Politikk

- Jeg føler vi er med på et nytt industrieventyr

Statoil satser på flytende vind for fremtiden. Og mens Norge nøler fordi vi har for mye kraft, setter Storbritannia inn støtet.

George Oftedal og Trine Ulla følger nøye med på vindstyrkene utenfor Karmøy. Den flytende vindmøllen "Hywind" produserer strøm til årsforbruk for 500 husstander. Statoil tror flytende vind er det neste industrieventyret. Stein J Bjørge

  • Marie Melgård

Bak en låst dør på Statoils nye kontorer på Fornebu sitter Georg Oftedal og studerer fargerike grafer på to tv-skjermer.

— Nå er blåser det 5,4 meter i sekundet, og vindmøllen produserer 350 kilowatt, sier Oftedal og peker på en grønn, ensom flekk utenfor kysten av Karmøy.

Flekken er verdens første flytende vindmølle, «Hywind».

Flytende vind er et av Statoils satsingsprosjekt for fremtiden.

— Statoil kommer til å produsere olje og gass i overskuelig fremtid. Men vi har en strategi om å satse mer på fornybar energi der vi kan bruke vår kompetanse og skape vekstmuligheter, og vi satser på offshore vind og karbonfangst- og lagring. Vi har sett at vi kan gjøre en forskjell innen flytende vind med vår sterke offshore-kompetanse, sier Trine Ulla, leder for forretningsutvikling for flytende vind i Statoil.

Flere forskere Aftenposten har snakket med, etterlyser at Norge starter en omstilling til en tid hvor oljen tar slutt.

Nytt industrieventyr

Det som skiller denne vindmøllen fra andre er at den ikke står plantet på havets bunn.

Den er flytende, bare forankret i tre punkter på 200 meters dyp.

Det gir den flere fordeler: Vindmøllen kan sammenstilles ved land, og fraktes ut til havs hvor den festes til ankere. Det er raskere og mindre risikofylt enn hvis du gjør hele monteringen ute i havet. Dessuten kan man plassere den lenger ut på havet hvor det er mer vind.

På ett år produserer vindmøllen på Vestlandet energi tilsvarende ett års forbruk for 500 norske husstander.

Neste generasjon vindmølle skal kunne produsere nok til 1000 husstander. En hel park av flytende vindmøller vil trolig produsere like mye energi som et standard gasskraftverk.

Denne vindmøllen er flytende, bare forankret i tre punkter på 200 meters dyp. Hywind er Statoils store fremtidssatsning. Statoil

– Jeg føler vi er med på et nytt industrieventyr, sier Ulla.

Statoils neste mål er å etablere en testpark med fire-fem Hywind-turbiner utenfor kysten av Skottland, Japan eller USA.

Dette for å finne ut hvor lønnsomt flytende vind kan bli, og for å redusere kostnader. Så vil neste mål igjen være å se om det er mulig å få store flytende parker fra 2020–2025.

Men det blir nok ikke i Norge.

Her er sakene Aftenpostens lesere ønsker at vi skriver om.

Storbritannia satser — Norge forsynt

Fellesnevneren for Storbritannia og Japan er at de omstiller seg og ønsker mer egenforsyning av energi:

Storbritannia har satt seg som mål å kutte ned og erstatte kullproduksjonen sin. Etter Fukosima-ulykken har Japan stengt ned sin viktigste energikilde, atomkraftverkene, og har ingen egen forsyning av energi.

– Skulle dere ønske Norge var like ambisiøse?

– Norge er godt forsynt med fornybar energi igjennom vannkraft, derfor er det forståelig at man ikke satser like ambisiøst på havvindenergi som i Storbritannia, sier Ulla.

Mens Norge har et teknologinøytralt subsidiesystem, satser Storbritannia særlig på offshore vind igjennom flere støtte- og subsidieordninger.

For hver kilowatt time elektrisitet produsert fra vindmøllene, får Statoil en sum tilbake.

– I Storbritannia er det et større marked, og de har ikke så store reserver av olje og gass lengre. De vil være mer selvforsynte på energi, og har behov for å fornye energiparken sin, sier Ulla.

– Hvorfor er vi ikke like ambisiøse i Norge?

– Norge er ikke i den situasjonen at vi trenger ny energiforsyning nå. Men blir det annerledes, vil Statoil også vurdere utviklingsprosjekter i Norge.

Som olje for 40 år siden

Statoil tror vindkraftindustrien til havs er der oljeindustrien var for 40 år siden.

— Vindkraft til havs har et stort potensial, men teknologien må utvikles og det må bli vesentlig billigere. Jeg har stor tro på at bransjen skal få ned kostnadene slik at det er mulig gjøre vindkraft levedyktig uten subsidier, og at vi kan lage store effektive anlegg.

- Hvor viktig er det at vindkraft er mer klimavennlig enn olje og gass?

- Vi er opptatt av å drive på en bærekraftig måte på all vår virksomhet. Men vi er også opptatt av å være lønnsomme. Vi har en kommersiell holdning til det og vil bidra der vi kan skape vekst og muligheter.

  1. Les også

    – Det er vanskelig å kickstarte andre næringer når oljen tar slutt

  2. Les også

    Velgerne vender blikket mot verden

  3. Les også

    Hvilken vei skal Norge ta?

  4. Les også

    Norge etter oljen, klimaendringer og asylpolitikk er viktigste saker

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    De solgte patentet til Hydro for 5000 kr for 15 år siden. Nå skaper ideen deres verdenshistorie.

  2. ØKONOMI

    Statoil skryter av sin grønne satsing – men bruker mer enn 95 prosent av investeringene på olje og gass

  3. ØKONOMI

    Mens andre Statoil-avdelinger har kuttet, har hun nesten doblet staben

  4. ØKONOMI

    Statoil-sjefen: Vil pumpe opp mer olje for å redde klimaet

  5. ØKONOMI

    Vind og gass danker ut skitten kullkraft på britiske kjøkken. Det passer perfekt for Statoil.

  6. ØKONOMI

    De 67 vindmøllene er høyere enn Oslo Plaza. De nye blir dobbelt så store.