Frem til valgdagen skal Sykkelgunnar tråkke rundt i byen, før du legger stemmen i urnen har han besøkt alle bydeler. Målet er å snakke om lokale saker, engasjement og forventninger til valget. I tillegg snakker han med syklister, politikere og andre somhar tanker om byen.

Du kan følge turen på ap.no/politikk og på Facebooksiden Sykkelgunnar.

Syklingen ble innledet med en 40 mils tur til Arendal og politikernes "sommerleir" under Arendalsuka. Der snakker politikerne til og om hverandre. Sykkelgunnar vil vi gi velgerne en stemme. Intervjuene er ikke ordrette referat, men sammendrag av en litt lenger samtale.

Les om Arendalsuka og kampen om oppmerksomheten her. Dessuten finner du noen av menneskene jeg traff lenger nede i saken.

Under følger møtene i valgkampen, bydel etter bydel.

Grøntarealer der folk bor er viktig, ikke alle har tid til å komme seg ut i Marka, sier Torkel Brekke.
Gunnar Kagge

Vestre Aker:Skoler og grønne lunger

Skoler er helt klart på topp når Torkel Brekke skal vurdere hvilken stemmeseddel han legger i urnen. Inntrykket hans er at det går ganske bra.

Professoren i religionshistorie skal løpe en tur ved Voldsløkka, før undervisning på Blindern.

- Dette er noe av det jeg setter pris på her i byen, grønne områder uten å måtte helt opp i Marka. Det er viktig for meg.

Han lar seg ikke lure av ledende spørsmål om hvor viktig det er å bevare Markagrensen.

- Den er jeg ikke veldig opptatt av. Marka er veldig stor. Det må være rom for å tenke nytt om hvordan den brukes.

I kommunevalget er det skole som betyr mest.

- Det er viktigst av alt, og inntrykket er at skolen fungerer ganske bra. Ellers er jeg ikke desperat opptatt av lokalpolitikk.

Han bor og arbeider i Nordre Aker. Og er godt fornøyd med kollektivtilbudet ned til byen. Både trikk og T-bane har hyppige nok avganger til at det sjelden er særlig lenge å vente.

- Jeg sykler mye, men er usikker på om Oslo kan bli en virkelig sykkelby. Da må hele sykkelkulturen endres. Nå fyker de fleste rundt på offroadsykler. Det er jo helt tullete. Jeg hadde elsket å sykle som i København eller Amsterdam, på en stor, sort herresykkel, gjerne i dress. Disse byene har skikkelig sykkelkultur. Der er det tilrettelagt for sykling på en helt annen måte, men så har de et stort marked, mange syklister som bruker nettet.

- Men ...?

- Ellers kan man nok legge bedre til rette for sykling. Først og fremst tror jeg det må være en slags vekselvirkning mellom planlegging og «marked», hva folket vil ha. Å få en virkelig sykkelkultur er ikke bare noe man vedtar. Vi må innse at det tar lang tid, om vi virkelig vil prøve.

- Noe annet du håper politikerne gjør for deg de neste fire årene?

- Som du hører, er jeg ikke veldig opptatt av valget. Jeg får en følelse av at det blir vel mye rikspolitikk i valgkampen. Men veldig sterke meninger har jeg ikke.

- Hva med nærmiljøet her oppe?

- Bydelen her er litt treig. Det skjer ikke så mye. Men det er vel ikke en politisk sak å vedta mer uteliv, spisesteder og slikt. Akkurat slikt bør vel overlates til markedet. Og så langt ser det ikke ut til at etterspørselen er stor nok.

Med sykkelen låst til en stolpe, strammer han skoene og gjør det klart at løpeturen ikke kan vente, studentene skal ha sitt om ikke lenge.

Men han rekker å føye til at det er viktig med politikere som forstår sitt ansvar, og åpner for at Oslo skal ta imot flyktninger.

De rike blir rikere, og det irriterer sosialisten Kent Hauge Andersson. Men ellers er det gode grunner til å være glad for å bo på Stovner.
Gunnar Kagge

Stovner: Mindre flatfyll enn før

Endelig skjer det noe med Stovner, Kent Hauge Andersson synes det er på høy tid å gjøre bydelen triveligere.

- Jeg har bodd her siden jeg flyttet ned fra Østerdalen i 1998, sier Andersson.

- Det er godt å bo her, med mye natur i nærheten. Her blir jeg nok boende så lenge jeg bor i byen.

- Hva kan politikerne gjøre for at livet ditt skal bli bedre?

- Om det er et politisk ansvar at noen har skamfert hekken der, kunne de ryddet opp, sier han flirende og peker på hekken rundt Fossum Kirke.

