOMI

    2013–2023 blir et tapt tiår for norske lønnstagere. Kan få null vekst i kjøpekraften.

  4. POLITIKK

    Har vært permittert i to måneder – mener offentlig ansatte på hjemmekontor slipper unna «dugnaden»

  5. ØKONOMI

    Nå gjør flere som Morten Edvardsen Nilsen (27): Slo egen arbeidsgiver konkurs

  6. OSLOBY

    «Tømmer kontoen» for å unngå budsjettkutt som svir