Politikk

Tydeligere kjønnsforskjeller i hjemmet under koronakrisen

Kvinner har i større grad enn menn tatt økt ansvar for barn og hjem etter at koronaepidemien rammet oss. Men begge kjønn mener de har fått økt livskvalitet.

Sverre Kvåle Platou (t.v.), bror Sigurd Kvåle Platou og mor Randi Kvåle Iversen på vei til gjenåpnet barneskole på Hvalstad i Asker. Foto: Dan P. Neegaard

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

– Jeg går i første A.

Sverre Kvåle Platou fyker av gårde på sparkesykkel i retning Hvalstad skole i Asker.

Han får følge av storebror Sigurd, som går i femte klasse, og mor Randi Kvåle Iversen. Guttene har også en lillesøster. Hun er i barnehage. Selv om koronakrisen ikke er over, er de ferdige med den mest strevsomme perioden, da det meste skulle skje i hjemmet.

– Det er blitt mer av alt, av måltider, skolearbeid og husarbeid. Og det er blitt mer på meg enn på ham, sier Randi Kvåle Iversen. Hun beskriver fordelingen av arbeidet i hjemmet mellom henne og mannen etter at regjeringen iverksatte strenge koronatiltak.

Hun forklarer at det skyldes at hun har vært i en litt annen arbeidssituasjon enn samboeren. Han har hatt hjemmekontor, mens hun er arbeidssøkende.

– Vanligvis har vi en 50/50-fordeling i hjemmet, men det har vært litt annerledes nå, sier hun.

Foto: Dan P. Neegaard

Forsterket kjønnsrollemønster under krisen

Det er ikke bare i denne familien at fordelingen på hjemmebane har vært annerledes de siste månedene. Etter at koronapandemien bidro til stengte skoler og barnehager, permitteringer og økt bruk av hjemmekontor, har det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret styrket seg.

– Ja, litt spisset mener jeg det er riktig å si det. Kvinner har økt tidsbruk på oppgaver kvinner sier de gjør mest av fra før, sier Lars Kolberg, seniorrådgiver ved Likestillingssenteret på Hamar.

Senteret har undersøkt hvem som har gjort hva i hjemmet etter 12. mars: dagen da en rekke koronatiltak ble iverksatt. I undersøkelsen som er utført av Opinion, er et representativt utvalg av norske par i alderen 18–70 år stilt spørsmål om hjemmesituasjonen.

  • Les også: Uavhengig av koronavirus: Mange, ikke minst kvinner, aksepterer sykefravær også når man er frisk nok til å gå på jobb.

Mener i utgangspunktet at mye deles likt

I undersøkelsen er kvinner og menn først spurt om en del definerte oppgaver er delt likt, og om en av dem har et hovedansvar.

Svarene avdekker at menn i større grad enn kvinner mener en rekke oppgaver er delt likt. Men uansett mener mellom 40 og 50 prosent av de spurte at paret deler ansvaret for de fleste oppgaver i huset og oppgaver som er knyttet til barn, likt.

Men svaret på spørsmålet om hvem som har et hovedansvar for en rekke oppgaver i hjemmet, avdekker tydelige kjønnsforskjeller.

  • Mange kvinner og menn er enige om at kvinner har hovedansvar for det meste.
  • Unntaket er vedlikehold og reparasjoner og transport av barn til og fra aktiviteter.

Kvinner gjør mer av det de mener de har hovedansvar for

Etter at krisen inntraff, har de spurte parene fått frigjort tid ved at de har sluppet transport til og fra fritidsaktiviteter og brukt mindre tid til innkjøp av dagligvarer. Selv om begge kjønn sier de har brukt mer tid på en rekke andre gjøremål knyttet til barn og hus, er det altså en tydelig kjønnsforskjell når det gjelder hvem som oppgir å ha brukt «mye mer tid» på aktivitetene.

Undersøkelsen gir følgende svar:

  • Halvparten av kvinnene med barn har brukt mye mer tid på stell og pass og lek og aktivisering av barn.
  • Kvinner har også brukt mye mer tid på matlaging, husarbeid og hjelp til skolearbeid.
  • Dette skjedd til tross for at flere menn enn kvinner er blitt permittert eller har fått hjemmekontor, og til tross for at flere kvinner enn menn er i jobber som defineres som samfunnskritiske.

To forklaringer – ingen fasit

Det er ifølge Kolberg to ulike forklaringer på hvorfor dette har skjedd, og ingen fasit med to streker under.

– Det ser ut som om kvinner bruker mye av den frigjorte tiden på de områdene de mener de har hovedansvar for. Og så ser det ut som om menn i mindre grad tar ansvar hjemme, sier han.

Hvis mannen har hjemmekontor, er det en større andel kvinner som bruker mer tid med barna enn i tilfeller der kvinnen har hjemmekontor selv. For menn er det motsatt: De gjør mest om de har hjemmekontor selv.

– Dette kan være vanskelig å skjønne. Min tolkning av denne tendensen er at menn gjør mye når de kan og må, og de stiller opp når de har tid, mens kvinner gjør mer uansett. Husarbeid og barn er fortsatt en kvinneoppgave, selv om mange par rapporterer om at de deler arbeidet likt, sier han.

Kolberg sier de gjerne skulle ha kartlagt hva slags arbeidshverdag de som svarte, har nå, men at det ikke er gjort. Derfor vet man ikke om noen har en roligere eller travlere hverdag enn andre – og f.eks. bedre tid til klesvasken.

– Det har vært mindre stress, opplyser Randi Kvåle Iversen om tiden med hjemmeundervisning, hjemmekontor og ingen organiserte fritidsaktiviteter. Foto: Dan P. Neegaard

Både kvinner og menn fornøyde med tilværelsen

– Vi har fått mer tid til hverandre i denne perioden. Det har vært mindre stress. Vi har hatt god familietid rett og slett, forteller Randi Kvåle Iversen om ukene familien har bak seg.

Denne følelsen deles av flere.

Parene i undersøkelsen er blitt spurt om hvor tilfredse de er med livet. På en skala fra null til ti svarer drøyt halvparten av både menn og kvinner åtte, ni eller ti. Totalt er det få som har svart ti, men blant dem som har gjort det, er det dobbelt så mange kvinner som menn.

– Ja, mange par med barn mener de har fått mer kvalitetstid. Det kan se ut som situasjonen har gitt et slags pusterom for barnefamiliene i en travel hverdag, sier Kolberg.

Politikere: Ikke overraskende

Funnene i undersøkelsen overrasker hverken Kristin Ørmen Johnsen (Høyre), leder av Stortingets familie og kulturkomité, eller Aps likestillingspolitiske talsperson Anette Trettebergstuen.

– Jeg tror nok alle har tenkt det, at kvinnen tar de største oppgavene hjemme og pusher i gang lekselesing mens de driver hjemmekontor på si, sier Johnsen.

– Undersøkelsen sier noe om at vi ikke er i mål med likestillingen. Den er bare nok et eksempel på at vi har et stykke igjen å gå. Derfor er det fortsatt nødvendig med brede likestillingspolitiske tiltak, sier Trettebergstuen.

Konsekvenser på sikt?

Selv om Johnsen sier det er opp til hver familie hvordan arbeidet fordeles, mener også hun at det må jobbes mer for at kvinner og menn skal bli likestilt i hjemmet. Hun stiller spørsmål om mennene slipper til, og om kvinner og menn har ulik definisjon av når det f.eks. er ryddig nok på kjøkkenet.

Begge er opptatt av de litt mer langsiktige konsekvensene av den arbeidsfordelingen som undersøkelsen avdekker. Trettebergstuen spør om arbeidsfordelingen kan føre til at flere kvinner enn menn kommer til å ta ulønnet permisjon frem mot f.eks. høstens barnehagestart.

Johnsen opplyser at hun har tatt et initiativ for å få regjeringen til å kartlegge de likestillingsmessige konsekvensene av krisen. Funnene skal legges frem for Stortinget.

– Vi trenger en kartlegging på kort og lang sikt. Så får vi diskutere resultatene og se hvor man skal settes inn støtet, sier Høyre-politikeren.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Likestilling
  3. Hjemmekontor
  4. Barn
  5. Kvinner
  6. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Disse tabbene gjør at du lett kan smitte deg selv

  3. NORGE

    Kan du tvinges inn på karantenehotell? Dette sier jussen.

  4. VERDEN

    67 koronadødfall i Sverige det siste døgnet. Myndighetene tror toppen ligger noen uker frem.

  5. ØKONOMI

    Regjeringen ble advart i mai. Først fem måneder senere ble ordningen med koronastøtte endret.

  6. NORGE

    Høie medgir at koronasmitte på sykehjem «gikk under radaren»: – Det er veldig beklagelig