Innvandrere på sosialhjelp kan bli møtt med krav om norskopplæring

Heretter vil både folk over og under tredve år bli møtt med krav om aktivitet for å få sosialhjelp. Innvandrere kan bli møtt med krav om å delta på språkkurs.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at innvandrere mottar godt over halvparten av all sosialhjelp i Norge. Tall fra 2017 viser at det spesielt er mange fra Afrika og Asia som får slik økonomisk støtte.

– Jeg er bekymret for at altfor mange innvandrere står utenfor arbeidslivet og er passive trygdemottagere. Det er ikke bra hverken for den enkelte, eller for samfunnet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Statsråden frykter at innvandrere og flyktninger blir en egen underklasse i Norge, og at dårlige levekår kan gå i arv.

Det er en av årsakene til at regjeringen nå – to år etter at den innførte aktivitetsplikt for unge sosialmottagere – ønsker å pålegge flere en plikt om aktivitet som vilkår for å få sosialhjelp.

Innfører nytt krav om språkopplæring

– Vi har i dag aktivitetsplikt for dem under tredve år, og foreløpig ser det ut til å fungere veldig bra. Det er færre under tredve år på sosialhjelp, viser tall fra SSB. Derfor vil vi nå utvide ordningen og også stille krav om aktivitet til dem over denne alderen, sier Hauglie.

– Og da vil vi også stille krav om norskopplæring som vilkår for innvandrere som ikke behersker norsk godt nok, sier hun.

Hauglie mener mange blir stående utenfor arbeids- og samfunnslivet nettopp fordi de kan for dårlig norsk.

Hauglie: Tror de vil ønske opplæring

– Vi ser at det er en høy andel innvandrere på sosialhjelp og vet at en stor del av økningen er innvandrere som kommer fra introduksjonsprogrammet. Det vil si at norskopplæring vil være relevant for ganske mange, sier hun.

– Det betyr at de vil miste sosialhjelp om de motsetter seg dette?

– Jeg tror språkopplæring er noe de selv vil ønske, sier hun

Aktivitetsplikten innebærer en mulighet for å holde tilbake penger for dem som motsier seg aktivitet.

Hauglie sitter foreløpig ikke på tall som sier noe om i hvor stor grad unge har mistet penger på grunn av ordningen. Hun presiserer at kommunene uansett har plikt til å gi nødhjelp. Utbetalingene kan altså ikke stanses helt.

Fast aktivitetsplikt for unge på ulike ytelser

Ifølge regjeringsplattformen vil regjeringen også utrede et system med fast aktivitetsplikt for unge på andre ytelser – med unntak av uføretrygd.

– Det kommer vi til å foreslå så fort som mulig, men det vil kreve lovendringer, sier hun.

– Hva vet dere om nytten de under tredve har hatt av aktivitetsplikten?

– Det er for tidlig å konkludere, sier hun og viser til at dette forskes det på.

Uansett påpeker hun at «vi nå ser en nedgang» i antall unge sosialhjelpsmottagere – etter flere år med økning.

Vil motvirke lange passive stønadsløp

– Kommunene er veldig positive. De klarer å få mange til å snu i døren, sier hun og sikter til døren inn til Nav-kontoret.

Hun viser også til at kommunene sparer store summer.

– Men det viktigste er å unngå at unge havner i lange, passive stønadsløp. Mye tyder på at det virker akkurat slik det var tenkt.

Ifølge regjeringsplattformen skal det være «klare unntak» for krav om aktivitetsplikt til de over tredve. På spørsmål om hvilke unntak hun ser for seg, svarer hun at aktivitetsplikt ikke vil være like relevant for folk med tunge rus- eller psykiske problemer.

– Vi må ta individuelle hensyn. Vi skal ikke tvinge folk til uegnet aktivitet, sier hun.

• Folk fra Afrika og Asia dominerer blant mottagere av sosialhjelp. I 2017 gikk over halvparten av all sosialhjelp til innvandrere. I Oslo var andelen enda høyere.