Virke krever rett til å endre arbeidstiden også i uorganiserte bedrifter. LO reagerer.

Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen ber regjeringen gi bedrifter uten tariffavtale rett til å fravike arbeidstidsbestemmelsene. – Uforsvarlig, svarer LOs nestleder Peggy Hesvik.

– Det foregår en blodig kamp for å overleve for store deler av næringslivet, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Koronakrisen har åpnet en fagligpolitisk konflikt mellom LO og arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

Spørsmålet dreier seg om medlemsbedrifter i Virke uten tariffavtale med de ansatte skal få samme rettigheter til å endre arbeidstiden som loven gir bedrifter hvor både arbeidsgiver og arbeidstagere er organiserte.

Dette berører selve kjernen i den såkalte «norske arbeidslivsmodellen».

Virke organiserer 24.000 bedrifter i handels- og tjenestenæringen, som er hardt rammet av krisen. De merker store utfordringer med «uvanlig stort fravær blant de ansatte i form av sykefravær, omsorgsdager og karantene».

– Det legger større press på den delen av bemanningen som fremdeles kan jobbe. Dette skaper også større behov for unntaksordninger fra arbeidstidsreglene, for eksempel kravet om 14 dagers varslingsplikt for å endre arbeidstidsordningene, sier Horneland Kristensen.

Lokalt har mange fagforeninger og bedrifter avtalt kortere varsling, ekstra arbeidstid og økt fleksibilitet for å holde hjulene i gang. Loven gir adgang til å endre arbeidstiden i bedrifter hvor partene er organisert og har opprettet tariffavtale.

Bedrifter uten tariffavtale, har ikke denne retten. De opplever nå at de mangler verktøy til å kjempe mot viruset.

Kun 25 prosent er organisert

I Virkes medlemsmasse er bare 25 prosent av virksomhetene dekket av tariffavtaler.

– Det betyr at 75 prosent av virksomhetene er helt avhengige av at myndighetene er sitt ansvar bevisst. Vi ber derfor om at myndighetene gjør nødvendige endringer – og det må skje raskt, sier han.

Virke fremmet kravet denne uken i et møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, et forum mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Regjeringen har gitt partene frist til å reagere innen mandag kl. 09.00.

– Etter det vil departementet ta stilling til om det er behov for ytterligere tiltak. Regjeringen forutsetter at partene arbeider for at det inngås avtaler om tilpasninger i og unntak fra reglene for arbeidstid, både lokalt og sentralt.

– Vi oppfordrer også partene til å ta initiativ og bidra til at det inngås avtaler der det ikke er avtaler fra før, sier statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeidsdepartementet.

LO-topp: – Unorsk å kreve endring av loven

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sier at han er «dønn overrasket over at Virke-sjefen kan hoppe av et godt partssamarbeid.»

– Det er unorsk å be myndighetene gripe inn og endre lovbestemmelser. Han burde være mer opptatt av å øke organisasjonsgraden blant de 75 prosentene sammen med arbeidstagerorganisasjoner, sier Eggum.

– Krever ikke krisetider nye løsninger?

– Ja, men det ikke slik at arbeidestakerorganisasjonene ikke stiller opp. Vi går sammen med arbeidsgiverne for å hindre smitte og få hjulene til å gå rundt.

– Hva bør regjeringen svare Virke?

– Regjeringen skal gjøre som de pleier å gjøre: Forholde seg til arbeidslivets parter og så finner vi konkrete løsninger. Jeg klarer ikke å se hvorfor ikke Virke skal klare å samarbeide, sier Eggum.

LO sentralt ønsker heller ikke å gi Virke en blanko fullmakt. Under ligger en frykt for at det vil svekke motivasjonen for andre bedrifter til å opprette tariffavtale om lønn, arbeidstid, ferie og pensjon med mere.

– Det å gi arbeidsgivere en ensidig rett til å fravike det uten et organisert samarbeid med ansatte er uforsvarlig, sier Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO.

– Grensene satt ut fra hva som er forsvarlig

Hun sier det er «et viktig prinsipp i den norske arbeidslivsmodellen at denne myndigheten er gitt til partene i arbeidslivet».

– Det sørger for at arbeidsgiver holder seg innenfor det de tillitsvalgte mener er fornuftig og ansvarlig. Grensene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven er satt ut ifra hva som er forsvarlig i HMS-sammenheng, sier hun.

Statssekretær Einan sier at «det er en betydelig fordel for organiserte og tariffbundne bedrifter at systemer for unntak og lokale ordninger allerede finnes i den norske organiserte arbeidslivsmodellen.»

Han berømmer partene for en konstruktiv tilnærming til å løse krisene gjennom avtaler.

– Den kjappeste veien til gode lokale ordninger er gjennom å organisere seg og bli en del av det organiserte arbeidslivet, sier han.

NHO vil myke opp arbeidslivsbestemmelsene

Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, sier at «bedrifter og tillitsvalgte får til gode løsninger på sin arbeidsplass.»

– I denne vanskelige krisen er det bra å se at partssamarbeidet gir gode løsninger både lokalt og sentralt, sier hun.

– Er NHO enig med Virke i at reglene bør endres også for bedrifter uten avtale?

– Mange bedrifter har ikke tariffavtale eller tillitsvalgte å finne løsninger sammen med. Særlig kan den lovbestemte varslingsfrist for endret arbeidsplan være krevende.

– For å unngå driftsforstyrrelser og kunne opprettholde aktiviteten så normalt som mulig, har også NHO tatt til orde for å myke opp arbeidslivsbestemmelsene. Det er samtidig viktig at vi har gode HMS-bestemmelser, slik at arbeidstagerne ikke sliter seg ut, sier hun.