Studiesirkler, medlemsmøter og en stor konferanse: Slik skal SV finne ut hva partiet mener om Nato nå.

Nato-motstanderne i SV forbereder seg på å bruke aktivistenes viktigste våpen.

SV-leder Audun Lysbakken er i pappapermisjon, og vil ikke snakke om SVs syn på Nato. Det vil heller ikke fungerende partileder Kirsti Bergstø.

Hvor mange studiesirkler kan man holde i løpet av et år? Spørsmålet er blitt aktuelt i SV.

SV har vedtatt at partiet ønsker seg en nordisk allianse, i stedet for Nato. Det er brått blitt mindre aktuelt. Onsdag morgen leverte Sverige og Finland inn søknad om å bli med i Nato. Dermed er det ingen nordiske land igjen utenfor forsvarsalliansen.

Men partiledelsen har bestemt seg for å løse Nato-problemet først neste vår.

I mellomtiden skal partiet diskutere saken innad. Ledelsen planlegger blant annet en stor, nasjonal konferanse i oktober. Der skal partiets Nato-standpunkt diskuteres. Men saken skal ikke avgjøres før landsmøtet neste år.

Det gir den Nato-kritiske fløyen i partiet god tid.

Selvsikre Nato-motstandere

En rekke kilder i SV tegner det samme bildet: Nato-motstanderne er i klart mindretall blant velgerne. Trolig også blant medlemmene. Men blant aktivistene og tillitsvalgte i partiet er situasjonen stikk motsatt.

Der er den Nato-kritiske fløyen sterk. Og de forbereder seg på å bruke aktivistenes viktigste våpen: Studiesirkler, intern skolering og medlemsmøter om Nato.

Slik skal de vinne diskusjonen som mange ser på som en viktig del av partiets identitet.

Det nordiske alternativet forsvant

Aftenposten har gjentatte ganger forsøkt å få et intervju med fungerende SV-leder Kirsti Bergstø om hva Sverige og Finlands Nato-søknader betyr for SV. Hun har ikke ønsket å snakke om saken.

Utenriks- og forsvarspolitisk talsperson Ingrid Fiskaa har i stedet svart på e-post. Hun skriver at partiet vil ta seg god tid til å finne ut hva SV skal mene nå. Det er allerede i gang, skriver hun.

– Sikkerhetspolitikk er tema i programarbeidet som legges frem i midten av oktober, og det blir tema på en nasjonal konferanse i slutten av oktober. Videre vil det bli foreslått en egen sikkerhetspolitisk uttalelse til landsmøtet, skriver hun.

Ser muligheter for SV-politikk i Nato

Fiskaa er blant de aller tydeligste Nato-motstanderne i SV. Nå åpner hun likevel for at partiet må tenke igjennom standpunktene.

– Når en stormakt invaderer et land i våre nærområder, slik Russland nå har gjort, så er det klart at det har store konsekvenser for europeisk sikkerhet. Det gjør at alle må tenke igjennom den sikkerhetspolitiske situasjonen, skriver hun.

Dersom Sverige og Finland blir med i Nato, gir det også større muligheter for nordisk samarbeid innad i Nato, skriver Fiskaa. Det er en mulighet for SV, mener hun.

– Samarbeidet blir nok enda tettere hvis de også blir medlemmer i samme forsvarsallianse som Norge. Det gir en mulighet for en felles nordisk linje også internt i Nato, skriver Fiskaa.

Hun trekker frem flere saker hun mener SV kan få gjennomslag for, dersom de nordiske landene samarbeider mer. Det dreier seg blant annet om nedrustning og «lavspenning i nord», skriver hun.

– SV vil utfordre regjeringen til å ta et slikt initiativ, avslutter Fiskaa.

«En liten revolusjon»

Det ble omtalt som en liten revolusjon i partiet, da Oslo SV 6. mars i år gikk inn skrote SVs Nato-motstand.

SV må «vurdere sin sikkerhets- og alliansepolitikk på nytt», het det i vedtaket. Lokallaget ba partiet om å legge opp til en «bred debatt» om spørsmålet.

Jobben gikk til nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

9. mars i år sa han til VG at han «står ennå last og brast ved SVs ønske om å bevege seg ut av Nato». Men Fylkesnes sa også at han «er selv genuint nysgjerrig på hva jeg ender på i denne diskusjonen».

Han har ikke besvart Aftenpostens henvendelser i denne saken.