- Bare tuller. Nå kommer alvor, jeg er sosialist og ikke veldig glad i dem som styrer akkurat nå. Vi bor i et fantastisk land og har trukket vinnerloddet. Men de rike tjener stadig mer, så det går feil vei.

- Har du ikke noe pent å si om politikerne?

- Jo da, kollektivtilbudet er blitt mye bedre, nå er det ganske bra. Så skjer det ting her, satsingen på Groruddalen er viktig. De skal ruste opp senteret, og skape mer liv.

— Nå stenges alt når butikkene stenger. Vi trenger et sted vi kan gå ut om kvelden, få mat og ta en øl.

- Hva savner du?

- Ungdommen må få bedre tilbud. Er de ikke med i idretten, har de ingen ting. Og da gjør de raskt noe galt. Vi må få noen tilbud til dem som ikke gidder å sporte. Men det er ikke mye gjenger her nå. Det er bra, før var det verre. Selv om jeg har inntrykk av at gjengene mest var en fare for hverandre, bare man ikke kom mellom dem.

- Dessuten tror jeg at innvandrerne betyr noe bra. Hadde det bare vært nordmenn som bodde her, ville vi garantert hatt mer flatfyll. Det er ikke samme typen fyllekalas her nå, som vi hadde før. Sånn sett er det bra med folk som ikke drikker alkohol.

På Stovner er det de eldtse som er opptatt av etnisk bakgrunn

Andersson sitter utenfor Stovner Senter og hilser på så godt som alle forbipasserende.

- Sånn blir det når du har bodd her lenge, jeg kjenner de fleste.

Ved siden av ham sitter en kamerat, eieren av hunden Oscar.

- Jeg vet en ting politikerne kunne gjøre, sier han.

Stovner harhøyere andel uføreenn landsgjennomsnittet

- De kunne skaffe oss et inngjerdet område der bikkjene kan få løpe fritt. En russisk mynde som dette må få bevege seg fritt!

Kameraten vil ikke være med på bildet, men synes absolutt at Oscar må få plass i avisen.

- Haha, det bildet der kan dere bruke som ny advarsel på klorinflasker, så ille ser det ut, flirer han.

At Oscar er med på bildet gjør tross alt at han synes det er verdt å trykke.

Cansin Acai skal stemme, selv om han kan bli ganske oppgitt over måten politikerne tenker på.
Gunnar Kagge

Bjerke: Nordmenn bør handle i Norge

Nordmenn reiser til Sverige på storinnkjøp, men insisterer på norske grønnsaker her hjemme, det er litt rart, synes Cansin Acai.

- Her handler kundene bare det de trenger akkurat nå, de store innkjøpene kan de reise til Sverige for å gjøre mye billigere, sier Cansin Acai.

Han driver matbutikken Istanbul på Linderud senter, med frukt, grønnsaker og et utrolig utvalg krydder. Mens en gråhåret kvinne leter etter pakistanske mangoer, som er de klart beste, forteller Acai om hva han liker og misliker med norsk politikk. Det blir mest på minuskontoen.

Noen mener at «bjerkenserne» erlike høye på seg selv som bergensere

- Kundene tjener pengene sine her i Oslo, men de tar dem med til Sverige for å handle, dermed forsvinner pengene ut av systemet, det kan jo ikke være lurt, sier han.

Kundene som handler i Sverige, kjøper bare litt ferskvarer og ting de plutselig er tomme for i butikken på Linderud. Slikt blir det ikke store beløp av for den som driver butikken.

Det er ikke lett å vite hva politikerne kan gjøre for å holde folk i norske butikker, men én mulighet er i alle fall å se på avgiftene som gjør norske varer dyrere.

Skolene i Bjerke bydel gjør det ikke spesielt bra

- Så er nordmenn litt rare og veldig nasjonalistiske på noen måter, sier han om kundene som gjerne reiser på harryhandel.

Norske agurker

- Her hjemme vil de alltid ha norske agurker og andre varer med flagg på, som gjør at vi må presse prisene for å konkurrere, da blir det vanskelig å tjene penger.

Det er ikke bare lett å drive butikk heller, særlig ikke når man har ansatte. Han kan forstå at det er behov for gode ordninger når man blir syk.

- Men det er bare for de ansatte. Om jeg blir syk, må jeg på jobb. Og det er ingen som gir meg lønn når jeg er dårlig. Sånn sett synes jeg de ansatte har for mange rettigheter, og vi som har ansvaret har for få. Det kan vel politikerne gjøre noe med?

Han forstår heller ikke hvorfor det skal være så dyrt å ha bil, i alle fall ikke hvorfor privatbiler som går på strøm skal være så mye billigere enn bilen han trenger i butikken.

