Anniken Hauglie ba ofrene om unnskyldning, varsler ekstern granskning av Nav-skandalen
Regjeringen setter i gang en ekstern og uavhengig granskning. Samtidig vurderer de strengere oppfølgingsregler for dem som lovlig tar med seg trygdeytelser til utlandet.
Tirsdag formiddag entret arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) Stortingets talerstol for å forklare hvordan og ikke minst hvorfor EU-forordningen om trygderettigheter i årevis er blitt feiltolket av både Nav og myndighetene.
Hun varsler at Regjeringen setter i gang en ekstern, uavhengig granskning av Nav-skandalen. Hun understreker at alle sider av saken «skal frem i lyset».
– Omfanget av denne feilen er nesten ikke til å tro. Flere spørsmål burde vært reist tidligere, sa Hauglie.
Ministeren karakteriserer skandalen som «svært alvorlig» og understreker at den har svekket tilliten til både rettsapparatet og den offentlige forvaltningen. Hun sier unnskyld til dem som ble rammet.
– Staten skal gjøre opp for seg, lovet Hauglie.
– Feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker, sa Hauglie også.
Vurdere strengere oppfølgingsregler
Hauglie gikk i detalj gjennom hva som skjedde da EU-forordningen trådte i kraft i 2012.
– Utifra den juridiske vurderingen som nå foreligger, ble det den gang lagt til grunn en feil forståelse. Den ble ikke gitt anvendelse for personer som bor og arbeider i Norge, men som i perioder oppholder seg i andre EØS-land. Det vil si at NAV har lagt til grunn at det utelukkende er Folketrygdelovens bestemmelser som kommer til anvendelse i disse tilfellene, sa Hauglie.
Folketrygdlovens bestemmelser, som hun viser til, sier at det som hovedregel ikke er tillatt å reise til utlandet. Hauglie understreket allerede i starten av redegjørelsen at Norge fortsatt står fritt til å stille begresninger for personer som reiser til land utenfor EU- og EØS-området.
Men for reiser til EU- og EØS-land vil EU-lov ha forrang forran norsk lov.
– Kravet om opphold må forstås som opphold i Norge eller annet EØS-land, sa Hauglie.
– Det er imidlertid fortsatt adgang til å stille aktivitetskrav til mottakerne av ytelser, sa hun også.
Hun varsler at regjeringen vil vurdere å stramme inn disse kravene og oppfølgingsrutinene rundt dem.
Navs metoder: Slik avslørte de personene som ble uriktig dømt
Ministeren aner fortsatt ikke omfanget
Riksadvokaten har identifisert 48 tilfeller hvor det er avsagt dommer på feilaktig grunnlag. I tillegg har landets tingretter funnet minst 20 saker hvor det samme kan være tilfellet.
Nav har identifisert rundt 2400 saker hvor trygdemottakere har fått urettmessige krav om å betale penger tilbake.
Men fortsatt aner de ikke hvor mange som totalt er rammet. Langt flere kan ha fått avslag på søknad om å ta med se ytelse til utlandet, eller de har sagt fra seg ytelsen uten å søke, i den tro at det var nødvendig.
– Vi har ikke oversikt over antall saker hvor søknad om ytelse er avslått, sa Anniken Hauglie fra Stortingets talerstol.
2400 saker er bare starten. Mange ganger så mange kan være rammet av Nav-skandalen.
Krever penger til ofrene raskt
Ap-leder Jonas Gahr Støre understreker at de som er rammet av skandalen, ikke har tid til å vente på utfallet av granskninger, utredninger og politiske prosesser. Han krever at penger blir betalt tilbake «uten forsinkelser».
– Vi må kunne stole på at rettsstaten fungerer. Nå må det ryddes opp umiddelbart, sa Støre.
Støre understreker at et nøkkelspørsmål å få klarhet i, er hvordan Nav kunne se bort ifra avgjørelsene i Trygderetten. I en serie kjennelser fra juni 2017 av slo Trygderetten fast at EU-rett trumfer norsk rett, men det tok tid før det førte til endringer hos Nav.
– Hvordan kan Nav bare mene at rettsavgjørelser ikke gjelder, og fortsette som før? En granskning må skape klarhet i hvorfor varsellampene ikke begynte å lyse før. Når de begynte å lyse, hva gjorde de ansvarlige da, spurte Støre.
Han påpeker at ansvaret for Nav til syvende og sist hviler hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
– Det virker som om departementet i mange måneder passivt har mottatt urosignaler fra Nav. Hvorfor førte ikke dette til aktivitet fra departementet for å få klarhet i saken, spurte Støer.
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) var opptatt av å plassere ansvar både hos rettsapparatet og Nav. Han avsluttet sitt innlegg slik:
– Vi må stille spørsmål ved om Navs ledelse er de rette til å lede opprydningsarbeidet.
ESA frykter Norge kan ha misforstått helt tilbake til 1994
«Klassejuss»
SV-leder Audun Lysbakken mener det viktigste nå ikke er å plassere skyld, men å lage en omforent plan for oppreisning og rettferdighet for ofrene.
Han påpeker at det hittil ikke er kommet gode svar på hvordan dette kunne skje. Han mener «en stank av klassejuss» følger skandalen.
– Saken reiser ubehagelige spørsmål. Kunne dette skjedd med noen annen gruppe enn Nav-brukere, spurte han.
Bjørnar Moxnes (Rødt) påpeker paradokset i at Stortinget i 2017 faktisk strammet inn reglene for å ta med seg de aktuelle trygdeytelsene til utlandet. Også da skjedde det uten å vurdere EØS-retten, ifølge NRK.
– Det er ikke tilfeldig at den største rettskandalen i nyere tid rammer dem nederst ved bordet, sa Moxnes.
– Det vil stride mot folks rettsfølelse hvis en skandale som dette ikke får konsekvenser for dem som er ansvarlige, sa han også.
Rødgrønn utredning lagt på is?
I 2013 satte den rødgrønne regjeringen i gang en gjennomgang av hvordan EØS-avtalen ville påvirke flere Nav-ytelser. Dagens regjering har ikke villet svare på om de skrinla gjennomgangen eller hva som skjedde med den.
Etter at skandalen er det også stilt spørsmål ved om Norge kan ha tolket EU-reglene feil også i årene før 2012.
Terje Breivik (Venstre) spurte i Stortinget om hvordan den feilaktige praksisen hos Nav har kunnet utvikle seg.
– Systemet har mishandlet folk som var på sitt mest sårbare, systematisk og over lang tid. Hvordan har det kunne skje, sa han.
