Politikk

De vanskelige asyl-tvistene partiene må bli enige om

Regjeringen, støttepartiene og opposisjonen skal ut i knallharde forhandlinger om hvordan flyktningkrisen skal håndteres. Aftenposten har samlet problemsakene.

Slitne flyktninger får en seng å hvile på i UDIs mottakssenter i Råde kommune. Dette er det første møtet deres med norske utlendingsmyndigheter; her blir de registrert som asylsøkere. Jan T. Espedal

  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef
  • Solveig Ruud
    Journalist

Akkurat hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i 2016 er uvisst. Ifølge Dagens Næringsliv blir summen finansminister Siv Jensen vil presentere fredag på 9,5 milliarder kroner.

Milliardregningen skaper uansett store problemer for både Regjeringen, samarbeidspartiene og opposisjonen, både neste år og i årene som kommer.

Her er de viktigste stridsspørsmålene:

1. Bør standarden på mottakene reduseres?

Det offentlige bruker allerede store summer på å drive asylmottak. Når det kommer så mange som nå, vil utgiftene øke enormt. Diskusjonen om standarden på mottakene er allerede i gang.

I et intervju med DN utelukket ikke statsminister Erna Solberg at det vil bli tatt i bruk teltleirer.

De aller dyreste flyktningene å ta imot er enslige mindreårige under 15 år. Bare i år er det ventet at rundt 1000 flyktningbarn vi komme til Norge alene.

For denne gruppen er det, etter det Aftenposten forstår, aktuelt å spare penger med tiltak som å bruke dobbeltrom i større grad enn i dag.

Tiltak for å få asylsøkerne raskere ut i kommunene vil også bli tema, fordi det er dyrere å ha personer boende i mottak.

2. Skal ytelsene til asylsøkere reduseres?

I Tyskland, Danmark og Sverige diskuteres og gjennomføres kutt i kontantytelsene til asylsøkere. Nestleder i Frp Per Sandberg er klar på at alle aspekter ved flyktninghåndteringen må på bordet.

Han vil blant annet redusere og delvis fjerne økonomisk støtte i asylprosessen, og redusere og delvis fjerne økonomisk støtte for de med oppholdstillatelse. Parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik har også argumentert for mindre lommepenger til flyktninger i mottak.

Les mer om Per Sandbergs oppskrift for å få ned flyktningregningen her:

Les også

Vil fjerne økonomisk støtte til asylsøkere

— Vi kan ikke ha ordninger som er så gode at flere asylsøkere enn det som er naturlig, velger Norge. Det kan ikke fremstå som mer attraktivt å søke asyl i Norge enn i andre land, sa Frp-leder Siv Jensen på Frps landsstyre i helgen.

I forslag til statsbudsjett har Frp allerede fått Høyre med på å stramme inn på pensjonen til innvandrere:

Les også

Regjeringen vil ta pensjon fra eldre innvandrere

.

3. Skal kommunene fortsatt kunne si nei til bosetting?

Allerede før asylsøkerne begynte å strømme inn over Middelhavet, satt det mange flyktninger på norske mottak som hadde fått oppholdstillatelse, men som ventet på å få bolig i en kommune.

Frp-leder Siv Jensen startet valgkampen med å oppfordre norske kommuner til å si nei til å bosette flyktninger.

Alle andre partier reagerte på dette. Nå blir utfordringen mange ganger større enn den var i august. Det er frivillig for norske kommuner å bosette flyktninger. SV har allerede tatt til orde for at staten bør bestemme hvor mange flyktninger ulike kommuner skal ta imot: altså bosettingsplikt.

Ap har ifølge Dagsavisen drøftet dette på et gruppemøte og flere Ap-politikere tar nå til orde for at det blir «feil at kommuner kan si nei».

  • Les gjerne også denne saken, om de enorme utfordringene Europa må løse for å håndtere migrantkrisen

4. Bør arbeidstillatelse gis raskere?

Venstre har argumentert for at bedre muligheter til arbeid er viktigere enn kutt i ytelsene til flyktninger som venter på behandling av sin asylsøknad.

— Vi bør sørge for at flyktningene kan begynne å jobbe fra dag én, at vi lager flere praksisplasser og får folk i jobb, sa Trine Skei Grande til Aftenposten 13. oktober.

Frp-lederen advarte i helgen folk mot å tro at å få asylsøkere i arbeid var enkelt «i en situasjon der arbeidsledigheten stiger».

Les også :

Les også

Hun kunne ikke skrive og lese. Nå jobber hun som skredder for Moods of Norway

5. Kan og bør internasjonale avtaler endres?

Frps landsstyre har bedt Regjeringen om å «ta tydelige initiativ overfor EU og FN» for å få revidert internasjonale avtaler og konvensjoner. Målet er å tilpasse dem «til dagens situasjon». Flere fremtredende Frp-politikere har lenge ment at f.eks. FNs flyktningkonvensjon har gått ut på dato og at Norge og andre land kollektivt bør melde seg ut av konvensjonen.

Slike forslag har ikke hatt støtte i andre partier på Stortinget.

Frps skepsis mot Schengen har større støtte, men ikke blant de tre partiene Frp samarbeider med.

Frp sier i gjeldende program at Frp fortløpende vil vurdere om «Norge er tjent med fortsatt medlemskap i Schengen.» Fra Frp-hold er det i det siste kommet flere krav om økt grensekontroll.

«Det er i dagens situasjon helt nødvendig at Norge bruker de muligheter vi har innenfor Schengen-avtalen til å suspendere avtalen midlertidig for å opprette full grensekontroll», slo Fremskrittspartiets landsstyremøte fast i helgen.

6. Bør det bli vanskeligere å få familiegjenforening?

Før helgen gikk Frps parlamentariske leder ut og forlangte at det måtte bli enda vanskeligere å få familiegjenforening.

Frp fikk et stykke på vei gjennomslag for noen innstramminger her i regjeringsforhandlingene med KrF, Venstre og Høyre i Nydalen høsten 2013.

Men her står Venstre og KrF på den ene siden og Frp på den andre— steilt mot hverandre.

7. Bør man i større grad praktisere «midlertidig opphold»?

I dag er kravet tre år i landet før permanent opphold gis.

I samarbeidsavtalen med Venstre og KrF har Høyre/Frp-regjeringen fått gjennomslag for at grensen skal økes til fem år. Endringen er ikke formelt vedtatt.

I et intervju med Dagbladet mandag, sa statsminister Erna Solberg at regjeringen vurderer ordninger som innebærer midlertidig opphold med begrensede rettigheter og «andre former for oppholdstillatelse».

Muligheten til å gi midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening til en bestemt gruppe har tidligere vært brukt til kurdere fra Nord-Irak.

  • Ukens podcast Aftenpodden tar for seg blant annet tilleggsbevilgningen og endringene i asylreglene her. Hør og abonner via iTunes på telefonen din her. Eller via desktop her.

8. Hvor mange ekstra oljemilliarder skal brukes

Både KrF – og særlig Venstre – var i utgangspunktet tydelige på at Regjeringens forslag til oljepengebruk i 2016 er for høy.

Nå har Regjeringen varslet at det kommer til å måtte tas mer penger fra oljefondet for å dekke inn ekstrakostnadene.

Frp har hele tiden ønsket å bruke mer oljepenger enn andre partier og siden ledigheten bidrar til at økonomien tåler det, foreslår Regjeringen økt bruk.

9. Hva og hvor mye skal tas fra bistandsbudsjettet

KrF reagerte kraftig da Syria-millioner til nødhjelp og integrering i Norge ble tatt fra andre punkter i bistandsbudsjettet. Nå kommer Regjeringen til å be om at enda mer tas derfra.

Les mer om hvordan Høyre og Frp vil flytte bistandspenger:

Les også

Regjeringen får trolig støtte til å bruke bistandspenger på asylutgifter

Frps landsstyre slo i helgen fast at «man i all hovedsak» dekker inn kostnadene «ved bruk av allerede eksisterende inntektsstrøm fra oljebeskatningen og endringer i bistands— og utenriksbudsjettet.»

Fra Ap-hold sies det også at de vil akseptere at mer penger tas fra bistandsprosjekter ute for å dekke utgifter til mottak og ankomst i Norge.

10. Hvilke av Regjeringens hjertesaker skal ofres

Den endelige prislappen på flyktningtiltakene neste år er ikke klarlagt, men VG har skrevet at det skal være snakk om åtte milliarder.

Når det skal finnes inndekning, er ingen av satsingene i 2016 budsjettet vernet, sa statsministeren for to uker siden.

KrF og Venstre har allerede varslet at de vil kutte eller stryke Frp-punktet i budsjettet om at gifte og samboende pensjonister skal få mer penger, ved at avkortingen som finnes i dag reduseres.

I forslaget til neste års budsjett ligger det inne 2,7 milliarder kroner til dette formålet.

Også andre av Regjeringens skattekutt kan komme opp til debatt, for eksempel reduksjonen i formuesskatten.

Sentrumspartiene ivrer i tillegg for økte miljøavgifter.

Frps landsstyre sa i helgen klart nei både til å stryke skattekutt og kutte i ordinære velferdsytelser som følge av flyktningstrømmen.

  1. Les også

    Trolig bredt flertall for å bruke mer bistandspenger i Norge

  2. Les også

    For hver tredje asylsøker som utvises til EU, sendes to til Norge

  3. Les også

    Jensens frykt for bilfritt sentrum latterliggjøres på Twitter

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk
  2. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Disse fem Listhaug-forslagene blir stoppet av Stortinget

  2. POLITIKK

    Frp krever nye innstramminger

  3. POLITIKK

    Listhaug teller amerikanere og indere når hun vil stramme inn

  4. POLITIKK

    Erna Solberg ga Stortinget feilaktige flyktningtall

  5. POLITIKK

    Her er syv vedtak du må få med deg fra helgens Frp-landsmøte

  6. POLITIKK

    Høyre-utvalg lanserer handlingsregel for å redusere innvandringen