- De kjøper jo ikke diesel, ikke betaler de for parkeringsplasser, de kjører gratis i bomringen og betaler ikke avgifter. Jeg forstår dette med miljøet, men er det rettferdig?

Selv om det er mye å hisse seg opp over, er det mye bra å si om å bo i Norge og drive butikk i Groruddalen. Og riktig nok kan man være oppgitt over politikerne, men det betyr ikke at det er greit å ikke delta. Der er han helt klar.

- Jeg skal stemme, det gjør jeg hver gang, sammen med kona!

IMG_5359.JPG
Gunnar Kagge

Søndre Nordstrand: — Politikerne bør tenke seg om før de lover ting

Med to jobber blir det ikke mye tid til å tenke på politikk. Men Safia Malik mener at politikerne må gjøre mer for å fremme integrering.

Få områder i Norge, om noen, har større andel innbyggere med ikke-norsk bakgrunn enn Søndre Nordstrand. Det gir både problemer og muligheter. Bak disken på kafeen sier Safia Malik at det nok kunne være lurt å bremse innvandringen litt, for å jobbe med integrering av dem som allerede har kommet.

— Jeg er født her og føler meg norsk, men vi møter mange slags fordommer, sier hun.

Skolene på Søndre Nordstrand slår Trondheim

— Faren min er pakistaner og moren min er rom. Jeg føler at noen tenker på pakistanske gjenger og stjelende sigøynere når de ser på meg. Det er mye rasisme, selv om ikke alle snakker høyt om hva de mener. Allikevel, jeg klager ikke, jeg har fått tillit og ansvar i jobbene mine.

Jobbene er ikke bare på kafeen, men også bensinstasjonen på Mortensrud.

Moskeen på Bjørndal er så full at folk må be på gaten

— Jeg jobber syv dager i uken, jeg har alltid jobbet og liker det. Men jeg synes at vi vanlige folk betaler altfor mye skatt, mens de rikeste slipper for lett unna. Det kan vel politikerne gjøre noe med? Så synes jeg at politikerne må tenke seg om før de lover ting, for jeg har ikke inntrykk av at de holder det de lover.

Hun har fullført videregående, og ser ikke bort fra at hun vil gå mer på skole. Men først vil hun jobbe en stund for å finne ut hva hun vil.

— Så må politikerne stille krav. For eksempel til romfolket, at barna får skikkelig skole. De må ikke få styre opplæringen av barna selv. Jeg har vært heldig, og fikk frihet hjemme. Men jeg har venninner som tvinges til å gå med hijab, selv om de mest av alt vil gå med miniskjørt, for å si det sånn. Der synes jeg politikerne må gjøre noe, ingen skal tvinges til sånt.

— Hva med nærmiljøet her på Mortensrud?

— Her er det fint å bo. Barna får veldig bra miljø, med bilfrie veier mellom husene. Men de litt større sliter med kollektivtilbudet. Det er greit akkurat ved stasjonene. Men skal du for eksempel til Bjørndal, blir det mye problemer.

Oslo-politikerne vil gi bydelen et løft

— Har du tenkt å stemme?

— Ikke helt sikkert. Det er vanskelig. Jeg har så masse meninger om alt mulig. Så synes jeg at nesten alle partiene har litt rett i noe. Men jeg synes ikke at vanlige folk blir hørt nok, man må ha styrke og makt for at politikerne skal høre på deg.

— Hva med å bli politiker selv, har du lurt på det?

— Haha, nei, tror ikke det. men jeg skulle ønske jeg kunne snakke bedre for meg, og bli hørt på.

Slik kan det gå, Rune Madsen ville diskutere urbanisering og kan ende opp i bydelsutvalget.
Gunnar Kagge

Grorud: Vill og galen i den nye gralen

Frafall i skolen bør oppta lokalpolitikerne mer, mener Rune Madsen, som tror at han kan hjelpe flere unge til å fullføre skolen.

Det er ikke vanskelig å be Rune Madsen snakke om politikk og hva han håper bydels— og bystyrepolitikerne gjør de neste fire årene. Som ungdomsarbeider i bydel Grorud, er han selvsagt opptatt av at klubbene må vernes mot kutt.

— Det er ikke lovpålagt å ha ungdomstilbud, så det er lett å kutte, sier han.

— Vi jobber mye med det politikerne er opptatt av akkurat nå. Frafallet fra skolen er et kjempeproblem. Vi ser at det hjelper å fange opp problemene tidlig. Allerede i åttende klasse kan man se hvem som er i faresonen. I samarbeid med sosiallærere kan vi hjelpe ungdommene. Vi har et opplegg der de tilbys jobb på kveldstid, mot at de tar seg sammen på skolen. Den slags gir resultater!

Han er ikke imponert over politikernes vilje til å prioritere tiltak som virker.

— Nå kan man droppe ut av skolen og gå et halvt år før noen legger merke til deg. Noen må ha tid til deg, snakke med deg. Å falle ut av skolen nå er mye verre enn i vår tid. Vi fikk oss jo jobb og kom videre.

— Men du og er vel i en alder hvor vi kan klage over dagens ungdom?

— Haha. Jeg skal si deg det, at dagens unge er langt bedre enn vi var. Tenk på 70-årenes ungdomsfyll, slikt ser du ikke like mye av nå. Presset på å få til livet sitt er mye større nå enn i vår tid.

Rune Madsen er ikke et helt ubeskrevet politisk blad. Han skal ikke anklages for å skryte av det, men for to år siden sto han bak en av valgkampens mest omdiskuterte videoer. Arbeiderpartimannen Jan Bøhlers musikalske hyllest til Groruddalen ble sett av langt fler enn justisminister Anders Anundsens hyllest av egen innsats. Det var i Bøhlers sang at Groruddalen rimte på galen, gralen, dvalen og kongepokalen. Samt "jom, jom her er det hjerterom" og "nok, nok, jeg elsker å bo i blokk".

Madsen vil nok heller huskes som ildsjelen bak den rusfrie festivalen Granittrock.

— Jeg oppdaget at jeg har havnet på Arbeiderpartiets liste til bydelsutvalget. Slik kan det gå. Jeg sa at jeg kunne tenke meg å sitte i et utvalg om urbanisering.

For mannen som vokste opp og har bodd i alle år på Ammerud mener at man må tenke større om lokalsamfunnet. Det må legges til rette for arbeidsplasser i nærmiljøet, slik at de ikke bare blir sovebyer.

— Så er det sykkelveier da. Jeg har kjøpt el-sykkel, med den kommer jeg raskere fra sentrum og helt hjem, enn om jeg går til og fra stasjonen og tar banen. Sykkelveiene her oppe må det gjøres noe med. Sykkelveiene opp og ned til byen er greie. Men selv jeg som har vokst opp her sliter med å forstå skiltene! Her om dagen skulle jeg sykle ned langs Alna, og fant ikke veien dit.

De som sykler fort har det heller ikke bare lett. Wenche Elisabeth Madsen Eriksson håper at politikerne kan få tettet asfalthull og andre feller.
Gunnar Kagge

Nordstrand: Sykkelveier, sykkelveier, sykkelveier

Når en norgesmester i landeveissykling får si hva hun ønsker fra politikerne, er kanskje ikke svaret veldig overraskende.

I morgen står Wenche Elisabeth Madsen Eriksson på startstreken i Birkebeinerrittet, om en uke reiser hun til VM for ganske godt voksne syklister, der blir det både fellesstart og tempo. På spørsmål om hvordan politikerne kan bidra til at livet hennes blir bedre, er svaret omtrent like uventet som når Martin Kolberg skal forklare Arbeiderpartiets forhold til fagbevegelsen.

Kommunen lover å fikse sykkelfellene

— Ja, det må være å få et bedre sykkelveinett, tilsvarende det man har i byer som København og Göteborg. Skal du sykle til jobb i byen, for eksempel over Grønland, er det stopp, stopp og stopp. Politikerne og de som planlegger må tenke helhet, slik at syklistene kommer seg effektivt og raskt gjennom byen.

I motsetning til de fleste andre som bor på Nordstrand og sykler til jobb, er hun ikke spesielt misfornøyd med den nederste delen av Kongsveien.

— Det går greit, man kan sykle på fortauet. Men det er klart, skal du sykle fort må du ut i veien.

Kanskje kan det bli tunnell nederst i Kongsveien

Og Norgesmesteren sykler fort, i alle fall raskt nok til at journalistens spørsmål kommer ganske stakkato. Eriksson forklarer at livet ikke er bare lett for de superspreke heller. Mange er opptatt av at veiene i Oslo-området ikke er spesielt godt tilrettelagt for vanlige syklister, ikke like mange tenker på at konkurransesyklistene har sine egne problemer.

— For eksempel sykler vi utover mot Enebakk, der er det forferdelig mange farlige hull i asfalten. Det gir farlige punkteringer og velter. Og bare så det er sagt, vi sykler ikke mer enn to i bredden, og vi tar hensyn til trafikken.

- Er det bare sykling du er opptatt av, eller kan politikerne glede deg på andre måter også?

— På jobb er jeg leder i en avdeling med ni ansatte. Jeg er veldig fornøyd med hvordan vi kan få støtte til tilrettelegging for syke i arbeidslivet, og for yrkesaktive som står i fare for å bli syke. Jeg imponert over alt man kan få hjelp til hos Nav. Det er vel takket være politikerne skulle jeg tro.

- Noe annet du setter pris på?

— Ja, det har blitt fantastisk flott på gangvegen rundt Hvervenbukta. Jeg antar at det er lokalpolitikernes fortjeneste.

Oslo-politikerne bør lære fra andre land, men ikke gjøre feilene man har gjort andre steder, mener Johan Brox.
Gunnar Kagge

Grünerløkka: Asfaltcowboyene bør ikke få enerett på gatene

Bedre sykkelveier og eiendomsskatt står på ønskelisten når sykkelreparatør Johan Brox blir spurt om hva politikerne kan gjøre for å glede ham.

— Jeg begynner med de nære ting, og håper de kan gjøre noe for syklistene i Thorvald Meyers gate og Markveien, sier Johan Brox.

Han er medeier i Dapper, som driver sykkelverkstedet Krankenhaus og en spesialbutikk for barberingsutstyr på Grünerløkka.

Sykkel er image, ikke bare transport eller sport, les om Dapper her

— Vi har hatt kunder i Oslo som kjøper sykkel og ber om å få den sendt hjem, for de tør ikke å sykle i byen, sier han.

- Det finnes vel en og annen vill syklist også?

— Disse såkalte asfaltcowboyene er et symptom, det er de som blir igjen når alle andre er skremt vekk. Alle legger merke til dem, for vi har ikke småbarnsforeldre, eldre, handlende og andre normale folk på sykkel. Det blir ikke bedre før man får et ordentlig skille mellom biler og sykler. Man må bare innse at gater som ble laget i 1890-årene ikke er tilpasset biler. De er jo laget før bilen.

Sykkelreparatøren lurer på hvorfor ikke politikerne forsøker å lære av erfaringer fra andre land. Han peker på Bjørvika og Bogstadveien, som nylig ble rustet opp, uten at syklister får det bedre.

— De har slike dumme ideer om blandet trafikk, som i Torggata, jeg tør ikke å sykle der lenger, mellom gående som har propper i ørene mens de ser ned på mobilen sin.

- Har du ikke noe godt å si om dem?

— Jo, jeg vil ikke bare klage. Guri Melby har gjort mer som byråd enn noen av forgjengerne.

Les mer om sykling i Oslo og Oslobys sykkelpatrulje her.

- Er det bare syklistene som opptar en sykkelreparatør?

— Nei, jeg er stor tilhenger av eiendomsskatt. Alt som kan bidra til å dempe eiendomsmarkedet er av det gode. Men vi har sett det før, Arbeiderpartiet argumenterer for det og ligger godt an, så kommer Huseiernes Landsforbund og skremmer velgerne, og Ap må krype til korset.

- Hvordan er det å være næringsdrivende i byen?

— Det er både og. Jeg har snakket med søreuropeere om dette med skatt. De vet at konkurrenter sniker seg unna, dermed fristes de også. Vi har tillit til at konkurrentene også driver ordentlig. Og jeg slipper å møte opp på et offentlig kontor for å betale merverdiavgiften, alt ordnes på Altinn.

Brox forteller at Dapper har tjent penger fra første dag, men det er hardt arbeid hver eneste dag.

— Og vi merker jo at eiendomsmarkedet er presset. Leieprisene går opp og vi må gi jernet hele tiden.

- Kan politikerne bidra?

— Vi har aldri fått etablererstøtte eller noe annet. Men da vi spurte byrådet om sykkelparkering i stedet for bilparkering her ute, fikk vi det som vi ønsket.

Alt er egentlig politikk, også demninger, sauer og vasspest, sier Leif-Dan Birkemoe
Gunnar Kagge

Sauer er også politikk

Damluker, algematter ispedd vasspest og urbant jordbruk, det er en blanding av teknologi og politikk som opptar Leif-Dan Birkemoe.

— Har du noen forhåpninger til politikerne, ting du håper de gjør når de er ferdige med valgkampen og setter seg i Rådhuset?

— Ja, da spør du rett mann! Jeg er aktiv i Østensjøvannets Venner og Oslo Elveforum, og vi har mange saker det nye bystyret bør gripe fatt i.

Det er ikke barnehager og pleiehjem som opptar Leif-Dan Birkemoe når man spør ham om politikere. Han ser mye politikk i turen sin langs Østensjøvannet. Journalisten trenger ikke stille mange oppfølgingsspørsmål.

Les om fugletitterparadiset Østensjøvannet her.

— Alt her er jo egentlig politikk, og ganske mye teknikk. For eksempel har vi fått bevilget penger til ny damluke helt nord i vannet. Det var mange møter med byrådene før pengene kom, det var en lang prosess. Nå er det teknikk, vi må få justert den skikkelig.

- Men hva kan politikerne gjøre for at ditt liv i bydelen blir bedre?

— Alle politikerne er jo egentlig enige om det som opptar meg, at Østensjøvannet skal være et bra sted å gå tur, og at naturen blir tatt vare på. Byråden er veldig engasjert. Sånn sett er jeg kjempeheldig. Men det er kamp om penger, hele tiden.

- Med tanke på de gamle, hva bør politikerne ...?

— Hafslund bytter ut gamle kabler i nordenden, vi er redde for lekkasjer. Og Østensjøbanen rustes opp, under skinnene er det mange gamle dreneringsrør. Og Sporveien svarer ikke på hvor de gjør av vannet nå, det er helt fortvilet.

- Er det bare vann og bekker du er opptatt av i politikken?

— Nei, nei, nei, til høsten kommer meldingen om urbant jordbruk. Det er kjempeviktig. Rundt her for eksempel, gjødsler forpakterne på de to gårdene. Da får vi tilsig av gjødsel i vannet.

Dessuten har Østensjøvannets Venner sørget for at en håndfull sauer beiter rundt innsjøen. De har hatt selskap av noen kalver som ble syke.

— Det er også en politisk greie. Da snakker vi politikk i nærmiljøet. De skal beite ned vegetasjonen, for å holde det pent her. Men det er ikke mange tilgjengelige sauer i Oslo-området.

For ikke å snakke om all politikken som ligger og skvalper ute på innsjøen. Store grønne flak, som gjør at det ser ut som om Østensjøvannet gror helt igjen.

— Algematter ispedd vasspest, sier han.

Å begrense skadene krever penger, og det er politikk.

Vasspesten ga vond lukt nord for Østensjøvannet

Hans Høegh Henrichsen er snart 90, men innstendig oppfordret til å ta en ny periode for Fremskrittspartiet i bydel Frogner.
Gunnar Kagge

Frogner: Måtte nødes til gjenvalg

Hans Høegh Henrichsen er den eldste Oslopolitikeren på tilnærmet sikker plass i årets valg, han topper Fremskrittspartiets liste i bydel Frogner.

- Det er jo særlig eldrepolitikk som opptar meg, du kan vel si «naturlig nok», sier han, og føyer til:

- Jeg kjenner det jo på kroppen.

Han har invitert til kaffe og wienerbrød på Majorstuens eldresenter.

- Her er det veldig veldrevet og flott. Jeg er stadig innom, det er litt kantine, møterom og kontor.

- Hvor lenge har du vært med i Fremskrittspartiet?

- Jeg meldte meg inn i 1989, og har vært aktiv de 20 siste årene. Det var innvandringspolitikken som var viktigst. Før var jeg medlem i Høyre og satt i styret her på Majorstuen. Men det ble litt for tamt. Jeg har aldri sett meg tilbake.

Fortsatt kan han sende klare meldinger om innvandring, ikke minst om å bruke milliarder på 8000 flyktninger i Norge, i stedet for å hjelpe hundretusener i nærområdene. Men nå er det de nære ting som gjelder, han står på toppen av Frps liste til bydelsvalget.

- Du blir 90 senere i år, er det ikke naturlig å slutte med eldrepolitikk snart, og overlate det til ungdommen?

- Jo. Jeg meddelte før nominasjonen at det var på tide å gi seg. Men de ba meg fortsette, og jeg var nok ikke veldig vanskelig å be. De som står bak meg på listen er jo heller ikke akkurat ungsauer, rundt 70 og 80 år gamle.

- Klarer bydelsutvalget noe annet enn å forvalte de stramme budsjettrammene bystyret bevilger dere?

- Det er lett å skylde på oss når noe ikke er bra nok. Men prioriteringene skjer i Rådhuset. Når vi driver med underskudd, må det spares inn på neste års budsjett. Fortsetter de å kutte like mye, må det gå galt. Vi har forsøkt å skjerme sykehjemsplassene, men nå må vi gå løs på dem også. Det kan virke som et kynisk spill, men det er egentlig en desperat handling. Vi kommer inn i en ond sirkel.

- Jeg er også leder i Frogner Seniorråd, og med nabobydelene skrev vi til byrådslederen, et ganske kraftig brev. Det tok fire-fem måneder før vi fikk svar. Det var fullt av statistikk, men egentlig bare svada.

Les også fra juli 2014:Vil kutte 17 millioner i Frogner

- Du sier at utgiftene til eldre og helse bare kommer til å øke i fremtiden, er du opptatt av andre ting også?

