Politikk

Norge har bedt Hellas ta tilbake 917 flyktninger

I perioden 2017–2020 har Norge anmodet Hellas om å ta tilbake 917 flyktninger. Hellas har akseptert å ta tilbake bare 24 av dem.

  • Thomas Spence

Flyktninger fra Moria protesterer mot dårlige forhold. Politi med hjelmer og skjold prøver å jage dem tilbake til Moria-leiren. Foto: Espedal, Jan Tomas

I årene 2017 −2020 har Norge bedt om å få returnere 47, 545, 305 og hittil i år 74 personer som først kom til Europa via Hellas.

Bare 3 av de 24 personene Hellas har bare akseptert å ta imot, er returnert, skriver Utlendingsdirektoratet i en e-post.

Samtidig foregår det en hissig debatt i alle EU-land og i den norske regjeringen om og hvor mange enslige, mindreårige man skal ta imot fra greske flyktningleirer.

Flyktninghjelpen reagerer mot Norges tvetydige holdning:

– Selv om Dublin-forordningen åpner for retur til første land man var innom, er dette ingen plikt. Norge bør foreta en rimelighetsvurdering. Det er meningsløst å ta imot asylsøkere med den ene hånden og returnere folk med den andre, sier senior rådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Han minner om at Norge fikk 2305 asylsøkere og Hellas fikk 75.0000 asylsøkere i 2019.

SV har flere ganger fremmet forslag om å stoppe Dublin-returer til Hellas, men er hver gang blitt nedstemt.

– Det er mulig, men ikke et pålegg å sende asylsøkere tilbake. Det sier sitt når Norge, som nesten ikke får en eneste asylsøker, forsøker å presse et land som kneler og er i økonomisk krise, sier Karin Andersen, SVs leder i kommunalkomiteen.

– Norge er opptatt av at Hellas etterlever sine internasjonale forpliktelser, sier statssekretær Hilde Barstad i Justisdepartementet. Foto: Kristiansen Solbjørg

Farlige forhold i mottakene

  • Les også: Slik er livet i Moria-leiren

Under flyktningkrisen i 2015 vedtok Norge å ta imot 1500 asylsøkere fra Hellas og Italia.

Samtidig kom det rapporter om elendige, farlige og tidvis rettsløse forhold i de greske mottakene. Den europeiske menneskerettsdomstolen slo fast at retur til Hellas var et brudd på menneskerettskonvensjonen på grunn av «uakseptable tilstander for asylsøkere».

Det førte til at Norge stanset alle returer til Hellas. Men i 2017 vedtok Justisdepartementet en ny instruks om at det som «hovedregel» skal sendes anmodning om overføring der Hellas er ansvarlig etter Dublin-avtalen.

– Norge bidro til å avlaste Hellas

Pål Nesse mener Norge bidro til en reell avlastning av Hellas i den første perioden etter flyktningkrisen.

– Deretter så vi at Hellas ikke klarer å håndtere flyktningene etter at grensene nordover i Europa ble stengt. Byråkratiet fungerer dårlig, spesielt mellom stat og kommune, og beslutninger tar lang tid.

– Nettopp derfor bør vi være med på et europeisk spleiselag i tråd med flyktningkonvensjonen, sier Nesse.

– Norge er karakterisert som en humanitær stormakt: Er det en dekkende merkelapp på dagens flyktning- og asylpolitikk?

– Nei. Det er en god merkelapp på norsk utenrikspolitikk ellers. Vi mener det svikter på hva vi gjør i Norge: retorisk og i praktisk politikk.

– Dersom vi skal ha legitimitet i den gode humanitære strategien, kan vi ikke ha en helt annen holdning og retorikk på hjemmebane, sier Nesse.

Statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet svarer i en e-post at det er «meget viktig at Dublin-samarbeidet fungerer og at alle medlemslandene oppfyller sine forpliktelser».

– Etter at Dublin-overføringer til Hellas ble stanset i 2011, har man arbeidet kontinuerlig med å styrke det greske asylsystemet, blant annet med EØS-midler, for at det skal bli robust nok til å behandle asylsøkere på en god måte, sier Barstad.

Etter at EU-kommisjonen anbefalte gjenopptagelse av Dublin-overføringer, har Norge «arbeidet med å etablere slikt ansvar overfor Hellas».

– EU-kommisjonen har ikke endret sin anbefaling, og det er heller ikke en situasjon i Hellas nå som tilsier at disse overføringene generelt bør stanses, sier hun.

Er Norge en humanitær stormakt med dagens flyktning- og asylpolitikk?-

– I verden i dag er det et stort antall flyktninger som har et avklart beskyttelsesbehov. De siste fem årene har Norge tatt imot 12.800 overføringsflyktninger. Det er ingen land i Europa som har tatt imot like mange som Norge dersom man sammenligner med folketallet, og bare fire land som har tatt imot flere i absolutte tall, svarer Barstad.

Hun viser for øvrig til at Norge har gitt omfattende bistand til migrasjonshåndteringen i Hellas gjennom blant annet EØS-midler.

– Et sentralt bidrag er etablering av 300 mottaksplasser for mindreårige asylsøkere på fastlandet. Norge har også bidratt med personell og kompetanse gjennom EU-byråene Frontex og EASO, sier hun.

– Vil Norge fortsette å sende personer som ikke får opphold her, tilbake til Hellas?

– Regjeringen fører en restriktiv, ansvarlig og rettssikker innvandringspolitikk innenfor rammene av internasjonale forpliktelser. En rettssikker behandling er avgjørende for å sørge for at de som har krav på beskyttelse, faktisk får det, mens de uten krav skal returneres raskt, sier hun.

Les mer om

  1. Dublin
  2. Hellas
  3. Asylpolitikk
  4. EU

Relevante artikler

  1. VERDEN

    EU-kommisjonen foreslår å oppheve Dublin-forordningen i asylsaker

  2. VERDEN

    En varslet katastrofe. Nå krangler EU om de skal presse medlemslandene til «tvungen solidaritet».

  3. POLITIKK

    11 EU-land klare til å hente Moria-barn. Norge venter til de innfrir løftet.

  4. KRONIKK

    Dette er vinnerne og taperne av EUs nye migrasjonspakt

  5. POLITIKK

    FN takker Norge for Moria-hjelp

  6. POLITIKK

    Høyre-ordfører ber om å få ta imot Moria-flyktninger