Høyre ønsker språkoffensiv i utvalgte barnehager. Har som ambisjon at alle skal kunne norsk ved skolestart.

– De heldige havner i en Oslo-barnehage med god språkopplæring. De uheldige gjør ikke det, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. Hun og Mathilde Tybring-Gjedde vil ha slutt på at barnehagene forsterker sosiale forskjeller.

– Vårt mål er å sikre at alle barn kan norsk før de begynner på skolen. Det er en vågal ambisjon, men den er helt nødvendig, sier Tybring-Gjedde(H), som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité.

– Det er det grepet Oslo trenger for å kunne utjevne sosiale forskjeller, sier Begum.

De er overrasket over at man i Oslo har tillatt til dels store kvalitetsforskjeller på barnehager. De reagerer også på at mange barn starter på skolen uten å kunne norsk og uten at barnehagene roper varsku.

Vil kartlegge barnehagene

Tybring-Gjedde og Begum har studert en rapport om kvaliteten på barnehager i utvalgte deler av én bydel: Gamle Oslo. Rapportens innhold er nedslående. Den avdekker at svært mange barn med minoritetsbakgrunn går i barnehager som kommer dårlig ut når det gjelder alt fra kompetanse hos de ansatte til kvaliteten på lokalene.

For å målet om at alle barn bør kunne norsk før de begynner på skolen, går Høyre i Oslo til valg på program der partiet tar til orde for en byomfattende undersøkelse av kvaliteten og språkarbeidet i de mest levekårsutsatte områdene i Oslo.

Andre tiltak Høyre foreslår er disse:

• Ambulerende språkveiledere: Barnehager med mange barn med svake norskferdigheter skal møtes med målrettede tiltak. Et ambulerende team av spesialister innen språkutvikling skal veilede dem.
• Økt kompetanse: Oslo-barnehagene må ansette flere barnehagelærere. Alle ansatte må tilbys et 50 timers utdanningskurs med fokus på språkutvikling.
• Språkkartlegging: Barnas språkferdigheter i barnehagen skal kartlegges. De som trenger det, skal få styrket språkopplæringen frem mot skolestart, slik at alle da kan norsk. Skolene må sikres tilgang til informasjonen om elevenes språkferdigheter.
• Sommerskole: Barn med svake norskferdigheter før skolestart skal tilbys sommerskole.
• Språkopplæring av foreldre: Foreldre med dårlige norskkunnskaper skal tilbys språkopplæring mens barna er i barnehagen og andre gode møtepunkter som kan føre til at engasjerer seg i barnas språklige utvikling.

Ønsker positiv forskjellsbehandling

Ifølge tall fra forrige skoleår fikk bortimot 40 prosent av elevene i bydel Gamle Oslo vedtak om særskilt norskopplæring. For hele Oslo-skolen ligger tallet mye lavere: Opp mot en fjerdedel får slik opplæring.

Fordi ulike barnehager har ulike utfordringer når det gjelder språk, påpeker Tybring-Gjedde at Høyre ønsker en positiv forskjellsbehandling av barnehager, målrettede tiltak i barnehager som har mange barn med svake norskkunnskaper.

– De trenger en spesiell kompetanse, målrettede ressurser og en aktiv innsats fra barnehageeier. Det er utrolig mange dyktige mennesker som jobber i barnehagene og bruker den kompetansen de har. Men dersom de er for få, dersom det ikke er noen systematikk og satsing og dersom de ikke får hjelp og veiledning utenfra, blir det vanskelig for dem å stå i det, sier hun.

– Det er systematikk som er stikkordet her, sier Begum og påpeker at uten det vil noen havne i barnehager med systematisk og tilpasset språkopplæring, mens andre altså ikke vil være like heldige.

Mener det er behov for språktesting av alle

Sittende byråd som består av Ap, SV og MDG fjernet det borgerlige byrådets nylig innførte språktest da de tok over makten i 2015. De ønsker å språkteste barnehagebarn etter behov.

– I utgangspunktet høres jo det fornuftig ut – at man ikke trenger teste alle?

– Ja, men ta Bydel Gamle Oslo, her har barnehagene bare sendt bekymringsmelding til skolene om under en tredjedel av dem som har behov for – og får – særskilt språkopplæring fra første klasse. Det betyr jo at det er en jobb å gjøre, sier Tybring-Gjedde.

– Da risikerer vi at noen ikke fanges opp i tide. Og bare det er ett eller to barn som ikke oppdages i tide, så har det veldig mye å si for deres muligheter i livet senere. Og det har vi ikke råd til, sier Begum.

Begge avviser at språktesting medfører at det blir slutt på lek i barnehagene.

– Jeg skulle gjerne møtt et barn som lærte språk ved å sitte og pugge ved en tavle. Det er ingen som foreslår det. Barn lærer gjennom sosial lek og gjennom å stimulere språket via kreative øvelser. Lek er helt avgjørende for å lære seg språket, sier Tybring Gjedde.

Barnehageansatte må beherske norsk godt nok

Fra 1. august i fjor ble det på nasjonalt nivå innført språkkrav for å jobbe i barnehage. Alle søkere til barnehagejobber må ha avlagt en norskprøve og dokumentere et visst nivå i leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon.

– Det er helt avgjørende. Men man må følge opp slik at de ansatte får språkopplæring, sier Tybring-Gjedde.

På spørsmål om det er en motsetning mellom at man gjerne vil gi folk med minoritetsbakgrunn og dårlige norskkunnskaper jobb f.eks. i barnehage, samtidig som de da skal være «norsklærere» for andre, svarer Tybring-Gjedde at «det er det.»

– Vi ønsker en inkluderingsdugnad, at folk skal få prøve seg. Og barnehagen har tradisjonelt har vært et sted særlig mange kvinner med kort botid får sin første jobb. Men nå tok vi et valg før sommeren at man måtte stramme inn språkkravene, fordi et godt språkmiljø er så viktig for barna.

– Det viktigste i barnehagen er tilbudet til barna. Da må vi ha disse kravene. Barnehagen skal ikke være et sted man driver arbeidstrening, sier Begum.