Politikk

Slik vil budsjettet påvirke lommeboken din

Et lite skattekutt til folk flest. Men mange mister gratis fysioterapi. Drivstoff og forurensende biler blir dyrere. Studentene får mer støtte, men studielånet blir litt dyrere.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Her er stort og smått av budsjettnyheter som påvirker folks privatøkonomi.

Frikort: 55.000 kroner

Neste år kan man tjene 55.000 kroner før man betaler skatt. I år er grensen på 50.000 kroner.

Personskatt

Ifølge Regjeringen vil de som tjener mellom 400.000 og 500.000 i gjennomsnitt få nesten 1000 kroner i skattelettelse neste år.

Skatt på nettoinntekt ble redusert fra 27 prosent til 25 prosent fra januar i år. Fra januar neste år senkes alminnelig skatt på inntekt ytterligere ned til 24 prosent. Satsen blir lik for selskaper og personer.

Men lavere skattesats her betyr i praksis også at effekten av rentefradraget på lån blir mindre.

  • Les mer om hvordan skattekuttene slår ut her.

Samtidig som Regjeringen setter ned skatten på nettoinntekt, økes satsene i trinnskatten. Den nye trinnskatten ble innført fra i år og erstatter erstatter toppskatten. Trinnskatten er en progressiv skatt på brutto lønn og annen personinntekt.

Nedre grense for å betale trinnskatt settes opp fra 159.800 kroner til 164.100 i tråd med forventet lønnsvekst. Satsene økes også.

Slik blir satsene/grensene neste år: (årets satser i parentes)

  • Trinn 1: 0,93 (0,44) prosent av inntekt mellom 164.100 og 230.950
  • Trinn 2: 2,41 (1,7) prosent av inntekt mellom 230.950 og 580.650
  • Trinn 3: 11,52 (10,7) prosent av inntekt mellom 580.650 og 934.050
  • Trinn 4: 14,52 (13,7) prosent av inntekt over 934.050

Gunstigere å kjøpe aksjer i egen bedrift - og ellers

Regjeringen vil stimulere til at flere skal eie aksjer i egen bedrift. Derfor foreslår den å doble den skattefrie fordelen ansatte har av å kunne kjøpe aksjer til underkurs: fra 1500 til 3000 kroner.

Regjeringen foreslår også besparelser og forenklinger for deg som generelt kjøper og selger aksjer og fond.

En ny type aksjesparekonto gjør at du slipper å skatte av gevinsten hver gang du flytter penger fra et fond til et annet, eller mellom ulike aksjer. Gevinstskatten vil først beregnet når midlene tas ut av kontoen.

Formuesskatt

I tråd med skatteforliket innføres det en «rabatt» på verdifastsettelse av aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital). Skatteforliket innebærer at bare 80 prosent av verdien av f.eks. en lastebil eller traktor skattlegges. Dette skjer ikke på en gang: Neste år blir rabatten på 10 prosent: Man skatter altså bare av 90 prosent av verdien.

Regjeringen foreslår også at bedriftseiere kan få utsatt betaling av formuesskatt for 2016 og i 2017 hvis virksomheten går med underskudd.

Regjeringen endrer ikke satsene i formuesskatten, men øker bunnfradraget fra 1,4 millioner til 1,48 millioner kroner. Det betyr at én person kan ha inntil 1,4 millioner kroner i formue uten å betale formuesskatt. Ektepar kan ha det dobbelte.

  • Last ned Aftenpodden om statsbudsjettet i Itunes/podcastspiller, eller lytt her med et klikk:

Studenter: mer støtte, men høyere rente

I tråd med budsjettavtalen fra i fjor høst, begynner opptrappingen mot at heltidsstudenter skal få lån og stipend i 11 måneder. Neste år får de 2.600 kroner mer i basisstøtte. Summen vil da tilsvare én av de fire varslede nye ukene med støtte. Fra 2020 vil støtten utbetales i 11 måneder.

Samtidig foreslår Regjeringen en endring som medfører at rentene på utdanningslån øker med 0,35 prosentpoeng sammenlignet med gjeldende regler. I kroner og øre vil dette bety at et lån på 300.000 kroner blir 1050 kroner dyrere i året – før rentefradrag. Dette gjelder alle med studielån med unntak av dem med fastrente.

