Politikk

Derfor mener de staten bryter Grunnloven i oljepolitikken

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten fordi de mener utdeling av oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnloven.

Greenpeace protesterte i sommer ved riggen Songa Enabler, som prøveboret i Barentshavet. Foto: Reuters

  • Stine Barstad
  • NTB

Tirsdag morgen startet behandlingen av saken i Oslo tingrett. Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 – den såkalte miljøparagrafen – prøves for retten.

Her er fire ting du bør vite om rettssaken:

1. Hva sier Grunnlovens paragraf 112?

Den såkalte miljøparagrafen slår fast at borgerne har rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares» og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten.

I tillegg står det at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Det var lang kø for å komme inn i Oslo tingrett tirsdag morgen. Utenfor hugde organisasjonene grunnlovens miljøparagraf inn i en skulptur av is. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

2. Hvorfor saksøkes staten for brudd på denne paragrafen?

Et halvt år etter at Norge undertegnet Paris-avtalen, der partene forplikter seg til å begrense den globale oppvarmingen til «godt under» to grader, tildelte Regjeringen ti nye utvinningstillatelser i Barentshavet.

Flere av områdene der tillatelsene ble gitt, ligger i Barentshavet sørøst, som tidligere ikke er åpnet for oljevirksomhet.

Organisasjonene peker på at oljeindustrien ble gitt utvinningstillatelser i spesielt sårbare naturområder, og at oljeutvinningen her vil gi store klimagassutslipp mange tiår inn i fremtiden.

De mener tildelingene er ugyldige fordi konsekvensene for klodens klima ikke er tilstrekkelig utredet før utdelingen.

Dette mener organisasjonene er en saksbehandlingsfeil. I tillegg mener de tildelingene innebærer et for stort inngrep i fremtidige generasjoners klima.

  • Siden har Regjeringen utlyst nesten 100 oljeblokker i Barentshavet: – Nå må vi kjøre litt på, sa olje- og energiminister Terje Søviknes

Det er utdelingen av disse ti utvinningstillatelsene i Barentshavet miljøorganisasjonene mener strider mot Grunnloven. Foto: Skjermdump Oljedirektoratet

3. Hva svarer staten?

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser påstandene fra Greenpeace og Natur og Ungdom.

Han sier Grunnloven ikke forbyr vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger. Det har staten gjort, mener regjeringsadvokaten.

Regjeringsadvokaten viser også til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser.

At hensynet til globale klimautslipp ikke er utredet, er ingen saksbehandlingsfeil fordi Parisavtalen slår fast at ansvaret for utslipp ligger på de landene der utslippene skjer, ikke der olje og gass produseres, mener Sejersted.

4. Hva blir konsekvensene?

Greenpeace og Natur og Ungdom håper å få trukket tilbake lisensene som ble delt ut i 23. konsesjonsrunde og få slått fast at staten må vurdere klimakonsekvensene i forbindelse med fremtidige tildelinger.

Taper de saken, fortsetter oljevirksomheten som vanlig.

Dersom miljøbevegelsen vinner frem, vil det kunne ramme vedtak på mange områder som isolert sett vil kunne føre til utslipp av klimagasser.

Les mer om

  1. Klima
  2. Klimautslipp
  3. Oljepolitikk
  4. Greenpeace
  5. Natur og Ungdom

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet – må betale staten over en halv million.

  2. NORGE

    Jusprofessor klar på at klimadommen bør ankes: – En absurd tolkning

  3. NORGE

    Miljøorganisasjonene vil anke dommen i klimasøksmålet mot staten

  4. POLITIKK

    Miljøorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot staten

  5. KOMMENTAR

    Hele rettssaken og opplegget rundt minner om en slags klimafest.

  6. NORGE

    Beskytter Grunnloven ufødte barn mot klimakrise?