Solberg: FN-verv et solid løft for norsk utenrikspolitikk
Et sete i FNs sikkerhetsråd gir Norge en unik mulighet til å fremme egne interesser og verdier, mener statsminister Erna Solberg (H). Men jobben blir krevende.
– Gårsdagen var en historisk dag for Norge og Norges posisjon i verden. Å sitte i Sikkerhetsrådet innebærer et krevende og viktig ansvar, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet en pressekonferanse om Norges nye verv i FNs sikkerhetsråd.
Sent onsdag kveld ble det klart at en 13 år lang kampanje var blitt kronet med seier og at Norge får et sete i Sikkerhetsrådet de neste to årene. Over to tredeler av FNs medlemsland, 130 i alt, stemte for Norges kandidatur.
Norges FN-ambassadør Mona Juul skal representere Norge i Sikkerhetsrådet, mens FN-delegasjonen i New York skal styrkes med ni personer. Etter sommeren får Norge observatørstatus i Rådet, mens plassen inntas formelt etter årsskiftet.
– Løse konflikter
Både Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mener Norges erfaring og arbeid med internasjonal fred og forsoning er viktige grunner til at Norges ble valgt.
– Det som til slutt var avgjørende, var Norges konsistente utenrikspolitikk gjennom mange tiår, sier Eriksen Søreide.
– Vi vil ta med oss erfaringene fra 30 år med freds- og forsoningsarbeid, samt fredsdiplomati, inn i rådet. Slik kan vi bidra til å løse konflikter før de oppstår, sier hun.
Samtidig er hun ydmyk overfor oppgavene som venter i Sikkerhetsrådet, som de siste årene har vært statlig mer preget av stormaktsrivaliseringen mellom vetomaktene USA, Kina og Russland. Det har blant annet ført til at tallet på resolusjoner fra Rådet har falt kraftig.
– Dette blir en vanskelig og krevende jobb, slår hun fast.
Samtidig kan Norge som et lite land bruke sin erfaring fra fredsdiplomati til å bygge broer og finne løsninger, mener Solberg.
– Vi skal prioritere saker der Norge har særlige fortrinn, slår hun fast.
– Kvinner og klima
I tillegg til å «fremme våre egne interesser og felles løsninger på de utfordringene verden står i», vil regjeringen prioritere beskyttelse av sivile i krig, beskytte barn og mennesker som utsettes for seksuell og kjønnsbasert vold, og kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsarbeid.
– Vi vil også jobbe for at klimaendringer og konflikter blir sett i en større sammenheng, sa Solberg.
Norge har fra før presidentskapet i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Den posisjonen overtas av Tyrkia i neste sesjon.
Både statsministeren og utenriksministeren retter en varm takk til alle som har bidratt til å støtte Norges kandidatur, særlig landene i Norden og Baltikum og Sverige i særdeleshet. Mens Sverige har hatt det «nordisk-baltiske» setet i inneværende sesjon, har en norsk diplomat fått jobbe i svensk UD for å høste av deres erfaringer.
– Det har vært svært verdifullt og lærerikt, sier Eriksen Søreide til NTB.
Syria-arv
Hun viser til at Sverige blant annet greide å manøvrere gjennom en resolusjon om humanitær hjelp i Syria, trass i motstand fra Russland. Syria-konflikten kommer etter alle solemerker til å bli en av sakene som ligger på bordet i Sikkerhetsrådet når Norge tar plass.
Eriksen Søreide peker på at FNs spesialutsending for Syria er norske Geir O. Pedersen.
– Dermed har vi mulighet til å få en mye dypere innsikt både i konfliktlinjene og hvor potensielle løsninger kan tenkes å ligge, sier hun.
– På en skala fra én til ti, hvor nervøs var du i går kveld?
– Å, jeg var nok veldig, veldig spent. Men jeg hadde en god magefølelse, sier utenriksministeren, mens Solberg konstaterer at hennes egen sommerfuglfølelse lå et sted mellom fem og seks.