Avgifter på bensin og diesel

Veibruksavgiften på diesel settes opp med 44 øre og samme avgift på bensin med 19 øre – når momsen inkluderes.

  • Kjører man 10.000 km i året, betyr det 131 kroner mer i utgifter til bensin eller 306 kroner mer til diesel.
  • Kjører man 40.000 km i året, medfører avgiftsøkningen økte utgifter på henholdsvis 525 og 1225 kroner.

I tillegg foreslår Regjeringen å øke CO2-avgiften på mineralolje med 20 øre.

Årsavgiften på bil m.m.

Årsavgiften settes ned med 380 kroner fra 3 135 kroner til 2820 kroner for vanlige personbiler. Ny årsavgift for dieseldrevne personbiler uten partikkelfiler sette ned fra 3655 til 3290 kroner.

Årsavgiften for motorsykler (1960 kroner), traktorer og mopeder (455 kroner) forblir mer eller mindre uendret.

Regjeringen har tidligere varslet at årsavgiften erstattes av en trafikkforsikringsavgift og blir en del av del av bilforsikringen. Siden noen neste år betaler forsikring som også dekker deler av 2018, da omleggingen skal skje, vil noen merke endringen allerede i 2017.

Omlegging av engangsavgift

Omleggingen av engangsavgiften i mer miljøvennlig retning fortsetter. Det skjer ved at effektavgiften forsvinner og vektkomponenten reduseres, mens CO₂- og NOx-komponenten justeres opp. Med andre ord: Slipper en tung bil med mange hestekrefter ut mye CO₂ og NOX blir den dyrere. Ellers «straffes» den ikke i avgiftssystemet.

Volvo XC09 T8 er ifølge BilNorge.no vinneren av omleggingen. Den får avgiftslettelse på ca. 100.000 kroner, mens taperne blir biler med relativt lav effekt og høyere CO2-utslipp. Her trekkes Subaru Forrester 2,0 diesel frem: bilen får en avgiftsøkning på 27.000 kroner.

TV-lisens

Inkludert moms er kringkastingsavgiften i år på 2.834,70 kroner. Neste år videreføres den på samme nivå. Reelt sett blir avgiften da litt lavere, hvilket er gunstig for lommeboken.

Snus og tobakk

Avgiften på snus og tobakk øker kun i takt med forventet prisstigning neste år.

Makspris og gratis kjernetid i barnehage

Maksprisen på foreldrebetaling i barnehage settes opp med 75 kroner fra 2655 til 2730 kroner i måneden og totalt 30.030 kroner i året.

Den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehage for alle tre- fire, og femåringer i familier med lav inntekt, videreføres. Ordningen vil neste år gjelde barn i familier med samlet inntekt på inntil 428.000 kroner. Tilbudet innebærer at de får rett til 20 timer gratis.

Færre får gratis fysioterapi

Mange som i dag har gratis fysioterapi, må betale for dette neste år. Nesten 240.000 har en av mange diagnoser som i dag gir rett til gratis fysioterapi. Denne retten fjernes, men samtidig senkes «taket» for hva de maksimalt må betale før de får frikort.

Regjeringen setter opp egenandelstak 1 med 20 kroner til 2205 kroner. Egenandelstak 2 reduseres med 680 kroner til 1900 kroner. Når man når disse «takene» får man frikort.

Egenandelstak 1 omhandler utgifter til lege, psykolog, poliklinikk, røntgen, laboratorieprøver m.m.

Egenandelstak 2 omhandler fysioterapi, rehabilitering, behandlingsreiser til utlandet og utgifter til bestemte typer tannbehandling.

Regjeringen hever aldersgrensen for når barn må betale for slike helsetjenester fra 12 til 16 år. Det betyr at 9000 flere barn slipper egenandeler neste år.

Flere får pleiepenger

Flere får rett til pleiepenger, men tiden man kan få slike penger reduseres, og støtten blir noe lavere enn nå.

