Regjeringspartiene enige om Moria-løsning

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre vil hente asylsøkere fra Hellas, forutsatt at åtte–ti andre land gjør det samme. Viktig seier for KrF, mener KrF-lederen.

Migranter ved Moria-leiren i begynnelsen av mai. Greske myndigheter flyttet da flere familier for å lette forholdene i den overfylte leiren.

– Regjeringen har hele tiden ønsket en bred europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst åtte–ti andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB.

– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen så vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier at regjeringen hele tiden har ønsket en bred europeisk løsning.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Viktig seier

Saken om Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.

Nå er de tre partiene altså enige om en løsning, før Stortinget skal behandle en rekke forslag om saken denne uken.

– KrF har fått gjennomslag for en løsning i Moria-saken i regjering. Regjeringen forplikter seg nå til å delta i en felleseuropeisk løsning som også innebærer at Norge vil hente barn og familier til Norge, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

– Dette er et viktig seier for KrF i regjering, mener han.

Kan komme til høsten

KrF parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan sier at antallet Norge skal ta imot må stå i forhold til det andre land tar imot.

– Før jul sa Norge nei til å ta imot 150 som Hellas ba oss om, er det et riktig antall?

– Jeg vil ikke spekulere i et tall, men håper et skal bli et anselig antall, sier han.

– Må de som kommer hit allerede ha avklart sin status som asylsøker?

– Jeg håper at vi ikke ender opp i en situasjon hvor vi må returnere mange mennesker, fordi de ikke oppfyller krav til opphold. Det bør jo være noen kriterier som legges til grunn som gjør at en lykkes i størst mulig grad, sier Grøvan som tror at dersom kravet om at 8 til 10 land skal hente flyktninger oppfylles i sommer, så kan Norge hente flyktninger til høsten.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad etter Stortingets muntlige spørretime onsdag 6. mai.

Truet med egne forslag

KrF og Venstre truet mandag med å fremme et eget forslag som kunne fått støtte fra opposisjonen og dermed skapt flertall på Stortinget. Det ville i så fall være i strid med regjeringspartner Høyres ønske.

NTB kjenner til at forslag til tekst ble forelagt opposisjonspartier, men forslaget ble aldri fremmet. Forsøket ble lagt bort da det ble klart for de to regjeringspartiene at de ikke ville klare å oppnå flertall i Stortinget.

Også Venstres parlamentariske leder Terje Breivik mener det er svært gledelig at regjeringen vil hente sårbare barn og familier fra Hellas.

– Dette har Venstre jobbet for i lang tid, på Stortinget og i regjering. Vi er glade for at en løsning har kommet på plass for mennesker i en uholdbar situasjon, sier han til NTB.

Fra Moria-leiren 2. april i år.

– Bare Norge deltok

Problematikken med å få andre land til å bidra i en europeisk asyldugnad og hjelpe Hellas, Italia og Spania, som har flest migranter og flyktninger, er ikke av ny dato. Debatten har rast nærmest kontinuerlig siden migrasjonskrisen i Europa i 2015 og 2016.

– Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering, sier Mæland.

– I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, understreker hun.

Fra en demonstrasjon utenfor Stortinget tidligere i mai.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Saken bra

Breivik peker på at den humanitære situasjonen for flyktningene er svært kritisk. Han peker på at Norge tar imot mange kvoteflyktninger, men har både «ressurser og mottakskapasitet til å gjøre mer».

– Selv om det er rekordmange folk på flukt i verden, er ankomsttallene til Norge historisk lave. Det betyr at vi har muligheten til å hjelpe mer. I 2016 og 2017 hentet Norge 1.500 asylsøkere som befant seg i Italia og Hellas, sier Breivik.

SV-politiker skuffet over Moria-kompromiss

SVs Karin Andersen reagerer kraftig på at regjeringspartiene har valgt en løsning i Moria-saken der utfallet bestemmes av hva andre land gjør.

– Det er bra at regjeringen nå sier den vil hjelpe, sier Andersen til NTB.

Hun er likevel kritisk til regjeringspartienes betingelse om at minst åtte–ti andre europeiske land må ha hentet ut asylsøkere fra Moria-leiren og andre leirer i Hellas før Norge gjør det samme.

– Nå er det mange europeiske land som har sagt ja. Hellas har bedt oss, EU har bedt oss, FN har bedt oss. Vi vet at det er krise i disse leirene, og vi vet at vi kan hjelpe. Så jeg må si at jeg er veldig skuffet over både regjeringen og over Venstre og KrF, sier Andersen.

Karin Andersen, stortingsrepresentant (SV) i debatt om fylker og regioner i Arendal sommeren 2018.

Frp om Moria-løsning: – Dum politikk

Frp er skuffet over løsningen regjeringspartiene har funnet frem til for å hente asylsøkere fra Hellas. Partiet anklager Høyre for å vingle.

– Dette er vingling fra Høyre som skuffer meg, for de vet at det ikke er fornuftig, at det er en dum politikk. De gjør det bare for å tekkes samarbeidspartnere og av andre hensyn enn å hjelpe, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim.

– Dette har vi prøvd før, det ble bare verre. Flere ender opp i lidelse og nød, flere blir lokket ut på en farlig reise. Det vet de ansvarlige partiene som H og Ap, hevder Helgheim.

Bastholm sterkt kritisk til regjeringens Moria-løsning

MDG-leder Une Bastholm kaller regjeringens Moria-løsning et «uforståelig kompromiss uten ryggrad».

– Dette sier hverken om, når eller hvor mange barn Norge skal ta imot, sier hun til NTB.