Tidligere utvalgsleder og professor: Regjeringens Nav-granskere er inhabile
– Jeg har vurdert granskningsutvalgets leder Finn Arnesen og medlem Jens E. Skoghøy. Det er ikke tvil om at de er inhabile, sier Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i statsrett ved Universitetet i Oslo. Hun har selv ledet eller vært medlem i tre stortings- eller regjeringsoppnevnte utvalg.
Dermed øker presset mot både utvalget og ikke minst arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) som er ansvarlig statsråd for oppnevnelsen av utvalget som skal granske den såkalte trygdeskandalen.
Dette er en rettsskandale der flere titalls nordmenn urettmessig er dømt til fengsel for trygdesvindel på grunn av feiltolkning av EØS-regelverket i forvaltningen og i rettssystemet.
- Bakgrunn: Dette må du vite om trygdeskandalen
Tidligere leder av EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, skrev i forrige uke til statsminister Erna Solberg og ba henne fjerne Arnesen og Skoghøy på grunn av inhabilitet. Mads Andenæs, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er enig med ham.
Bakgrunnen er at de to granskerne har hatt vært dommere i en sak som blant annet handlet om trygdeeksport.
– De bør byttes ut med habile granskere. Kort og godt. Folk har krav på habile granskere. Det er tross alt folk som har havnet i fengsel på grunn av feilen som er gjort, sier Moltumyr Høgberg.
Professoren har på eget initiativ foretatt en faglig vurdering av granskernes habilitet. Den ti sider lange betenkningen er sendt til Justisdepartements lovavdeling, og konklusjonen er krystallklar:
«Konklusjonen blir etter dette at Finn Arnesen og Jens Skoghøy er inhabile til henholdsvis å lede og sitte i granskningsutvalget for Nav-skandalen, som ble nedsatt av Kongen i statsråd 8. november 2019. Konklusjonen er ikke tvilsom, og den følger av både Reglementet for granskningskommisjoner avsnitt IV punkt I og forvaltningslovens §6 annet ledd», skriver hun.
– Dommen har gått under radaren
– Jeg bygger vurderingen av inhabilitet på det forhold at både Arnesen og Skoghøy satt som dommere i Høyesterett i 2012 og avsa en dom hvor en person ble dømt for å ha mottatt sykepenger under opphold på Kanariøyene, sier hun.
I betenkningen skriver hun at det «forhold at Arnesen og Skoghøy begge var med på fellende straffedom for trygdeeksport i landets øverste domstol, uten å se den underliggende EØS-rettslige problemstilling, reiser spørsmål om Arnesen og Skoghøy er inhabile til henholdsvis å lede og sitte i regjeringens granskningsutvalg ...».
Moltumyr Høgberg mener denne dommen «har gått under radaren en stund fordi vedkommende er dømt for flere andre forhold også».
– Det er irrelevant for habiliteten. Han er straffedømt for akkurat det forholdet som Nav-skandalen handler om, sier hun.
I tillegg mener hun at «det som gjør dommen særlig interessant er tidspunktet Høyesrettsdommen er avsagt på».
Høyesterett avsa dommen i februar 2012. Det er mellom tidspunktet for når EUs trygdeforordning ble vedtatt, og tidspunktet for når den inkorporert og gjort gjeldende i norsk rett, nemlig 1. juni 2012.
– Logisk umulig å besvare oppgaven
Moltumyr Høgberg sier at flere jusprofessorer har stilt spørsmål ved om det er gjort feil helt siden 1994 da Norge ble EØS-medlem.
Hun mener at granskningskommisjonen får et insitament til å unnslippe kritikk ved å si «nei, det har ikke vært en feil siden 1994. Feilen oppsto først etter at trygdeforordningene ble inkorporert i forskriften i juni 2012».
– For at de skal kunne si at de ikke trenger å granske seg selv, må de allerede ha tatt stilling til spørsmålet om når feilen oppsto. Men det ligger i mandatet at skal «se på alle relevante sider av saken», herunder «domstolenes håndtering» og om «praksis før 2012 ... må gjennomgås».
– Hvis de sier at de ikke skal granske seg selv, da har de tatt stilling til at det ikke har skjedd noe galt forut før 2012. Det blir logisk umulig å besvare mandatet uten å se på sin egen rolle i 2012. De kan heller ikke utelukke at 2012-dommen har fått betydning for senere praksis i forvaltningen.
– Skal de kunne besvare det mandat som statsråden har gitt dem, må de ta stilling til den dommen de selv har vært med på å treffe og den betydning den har hatt, sier hun.
– Mange andre kunne ledet granskningen
- Les også: Hauglie ba ofrene om unnskyldning
– Hva bør gjøres?
– Arnesen og Skoghøy burde ha trukket seg ut av utvalget og innsett at de er inhabile. Når de ikke gjør det, ligger dette på regjeringens bord. Det er Arbeids- og sosialdepartementet som har ansvaret for utvalget, og det hviler et parlamentarisk ansvar på statsråd Anniken Hauglie for å nedsette et utvalg hvor to av granskerne ikke er habile, svarer Moltumyr Høgberg.
Hun synes det er ekstra graverende at de to jusprofessorene som sitter i granskningsutvalget også satt sammen i Høyesterett.
– Norge er ikke så lite. Det er veldig mange jurister som kunne utført denne granskningen. Det er åpenbart at den burde vært flyttet vekk fra Universitetet i Oslo, sier hun.
– Hva er din motivasjon for å varsle på denne måten?
– Jeg har ingen oppdragsgiver. Nav-skandalen har nettopp vist at jurister har vært for forsiktige med å kritisere hverandre når andre jurister begår feil og forsømmelser, slutter hun.
Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy sier begge at de har vurdert egen habilitet.
– Jeg skrev et notat til departementet om dette den 12. november, der jeg mente at hverken min eller Skoghøys deltagelse i behandlingen av den aktuelle saken medfører inhabilitet, skriver Arnesen, som tar «til etterretning» at andre vurderer dette annerledes.
