Politikk

Høyres Mudassar Kapur: Jeg vil ikke være den som river hijaben av

Mudassar Kapur fronter Høyres integreringspolitikk. Han avviser at vi har parallellsamfunn i Norge.

Mudassar Kapur avviser at vi har parallellsammfunn i Norge. Han ønsker flyktninger skal bli møtt med en velkommen-kultur i Norge, selv om han tar til orde for en streng og konsekvent innvandringspolitikk. Olav Olsen

  • Solveig Ruud
    Journalist

Mudassar Kapur mener innvandringsdebatten nå er inne i sin beste periode, fordi det er så mange stemmer som deltar. Lenge holdt han seg utenfor den rikspolitiske debatten om temaet. De to første årene på Stortinget jobbet han mest med storbypolitikk og boligpolitikk.

Men nå fronter nordmannen med pakistanske foreldre også Høyres integreringspolitikk og er på vei inn Høyres sentralstyre. På partiets landsmøte til helgen skal han holde hovedinnledningen om temaet.

Vil vri debatten fra kulturelle utfordringer

Kapur håper på mer oppmerksomhet om strukturelle utfordringer i kjølvannet av det i fjor kom drøyt 30.000 asylsøkere – og noe mindre betoning av kulturelle utfordringer. Han gir uttrykk for frustrasjon over «svart-hvitt»-debatter om f.eks. hijab, et tema som igjen dukker opp i noen av landsmøtedokumentene.

ForHøyre-politikeren handler debatten om religiøse hodeplagg om alt fra valgfrihet og liberalisme til sosial kontroll, ære og religionsfrihet. Men fordi hans utgangspunkt i debatten er hans ideologiske ståsted, misliker han både at noen påtvinges hijab, samtidig som han slår fast at «han ikke vil være den som river den av.»

— Jeg har ikke innvandrerhatten på når jeg diskuterer hijab. Da har jeg på meg Høyre-hatten, sier han.

Les også:

Les også

– Mange sier at jeg må ta kaste hijaben for å snakke om kvinners rettigheter

Les også

Tajik ønsker hijabforbud i barneskolen

Kan ikke

sette likhetstegn mellom muslimer og problemer

Hans generasjons foreldre fra Pakistan «kom på søndag og var i jobb fra mandag,», som han sier. Den gang var debatten preget av etniske forskjeller og antall pakistanere. Nå er det antall muslimer som av enkelte utpekes som det store problemet.

– Muslimer er ikke ensbetydende med problemer, selv om muslimer fra mange land har andre verdier enn vi har i Norge. En del av integreringsløpet er å sørge for opplæring i norske verdier, sier han, men presiserer at han ikke er naiv og ser utfordringene.

– Men man kan ikke sette likhetstegn mellom religion, etnisitet og trøbbel. Det er en konklusjonen jeg er uenig i. Norge er et godt bevis på det motsatte, sier han.

Kapur legger forøvrig til at debatten om islam er like fremmed for «mange av oss» som for andre nordmenn.

– Vi kjenner mest til våre foreldres kultur, men få av oss er teologer, poengterer han.

Les også: Helge Lurås, leder, Senter for internasjonal og strategisk analyse, er en av dem som mener at jo flere som kommer fra muslimske land, desto større grobunn blir det for parallellsamfunn:

Les også

Innvandringsevangeliet går mot slutten. Folks tålmodighet er i ferd med å ta slutt.

Mudassar Kapur er på vei inn i Høyres sentralstyre. Til helgen innleder han om partiets integreringspolitikk på Høyres landsmøte. Olav Olsen

Har ikke parallellsamfunn i Norge

Etter Brussel-terroren har hans kollega i Stortingets kommunal— og forvaltningskomité, Mazyar Keshvari (Frp), uttalt at vi i Norge «har hatt parallellsamfunn i flere år, og det dessverre er en økende trend som kan bli katastrofal om vi ikke gjør noe.»

– Jeg er helt uenig i at vi har parallellsamfunn i Norge. Noen lever parallelle liv, men det er ikke det samme, sier han og legger til at vi må sørge for god integrering slik at vi heller ikke får det.

– Føler du deg ikke velkommen, lukker du deg inne, påpeker han og legger til at «du oppsøker ekstremistiske miljøer når du ikke føler deg hjemme i ditt eget land.»

