Politikk

Regjeringen vet ikke hva de sparer på omorganiseringer av ansatte i staten

Moderniseringsministeren bruker omorganiseringer i staten som et eksempel på at regjeringens effektiviseringspolitikk virker. Men departementet kan ikke svare på hvor mye penger staten sparer på endringene.

Ansatte i Jernbaneverket er blitt omorganisert til Bane Nor SF, noe som gjorde at antallet statsansatte på papiret falt med tusenvis over natten. Men arbeidsoppgavene er i stor grad de samme, og pengene kommer fremdeles fra stasbudsjettet. Foto: Anette Karlsen

  • Hans O. Torgersen
    Journalist

– ABE-reformen har bidratt til at vi har 5477 færre statsansatte i 2017 enn året før, sa Mæland (H) torsdag.

Det var et sentralt budskap i en pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og saken ble også omtalt av NTB og Aftenposten.

Den litt mystiske ABE-forkortelsen står for regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som er regjeringens verktøy for å slanke offentlig sektor.

Men i omtalen av regjeringens prosjekt kommer det også frem at antallet statsansatte faktisk har økt med 889, hvis man tar med i regnestykket de statlig ansatte som er flyttet ut av statsforvaltningen som følge av regjeringens omorganiseringer.

Dette tallet kommer fra en rapport utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Monica Mæland sa at det hadde blitt 5477 færre statsansatte. Det er bare delvis riktig. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Flyttet folk fra Jernbaneverket til Bane Nor – fikk mange færre statsansatte i statistikken

Blant annet er et stort antall ansatte flyttet fra Jernbaneverket til statsforetaket Bane Nor, som løser mange av de samme oppgavene.

I statistikken fremkommer det da som at disse ikke lenger jobber i staten, selv om Bane Nor er finansiert med statlige penger. I tillegg er Den norske kirke organisert ut av staten, men pengene til kirken kommer fremdeles fra statsbudsjettet.

Mælands fremstilling skaper reaksjoner hos den sentrum-venstre orienterte Tankesmien Agenda.

– Hun sier at det er færre som jobber i staten med offentlige oppgaver. Det er feil. Slik jeg leser denne rapporten til Difi, er det flere ansatte totalt sett, hvis man regner med dem som er flyttet ut av statsforvaltningen. Det var det som skjedde med Bane Nors 4280 ansatte. Da opprettet man et statlige eid selskap og flytter ansatte dit og sier at man har effektivisert. Det blir litt rare regnestykker, sier fagsjef Sigrun Aasland i Agenda.

– Begge deler er riktig

Aftenposten har spurt Difi hva de mener er en mest presis fremstilling – at det er 5477 færre statsansatte, eller 889 flere.

– Begge deler er riktig, sier seniorrådgiver Kristian Kjøllesdal Eide. Han viser til at det er flyttet ansatte inn og ut av det som er den tekniske definisjonen av statsforvaltningen (se faktaboks).

– Har det noen betydning at både Den norske kirke og Bane Nor fremdeles er finansiert av staten?

– Vi har bare sett på tilknytningsform og ikke finansieringen, sier Kjøllesdal Eide.

SV: – Juks med tall

SV er enda hardere i kritikken. De gir uttrykk for at regjeringen villeder med sin fremstilling.

– Det er juks med tall og ikke i tråd med realitetene når Mæland fremstiller det som regjeringens politikk har bidratt til færre statsansatte. Rapporten viser at det faktisk er blitt flere ansatte i statsforvaltningen, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Foto: Signe Dons

Statssekretær Lars Jacob Him (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at han er overrasket over SVs reaksjon.

– Her ligger det en grundig rapport til grunn. Vi har vært åpne om tallene i denne, og om SV ikke har fått med seg det, så bør de lese det vi har sagt en gang til, sier statssekretær Lars Jacob Him (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Han understreker at de er fornøyd med det han omtaler som en «svak vekst» på 889.

– Det er i tråd med våre ambisjoner, som er at det ikke skal være en større vekst her enn i sysselsettingen for øvrig.