- Å, ja. Idrett, den lokale idretten er viktig. Jeg er veldig stolt og glad over hva vi har fått til på Frogner Stadion.

Les også fra 2011: Strides om Frogner Stadion

Cathrine Linn Kristiansen er blant de mindre kjente politikerne på slengertoppen i Oslo.
Gunnar Kagge

Sagene: Kjønn og hudfarge er også klasse

Å stable et nytt politisk parti på bena er ikke gjort i en håndvending, Feministisk Initativ stiller kandidater til bystyret og Sagene bydel.

- Det er jo egentlig helt fantastisk, 0,8 prosent på vår første meningsmåling, da nærmer vi oss halvveis til en bystyreplass, sier Cathrine Linn Kristiansen.

Les mer: Starter nytt feministparti

Hun står på valglisten for Feministisk Initiativ, både til bydelsutvalget på Sagene og til bystyret. Kristiansen bedyrer at hun ikke blir skuffet om de ender opp uten representasjon. Forbildet er det svenske søsterpartiet, som brukte mange år på å bygge seg opp.

- Hva kan egentlig et kommunestyre eller bydelsutvalg gjøre for å fremme likestilling?

- Kommunen er en enormt stor arbeidsgiver, de kan begynne med anonyme jobbsøknader. Da vil ikke noen bli diskriminert bare på grunn av at de har et navn som skiller seg ut. Som arbeidsgiver kan kommunen også gjøre noe med likelønn, at ingeniører tjener 120.000 mer enn sykepleiere, selv om begge har utdannelse på bachelornivå.

- Jeg har inntrykk av at du opererer med et ganske utvidet feminismebegrep, der hudfarge, legning og funksjonshemninger er inkludert.

- Ja. Sosialistene har alltid analysert «klasse» i et økonomisk lys. De forstår ikke at hudfarge og kjønn også er «klasse», som politikken må ta hensyn til. Det samme gjelder seksuell legning og funksjonshemning.

- Med andre ord mer enn feminisme?

- Hvis man ikke har på seg likestillingsbrillene hele tiden, går man glipp av veldig mye.

- Kan ikke det bli litt endimensjonalt?

- Vi kvinner blir objektivert og dømt på utseendet, på en helt annen måte enn dere menn. Alt henger sammen, når man har en slik holdning til kvinner, er det lettere å bruke vold mot dem, eller gi dem lavere lønn.

- Da Raymond Johansen ville bekjempe vold og voldtekt med «trygghetsløyper» jenter skulle følge hjem fra byen, ble jeg kjempesint. Det blir veldig sånn kvikkfiks, på samme måte som SVs selvforsvarskurs. Problemet er guttene og mennene som truer, ikke jentene.

Les også om at SVikke bør la Feministisk Initiativ styredebatten

- Dere vil ha guttene på kurs, er ikke det naivt?

- Slikt tar tid, men jeg tror at bevisstgjøring av gutter kunne hindret overgrep.

- Hva skjer med Feministisk initiativ etter valget?

- Da skal vi snakke med Bergen om å starte et nasjonalt parti. I valgkampen sliter vi med å bli sett og hørt, men vi forsøker å mase oss med.

Turen til Arendal:

Den første dagen på vei til Arendal gikk fra Oslo, via Svelvik til Tønsberg. Egentlig en veldig fin sykkeltur, her og der er det tydelig at politikerne og de som jobber med veiene virkelig vil legge til rette.

Men tenk om de tok seg en sykkeltur selv!

Da ville de sett hvor mye skiltingen varierer, fra utmerket til helt fraværende.

I Røyken var sykkelveien stengt med masse skilt om hvor farlig veiarbeid det foregikk på den andre siden av det store gjerdet. Eneste asfalterte omkjøring var «motorveien» til Drøbaks-tunnelen. Der er det også store skilt om forbud mot sykling.

Jeg dro sykkelen under en bom, og syklet en 5 km omvei på sti. Det tok tid.

Her er noen av menneskene jeg møtte under veis:

IMG_0834-zec_BLRkay.jpg

Svein Arve Fidjeland, Porsgrunn

Jeg er medlem nummer ni i By og nærmiljøpartiet, men har ikke tid til å sitte i kommunestyret. Vi startet partiet da kommunen ville legge ned skoler, makan til tull, barn må jo ha skole! Nå har jeg lært at direktekontakt med politikere er minst like effektivt. Jeg skrev til Bård Hoksrud da han var statssekretær i Samferdsel. Om EU-kontroller på veteranbiler. Reglene fra 1996 henger ikke på greip. Og nå forandres de i tråd med mitt forslag! Er det ikke flott? Kanskje hjelper det at statsråden selv visstnok har veteranbil?