Derfor er en av hans hjertesaker at flyktninger skal møtes med en velkommen-kultur som nye naboer, klassekamerater og kolleger og ikke bare som «nye innvandrere».

Les Harald Stanghelles siste kommentar om retorikk-bruk i kjølvannet av Brussel-terroren.

Les også

Vi er i det krigerske hjørnet nå. Da er det klokt av PST-sjefen å snakke om dem vi må ta «inn i armkroken».

Min retorikk er annerledes enn Frps

Han innrømmer åpent at det er forskjell på hans retorikk og mye som sies fra Keshvari og innvandringsminister Sylvi Listhaug.

– Min retorikk er annerledes, sier han, men presiserer at Frp «må få lov til å si ting på sin måte.»

Han legger til at han forholder seg til den politikken som føres, fremfor det som sies fra Frp.

– Ville jeg ordlagt meg slik? Nei. Vi er to forskjellige partier. Det har jeg respekt for, sier han.

Mudassar Kapur ønsker en «streng og konsekvent innvandringspolitikk», men poengterer at det for ham er et virkemiddel for å få til en god integrering.

– Klarer vi ikke integreringspolitikken, får vi økte sosiale forskjeller, noe som gir grobunn for radikalisering. Det er sluttproduktet når integreringen slår feil, sier han.

Mudassar Kapur mener introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger må fornyes. Han ønsker en hurtigfil for flytninger med høy utdannelse, slik at de raskere kan komme i jobb. Olav Olsen

Ønsker endringer på tre områder

I inkluderingsdebatten har han tre kjepphester: Han ønsker at integreringstiltakene må igangsettes raskt, allerede på mottak. Han mener bosettingsmodellen, som dreier seg om at UDI og kommunene én gang i året blir enige om hvor mange en kommune skal ta imot, bør endres. Selv ser han for seg at de inngår treårige avtaler, slik at kommunene kan ruste opp ulike sektorer med nødvendig kompetanse – og han ønsker en gjennomgang av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. I dag er det etter hans mening for store forskjeller på i hvilken grad ulike kommuner får flyktninger i jobb etter å ha gått gjennom programmet.

Kapur påpeker at programmet som i utgangspunktet kan vare i inntil to år, nærmest automatisk blir toårig for alle. Han mener det ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at flyktningers ulike utdanningsbakgrunn.

Hurtigfil for høyt utdannede flyktninger

— Jeg ønsker «fast track» for folk med høy utdannelse, sier han og sier at han ser for seg en hurtigfil der de kun får med seg det essensielle som f.eks. grunnleggende språkopplæring, innføring i norske samfunnsforhold og hvordan man skaffer seg en bolig.

— Her må man ha lokal kløkt, sier integreringspolitikeren som ønsker yrkesrettet norskopplæring og arbeidspraksis for så mange som mulig så fort asylsøknaden er avklart, selv om folk sitter i mottak og ikke er bosatt. Han løfter også frem ideen om en gulrot – en form for bonus for folk som i utgangspunktet går inn i et toårig introduksjonsprogram, men klarer å gjennomføre med godt resultat på kortere tid.

Vil du lese mer om hvordan han vil fornye integreringspolitikken, finner du også noe om det i denne kronikken:

  1. Les også

    Vi har et ansvar for å gi dem som kommer hit, et best mulig utgangspunkt for sitt nye liv

  2. Les også

    Grete Brochmann: Folk må ikke få skape et samfunn i samfunnet

  3. Les også

    Det er ikke statens oppgave å finansiere ekstreme holdninger | Mahmoud Farahmand

  4. Les også

    Jeg skjønner ikke det strategiske i Helge Lurås' analyse | Geir Flikke

  5. Les også

    Det parallelle Oslo

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Innvandring
  4. Integrering

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Han skal bryne seg på Sylvi Listhaug i Stortingets finanskomité

  2. POLITIKK

    Erna Solberg mener Frp «overdriver» i innvandringspolitikken

  3. POLITIKK

    - Skal du gå i homoparaden, Listhaug?

  4. POLITIKK

    Frp vil pålegge alle kvoteflyktninger botrening

  5. POLITIKK

    Knallhard dragkamp om oljebransjens ekstrafradrag - nå skal saken løses av de parlamentariske lederne

  6. POLITIKK

    Aker BP sjefen synes oljepakken var raus