Regjeringen utvider ordningen og inkluderer foreldre til syke barn med behov for pleie, men som i dag ikke har rett til pleiepenger. Dette gjelder bl.a. varig syke barn, barn over 12 år i forbindelse med opphold i helseinstitusjon og barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Samtidig foreslår Regjeringen en tidsbegrensning på 1300 dager (fem år) og at man etter ett år får mindre utbetalt (66 prosent av tidligere inntekt).

Ordningen kan forlenges til inntil 2600 dager (10 år) dersom en for eksempel tar ut 50 prosent pleiepenger og jobber resten.

Økt reisefradrag

Folk med lang arbeidsreise får noe gunstigere reisefradrag. Det øker med seks øre pr. kilometer fra 1,50 til 1,56 kroner. Man må ha utgifter ut over 22.000 kroner før man får noen fordel av dette. Regjeringen hevet denne grensen fra 16.000 til 22.000 kroner fra og med i år.

Har man årlig kjørelengde på 20.000 kilometer til jobb utgjør endringen 288 kroner i økt fradrag. Har man dobbelt så lang kjørelengde: 40.000 kilometer, blir gevinsten 576 kroner.

Bompenger

Regjeringen varsler at den vil sponse bompengeselskapene slik at bompengene kan settes ned med 10 prosent. Dette er en av «motpostene» som skal kompensere for dyrere drivstoff. Koster bompasseringen 50 kroner, blir rabatten 5 kroner. Bompengepasseringer rundt storbyene vil ikke bli satt ned.

Barnetrygden

Regjeringen foretar ingen endringer, heller ikke noen prisjustering. Dermed blir det fortsatt 970 kroner i barnetrygd pr. måned og tilsammen 11.640 kroner i året. Når beløpet står stille, og prisene stiger, blir barnetrygden litt mindre verdt.

Kontantstøtte

Regjeringen foretar ingen endringer i kontantstøtten: Den blir fortsatt 6000 kroner pr. måned for barn mellom ett og to år. Støtten blir reelt sett litt lavere når beløpet ikke prisjusteres.

Regjeringen har i den politiske plattformen lovet å gjeninnføre kontantstøtten for toåringene. Det fremmes ingen forslag om det.

Regjeringen har ellers et forslag på høring som medfører at man må ha bodd fem år i Norge for å få rett til støtte.

Fødsel og adopsjon

Det foreslås ingen endringer i hverken lengde på den totale foreldrepermisjonen eller i fedrekvoten. Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon er i dag på 46.000 kroner og blir prisjustert til 46.920 kroner i 2017.

Fagforeningsfradrag og gavefradrag

Er du medlem av en fagforening, kan du i år trekke fra inntil 3 850 kroner i fagforeningsfradrag på selvangivelsen. Summen står stille neste år, noe som betyr en liten innstramming når beløpet ikke øker i takt med prisstigningen.

Gir du en pengegave til en nasjonal ideell stiftelse eller organisasjon kan du i år trekke fra det du har gitt fra skattbar inntekt. I år kan du trekke fra maks 25.000 kroner. Også denne summen står stille neste år.

Alkoholavgifter

Det blir ingen store endringer i avgiftene på alkohol. De økes i takt med prisstigningen.

Uføres barnetillegg

Uføre som før 1. januar i år fikk innvilget barnetillegg (inntil 37.000 kroner pr. barn under 18 år) vil gradvis få mindre. Det skyldes tidligere budsjettkompromiss.

I år kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 110 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.
Fra 1. januar 2017 kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 105 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.

Les også

Lavtlønnede taper mest når barnetillegget for uføre endres

Økt gebyr i banken?

Regjeringen innfører en ny «finansskatt». Rent konkret innebærer den en egen sats i selskapsskatten for banker og forsikringsselskaper, samt at de pålegges en egen arbeidsgiveravgift. Totalt medfører forslaget økte utgifter på ca. 2,25 milliarder kroner.

Det kan føre til at bankene øker sine gebyrer og at forsikringsselskapenes tjenester blir litt dyrere – men det kan f.eks. også føre til at noen flere bankfilialer blir lagt ned. Foreløpig er det usikkert hvordan dette slår ut for forbrukerne.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2017
  2. Formuesskatt
  3. Tobakk
  4. Barnetrygd
  5. Foreldrepermisjon
  6. Skatter og avgifter
  7. Fagforening