En liten forklaring om de to neste postene: Vear er et boligområde som dels ligger i Stokke og dels i Tønsberg. Når Sandefjord, Stokke og Andebu går sammen, vil noen i Vear legge hele området til Tønsberg. Andre vil ta med seg hele Vear inn i "SAS-kommunen". Valgdagen får innbyggerne tre valg, i tillegg til kommunestyre og fylkesting, skal de stemme om kommune. Til manges irritasjon får alle i Stokke stemme, ikke bare beboerne i Vear.

IMG_0814-Eyc2lBY3u4.jpg

Elisabeth Wiersholm Haugerud Vear/Stokke (til venstre)

Vi bor i Stokke og har ingen ting med Tønsberg å gjøre. De i Tønsberg tenker bare på seg selv. Her vet vi hva vi har. Tenk på de gamle, skal de plutselig til Tønsberg? De har det mye bedre her. Sandefjord og Tokke er bedre for oss alle.

Eva Lerengen Hodnebrug Vear/Stokke (til høyre)

Jeg har en datter på 27, de unge ser også at vi har det bedre som det er, selv om kommunene slås sammen. Tønsberg har ingen ting å tilby, selv om det kan være fint langs bryggene der. Jeg tenker på meg selv også, og vil ikke bli gammel i Tønsberg

IMG_0822-Xzsi6iVAZq.jpg

Harald Olsen, Vear/Tønsberg

Jeg ser rådhuset i Tønsberg hjemmefra, der ble jeg født før det ble rådhus. Så skal jeg plutselig bo i Stokke! Og når de kommunene slås sammen til Sandefjord! Da er det to og en halv mil til rådhuset. Så skal folk i Indre Stokke få stemme om hvor vi skal bo, som om de har noe med det.

IMG_0811-UgBV7wVBGk.jpg

Arne Johan Furseth, Nøtterøy

Den store saken for meg er forsvarsanleggene på Østre Bolærne. Kommunen vil rive husene, og vi har en folkeaksjon for å gjøre dem til et nasjonalt opplevelsessenter. Titusenvis av barn mangler tilbud og opplevelser. Der ute er det 200 sengeplasser, idrettshaller og spennende natur. Det er 800 sommerfuglarter der! Vi har samlet støtte fra 4500 mennesker, i beste fall kan vi tippe makten i kommunen.

IMG_0807-nUzDy7MH1Z.jpg

Trym Fagernes, Hurum

Jeg liker politikk, og skal stemme så snart jeg blir 18. Først og fremst liker jeg høyrepolitikk, særlig Frp. Det de gjør med avgifter er bra, som å fjerne arveavgiften. Så liker jeg immigrasjonspolitikken deres.

morten_doc6lr653ggatigpy649ft-elYGtpicIs.jpg
Gunnar Kagge

I Holmestrand møtte jeg Morten Andreassen

— Jeg følger ikke så mye med, men i år skal jeg stemme Venstre. Det har ikke så mye med politikken å gjøre, men de har en dame som jeg vil stemme på. Hun viser skikkelig omsorg for dem som sliter, det synes jeg betyr mye. Jeg har vært fire perioder i Libanon og sliter med det samme som mange veteraner. Derfor vet jeg hvor viktig det er med noen som har stort hjerte, i politikken også.

kim-iggp6gJkwO.jpg
Gunnar Kagge

Kim Jorås slo av en prat i Svelvik

— Jeg har ikke satt meg så mye inn i det med valget foreløpig. Men stemme, det skal jeg. Her i Svelvik har det vært mye konflikt, med sprekk i flere av partiene. Det dreier seg om innsparinger, ordføreren og andre ville legge ned flere skoler. Foreldrene vil jo gjerne ha kort skolevei. Men på den andre siden, økonomien går bedre. Det viktigste nå er å få flere arbeisplasser.

ebba-XeKlRbXqF3.jpg
Gunnar Kagge

Til sist slo jeg av en prat med Ebba Andersen , med Edwin og Conrad , i Røyken

— Jeg har egentlig ikke tenkt noe over at det snart er valg, selv om jeg vet at kommunepolitikerne betyr mye for hverdagen vår. Du merket det vel selv da du syklet ut av Asker og inn i Slemmestad, plutselig blir sykkelveien dårligere. Like her oppe forsvinner den helt, da må du sykle forsiktig.

Men for oss som har barn er skole og SFO viktigst. Jeg har noen tanker om hvilke partier som prioriterer det, men holder dem for meg selv.

Du kan følge turen her og på Facebooksiden Sykkelgunnar.

Vil du sjekke hvilket parti som passer for deg? Ta Aftenpostens nasjonale valgomat!