Politikk

AUF-lederen om Aps innvandringsutvalg: Vi er mye mer enige enn det som kommer frem i mediene.

Masud Gharahkhani har skapt store overskrifter som leder av Aps migrasjonsutvalg. Utvalgsmedlem og AUF-leder Mani Hussaini spår konklusjoner med lite uenighet fra utvalget.

AUF-leder Mani Hussaini sitter i Aps migrasjonsutvalg som ledes av Masud Gharahkhani. Han spår stor enighet i utvalget når det legger frem sin innstilling. Foto: Javier Auris

  • Solveig Ruud

Aps innvandringspolitiske talsmann har fått mye kjeft for sin høyttenkning om hvordan han vil endre Aps innvandringspolitikk. AUF-leder Mani Hussaini har kritisert ham for blant annet å «slenge ut forslag uten forankring» om hvordan Ap kan stramme inn flyktningpolitikken mest mulig.

På AUFs sommerleir på Utøya fredag stilte de opp til duell. Men allerede før den begynte, hadde Gharakhani sittet på bakken foran talerstolen og fått høre AUF-ere advare moderpartiet mot «ukloke valg» i innvandringspolitikken for å vinne valg.

– AUF kommer ikke til å sitte og se på at Ap bygger ned asylinstituttet, sa lederen i Oslo AUF, Thuva Øverås, i et advarende innlegg.

  • Han har satt fyr på innvandringsdebatten i Ap: Bor du i Norge må du bli en del av Norge, sier Masud Gharahkhani.

Masud Gharahkhani har signalisert større motvilje mot dagens løsninger i asylpolitikk enn AUF-leder Mani Hussaini. Fredag barket de sammen i duell på Utøya. Foto: Javier Auris

Kan ikke nekte folk å søke om beskyttelse

Mani Hussaini tok opp tråden da han møtte Gharahkhani til duell og advarte mot å ha en «nullvisjon» når det gjelder asylsøkere, slik Ap-politikeren har tatt til orde for i et intervju i Klassekampen.

– Vi kan ikke nekte folk å søke om beskyttelse. Det er en menneskerett å søke om beskyttelse, sa AUF-lederen, som opprinnelig kommer fra Syria.

Han minnet om at både Gharahkhani, som er fra Iran, og han selv hadde kommet til Norge som asylsøkere.

Sistnevnte begrunnet ønsket om endringer med at dagens asylsystem er urettferdig, uforutsigbart for mottaksland og medfører at mange må foreta en dødsreise over Middelhavet. Derfor ønsker han heller en mer kontrollert innvandring i form av kvoteflyktninger.

Fra asylinnvandring til kvoteflyktninger

Etter debatten utdyper Gharahkhani hva han mener overfor Aftenposten, og AUF-lederen, som sitter i Gharahkhanis utvalg, opplyser at de to ikke er så uenige som det ser ut som.

– Nullvisjon er noe Klassekampen skrev. Min visjon er å gå fra asylinnvandring til flere kvoteflyktninger, fordi det er den mest rettferdige måten å ta imot flyktninger på, sier Gharahkhani.

– De som ikke har råd til å betale menneskesmuglerne, de blir igjen i flyktningleirer. Det er der kvinner og barn er, legger han til.

Ap-politikeren gir uttrykk for at han synes det er et paradoks at vi i Norge bruker lang tid på å saksbehandle asylsøknader, samtidig som det er 1,2 millioner kvoteflyktninger «som allerede er avklart og venter.»

– Men så lenge mange land ikke har oversikt over hvor mange asylsøkere som kommer, så prioriterer man vekk kvoteflyktninger, sier han.

Vil ikke fjerne asylinstituttet

Lignende kritikk som Gharahkhani fremfører mot asylinstituttet, kommer også fra Frp. På spørsmål om forskjellen mellom ham og Frp, da Ap-politikeren vil ta imot langt flere kvoteflyktninger, svarer han at det er «store forskjeller på Frp og Ap.»

– For det første sier Frp at asylinstituttet ikke er viktig. Vi mener det bør bestå, og da må vi finne nye løsninger som gjør det bærekraftig og rettferdig, sier han. Deretter legger han til at Frp sier de vil hjelpe folk i nærområdene, men alltid har kuttet i bistandsbudsjettet.

– Det vi foreslår, kommer til å være i tråd med internasjonale konvensjoner, sier han og svarer nei på spørsmålet om Ap vil foreslå å endre dem.

Hvordan han vil endre asylinstituttet og hvor mange kvoteflyktninger han mener Ap bør si ja til å ta imot, vil han foreløpig ikke si noe om.

AUF-lederen kan være med på endringer

På spørsmål til AUF-lederen om han kan være med på å endre asylinstituttet så lenge det består, svarer han slik:

– Ja, asylreglene må være tilpasset den tiden vi lever i, og bør justeres kontinuerlig for å hjelpe dem de er ment for, sier Hussaini.

– Hvor mange kvoteflyktninger bør Norge forplikte seg til å ta inn hvis man vrir politikken fra asyl til kvoteflyktninger?

– Det er feil å sette de to tingene opp mot hverandre, svarer han og mener Norge må ta sin del av ansvaret og øke antall kvoteflyktninger samtidig som «vi beskytter retten til å søke asyl».

– Vi mener Norge bør forplikte seg til å ta imot minst 5000 kvoteflyktninger hvert år, sier AUF-lederen.

Spår «meget lite uenighet»

– Ser du for deg et mulig kompromiss med Masud om asylinstituttet i utvalget?

– Vi er mye mer enige i utvalget enn det som kommer frem i mediene. Kompromisser er bra så lenge vi holder fast på våre verdier.

– Tror du det blir mange dissenser i utvalget?

– Basert på de debattene vi har hatt i utvalget, tror jeg det blir meget lite uenighet, sier Mani Hussaini.

På spørsmål om han mener retorikken til utvalgslederen skader Ap, svarer han at det har han ikke noe grunnlag for å si noe om.

– Men det er klart at det har fått frem reaksjoner i partiet. Mange er blitt opprørt, og det er blitt sådd en usikkerhet om hva som faktisk er Arbeiderpartiets linje. Jeg håper allikevel at utvalget gis en sjanse når forslaget blir lagt frem i oktober, sier han.

Intervjuet med AUF-lederen er foretatt på e-post etter debatten.

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. AUF
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Innvandring
  5. Asyl

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Ap bytter ut ordet «streng», men Støre vil fortsatt bruke det

  2. KOMMENTAR

    Aps innvandringspolitikk er ikke lenger «streng». Selv om den er strengere enn før.

  3. POLITIKK

    – Arbeiderpartiet stjeler ikke Frps innvandringspolitikk

  4. POLITIKK

    Aps innvandringsutvalg: Vil sette av 5 milliarder kroner til hjelp i nærområder

  5. POLITIKK

    Danske sosialdemokrater vil sende asylsøkerne til tredjeland. Ap er uenig med partifellene.

  6. POLITIKK

    Vurderte å trekke seg som talsperson etter å ha blitt kalt «en mørk flekk»