Ifølge Difis rapport var det en vekst i sysselsettingen i Norge på 1,3 prosent fra 2016 til 2017, mens det økningen i antall statsansatte var på 0,5 prosent.

– Hvem er disse 889?

– En stor del – 375 – er i politi- og lensmannsetaten.

– Hvor mange av disse er politifolk?

– Kartleggingen har ikke tall på dette, men ut fra andre kilder virker det som de fleste av disse 375 er politifolk

– I Difis notat fremkommer det at en viktig forklaring på dette tallet er at man har overført ansatte fra Jernbaneverket til Bane Nor SF. Sistnevnte organisasjon utfører tilsvarende oppgaver som Jernbaneverket. Kan du forklare hvordan denne type endringer gir«avbyråkratisering» og «effektivisering», slik det er fremstilt i pressemeldingen fra departementet?

– Den type endringer er omorganiseringer som vi gjør for å få en mer effektiv statsforvaltning og bedre utbytte av de statlige ressursene vi bruker, sier Hiim.

Lars Jacob Him (H) er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Foto: Torbjørn Tandberg

Kan ikke svare på hvor mye penger endringene sparer staten

Det er ikke gratis å omorganisere offentlig sektor: Aftenposten har tidligere omtalt hvordan flyttingen av 240 ansatte fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus ble anslått å koste 65 millioner kroner, og dette er bare én av flere omorganiseringer.

I pressemeldingen sa Mæland at hun mener endringene i antallet statsansatte. viser at regjeringen treffer på målet om avbyråkratisering og effektivisering, men departementet vet ikke hvor mye penger omorganiseringene i staten sparer fellesskapet for.

– Det kan jeg ikke svare på. Denne rapporten tar for seg tallene på ansatte, og ikke ressursene som tilføres.

– Hvordan kan dere da konkludere med at dette viser at dere treffer på avbyråkratisering og effektivisering, når dere ikke har økonomiske beregninger som underbygger det?

– Dette er omorganiseringer som følger de linjene regjeringen har lagt. Når det gjelder effekten av de ulike omorganiseringene, så må det enkelte departementet svare for disse.

– Hvor mange mennesker har faktisk mistet jobben som følge av disse omorganiseringene?

– Jeg kjenner ikke detaljene rundt hvordan de enkelte omorganiseringene er gjort, men noen steder har det vært nedbemanninger.

Klarte å redusere antallet ansatte i departementer og direktorater

Notatet viser likevel at det går i riktig retning for en del av regjeringens avbyråkratiseringsarbeid. Justert for omorganiseringer var det i 2017 254 færre ansatte i departementet og direktoratene enn året før.

Aftenposten har tidligere omtalt at regjeringen ikke har klart å stanse den kraftige veksten antallet ansatte i nettopp disse organisasjonene.

– Det er også viktig å understreke at vårt mål er at veksten skal være i tjenester og ikke byråkratiet. Derfor er vi fornøyde med at vi reelt har redusert antallet ansatte i direktoratet og departementene, sier Hiim.

  1. Les også

    De borgerlige skulle slanke regjeringsapparatet. Men aldri har det vært flere statsråder.

  2. Les også

    Veivesenet kutter 1650 ansatte – internkostnader skal ned 1,7 mrd.

  3. Les også

    Kritikk fra flere hold mot Ernas rekordstore regjering: – Skaper nytt byråkrati

  4. Les også

    Mens regjeringen eser ut, har 5477 statsansatte forsvunnet i løpet av ett år

Les mer om

  1. Direktoratet for forvaltning og IKT
  2. Sysselsetting
  3. Nedbemanning
  4. Solberg-regjeringen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Mens regjeringen eser ut, har 5477 statsansatte blitt borte i løpet av ett år

  2. POLITIKK

    Direktorat: Færre ansatte i departementer og direktorater

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Merkelig skrytemanøver fra Mæland

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 12. februar

  5. NORGE

    Nesten 1200 statlige jobber ut av Oslo under Solberg

  6. NORGE

    Anbefaler å revurdere politireformen: