Uavhengig av koronavirus: Mange, ikke minst kvinner, aksepterer sykefravær også når man er frisk nok til å gå på jobb
Kvinner synes i større grad enn menn at det er ok med sykmelding når livet blir vanskelig. Og de aksepterer oftere enn menn lengre sykmeldinger.
Hvor lenge er det greit å være sykmeldt på grunn av stress og press på jobben? Eller på grunn vanskeligheter i forbindelse med en skilsmisse?
For første gang har Nav kartlagt folks holdninger til sykefravær (utenom «korona-tider»). Kartleggingen viser at det er uenighet i befolkningen om når og hvor lenge det er greit å være sykmeldt.
Og den avdekker kjønnsforskjeller mellom kvinner og menn:
- I gjennomsnitt synes kvinner i større grad enn menn at det er greit med sykmelding i forbindelse med store livshendelser som skilsmisse og dødsfall i nær familie, når det er press og stress på jobb, når man føler seg trett og sliten og når alle «hjemme-med-sykt- barn-dagene» er brukt opp.
- Kvinner aksepterer også oftere lengre sykmeldinger enn menn.
- Kvinner er også mer tilbøyelige enn menn til å godta at man blir hjemme fra jobben når man strengt tatt er frisk nok til å gå på jobb.
Kan ikke slå fast at holdninger påvirker adferden
– Det er interessant å merke seg at det er en viss forskjell i holdning til sykefravær mellom kvinner og menn, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Han legger til at det ikke automatisk kan forklare hvorfor kvinner har høyere fravær enn menn, men understreker likevel at det er store forskjeller i sykefravær uten at man på annet vis har kunnet forklare det.
– Også barnløse kvinner har høyere fravær enn menn, påpeker han.
Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt understreker at Nav ikke har dokumentert noen sammenheng mellom holdninger til sykefravær og faktisk adferd.
Nærhet til situasjonen påvirker holdninger
Åsholt mener analysen viser at holdningene gjerne henger
sammen med nærhet til gitte situasjoner.
– Det virker intuitivt fornuftig at nærhet til livssituasjon og de hendelser man står ovenfor, preger holdningene, sier han.
Han viser til at de som har små barn, er mer tilbøyelige til å akseptere at man kan være hjemme med sykt barn, selv om man har brukt opp «foreldrekvoten.» Han trekker også frem at friske er mindre tilbøyelige til å akseptere sykmelding enn dem som er mye syke.
Forklaring på kjønnsforskjellene kan ifølge Nav-direktøren skyldes at kvinner føler mer nærhet til f.eks. helseplager og andre situasjoner som er kartlagt i undersøkelsen.
– Tilsvarende ser vi når det gjelder å akseptere sykmelding når man er trett og sliten. Mens eldre generelt er mer restriktive til sykmelding enn yngre, er de ikke det når det gjelder sykefravær som skyldes at man ikke føler seg helt på topp. Det er gjenkjennbart, sier han.
Et signal om at folks oppfatning er på kanten av loven
Analysen, som er laget med utgangspunkt i data fra befolkningsundersøkelsen Norsk Monitor, avdekker at det altså ikke er noen unison enighet i befolkningen om hva som «kvalifiserer» til sykefravær.
Den viser at det er varierende grad av aksept for å være borte fra jobb av det som kan sies å være sosiale årsaker.
- To av tre synes at sykmelding er greit ved vanskeligheter i forbindelse med samlivsbrudd. Flesteparten av disse mener noen dagers eller et par ukers sykmelding er greit.
- Halvparten synes at det er greit med sykmelding som skyldes dårlig arbeidsmiljø eller mye stress og press på jobben.
Aksept i folket for fravær i juridisk gråsone
– Dette stemmer med antagelser vi har hatt. Vi vet at det er skjer sykmelding av sosiale årsaker, sier Åsholt.
– Sorg kan vel også føre til reell sykdom og rett til sykmelding?
– Slike livshendelser kan medføre at folk blir syke og har rett til sykmelding. I praksis er det grunn til å tro at de langt fleste sykmeldinger er innenfor loven. Noen er i en gråsone, og noen er utenfor. Vi ser også at det pågår en diskusjon i legekretser som hva som er grunnlaget for sykdom. En del leger mener dagens regler er i strengeste laget, og at det er bedre å ta noen dager borte for så å komme tilbake for fullt, sier han.
Røe Isaksen advarer mot uthuling
Arbeids- og sosialministeren understreker at sykelønnsordningen er en ordning som er ment for syke. Han advarer sterk mot en liberalisering.
– Men det er viktig å si at i det øyeblikk sorg blir et helseproblem, så er det riktig at man bruker sykmeldingsordningen. Det kan skje. Men det betyr ikke at sorg som sådan skal falle inn under ordningen, sier han.
Han minner om at det er mulig å få velferdspermisjon i slike livskriser. Røe Isaksen legger også til at det å komme raskt tilbake til hverdagslivet når man har opplevd noe tøft og vanskelig, kan være viktig for de fleste.
– Det er viktig å slå ring om den sykmeldingsordningen vi har. Den er verdens rauseste. Den bør ikke uthules. Derfor er det viktig å fortsette å informere om hva den er til for, hvis ikke risikerer vi at ordningen blir mer usikker og utrygg, sier statsråden.
Han er glad for at analysen viser en samstemt fordømmelse av det han karakteriserer som «trygdesnylting.»
- Les også: Ga ett års sykmelding for slapphet. Nå er legen fratatt retten til å sykmelde.
Ikke aksept for trygdemisbruk
Analysen avdekker svært liten støtte i befolkningen for å motta Nav-støtte som man strengt tatt ikke har krav på. Motstanden mot slikt trygdemisbruk er omtrent like stor blant kvinner og menn.
Likevel er det stor aksept i befolkningen (36 prosent) for å være hjemme fra jobb selv om man strengt tatt er frisk nok å gå på jobb.
Både Nav-direktøren og Røe Isaksen er svært glad for en store motstanden mot trygdemisbruk.
– Selv om man aksepterer sykmelding av sosiale årsaker, er det veldig stor motstand mot trygdesnylting, sier Åsholt og poengterer at det er større motstand mot dette enn f.eks. å snyte på skatten.
Korona-fravær uten symptomer er ok
Både Nav-direktøren og statsråden forsikrer at det i disse korona- tider også er helt ok å være bort fra jobb selv om man ikke er syk.
– Hvis du blir pålagt å være hjemme av legen din, kommunelegen eller myndighetene, kan du få sykepenger selv om det ikke er påvist smitte, sier Røe Isaksen.
– Nå tillater jo Nav sykmelding over telefon, sier Åsholt. Han viser til folks restriktive holdning til trygdemisbruk og sier han føler seg trygg på at folk som sitter hjemme i karantene, ikke sitter der for moro skyld.
