Politikk

Unisont krav fra Frp-land: Ikke fjern avgiftslettelsene til bilistene

Grasrota i Frp mener det vil gå på partisjelen løs. Økt elavgift er derimot lettere å svelge.

Frp-leder Siv Jensen (t.h.) får klar beskjed fra sine egne om ikke å gi etter for Venstre og Trine Skei Grandes krav om bl.a. dyrere bensin og diesel. Foto: Junge, Heiko

  • Solveig Ruud
    Journalist

Skal bilistene få avgiftslettelser på miljøskadelige utslipp fra bensin og diesel — eller skal det bli dyrere å forurense? Det er en av flere nøtter i de pågående forhandlinger om neste års statsbudsjett. Og for både Venstre og Frp er saken blitt en symbolsak.

Tirsdag ettermiddag satte partene seg igjen ved forhandlingsbordet. Før møtet hadde KrF og Venstre fått tilsendt det siste tilbudet fra regjeringspartiene. På vei inn spurte Aftenposten Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande om de nå begynner å nærme seg hverandre i synet på avgiftene.

- Nei, det er ganske mye igjen, svarte hun.

Ingen kan forutsi når Høyre, Frp, Venstre og KrF kommer i mål. De uttrykker håp om å bli ferdige mot helgen, men lover ikke noe.

Utsettelse av hele finansdebatten i Stortinget blir et svært sannsynlig utfall om de ikke blir enige før helgen.

Samtidig som Venstre og til dels KrF forsøker å endre bilavgiftene i Frp og Høyres budsjett i mer miljøvennlig retning, understreker Frps grasrot at Siv Jensens folk ikke må gi etter for slike krav.

Frp-frykt for taperstempel

Mange Frp-ere frykter at Frp skal stå igjen som taperen når budsjettforhandlingene er over. Frustrasjonen over sentrumspartiene, særlig Venstre, er stor. Flere peker på at Venstre «må tåle» at et statsbudsjett inneholder Frp-politikk når Venstre har sørget for at Frp sitter i regjering.

- Hvis Venstre likevel ikke ønsker Frp i regjering, så må de si fra, sier Frp-fylkesleder i Aust-Agder, Anders Kylland.

Han, og flere andre fylkesledere er svært opptatt av å beholde Regjeringens forslag til kutt i bilavgiftene på 1,3 milliarder kroner.

Avgiftslettelse må beholdes

Fylkesleder Kari Raustein i Rogaland er krystallklar:

— Vi må absolutt holde på det vi har fått til på bilavgiftene, og holde fast på bunnfradraget på formuesskatten, sier hun.

- Hvis dere må velge, hva er verst, å øke drivstoffavgiftene, eller elavgiften?

— Jeg synes bil er viktigere enn strøm, men jeg er prinsipielt imot økning i avgifter. Men på bilavgiftene har vi gått høyt ut på banen og kjempet for, så det kan vi ikke gi opp, sier Raustein.

Kilder på forholdsvis høyt nivå i partiet deler betraktningen om at økt avgift på strøm er det nest verste sammenlignet med økte bensinavgifter.

Dette dreier seg om partisjelen

Fylkesleder i Akershus, Hans Andreas Limi, som også sitter i finanskomiteen på Stortinget for Frp, advarer også sterkt mot å kutte i Frps bilseire i statsbudsjettet.

— For Frp er bilavgiftene veldig viktige. Det går på partisjelen løs, sier Limi som var del av Frps forhandlingsutvalg før forhandlingene ble flyttet opp på parlamentarisk leder-nivå.

- Hvilke av Frps seire er verst å gi opp?

— Det er ikke til å komme utenom at det som går på skatter og avgifter er viktig for oss. Det er ingen grunn til ikke å nevne bilavgiftene, det er viktig for vår profil. Men til slutt er det totaliteten og helheten på budsjettet som er det viktige.

Mer spiselig å justere ned formuesskatten

Fylkesleder i Hedmark, Johan Aas, mener partiet ikke har noe å gå på når det gjelder bil og samferdsel.

— Jeg synes ikke vi har så mye å fire på, for å være helt ærlig. Når det gjelder samferdsel har vi ikke noe å gi i det hele tatt, heller ikke på bilavgiftene. Hvis det skal gis noe, er justeringer i formuesskatten mer spiselig.

Om en eventuell reversering av kutt i barnetillegg, sier han:

— Det er ikke mest krise. Men jeg kan ikke svare på det uten å se helheten.

Kari Raustein kommenterer de foreslåtte kuttene i barnetillegget slik:

— Jeg synes det er trist at dette er blitt en så stor sak, og her føler jeg vi er blitt misforstått og fått mer pes enn vi fortjener. Men jeg ville heller gi noe i denne enden enn å gjøre noe med bilrelaterte avgifter. Sånn som saken har blitt nå, er det en fryktelig dårlig sak for Frp. Men dette er noe et enstemmig storting har gått inn for, sier hun.

Vanskeligst å akseptere dyrere bensin enn dyrere strøm

- Hvilke av Frps seire er det verst å gi opp, fylkesleder i Nord-Trøndelag Einar Almaas?

— Reduksjonen i avgiftene på diesel og bensin.

- Hvis dere må velge, hva er verst, å øke drivstoffavgiftene, eller strømavgiftene?

— Slik jeg ser det, er bensin viktigst, sier Almaas.

- Er kutt i barnetillegget en god sak for Frp?

— Ja, det er en god sak. Men det er greit om det blir reversert.

Aarebrot: Ikke overrasket over Frp-grasrota

Professor Frank Aarebrot sier de sterke reaksjonene fra Frp-politikerne på å måtte gi opp kuttene i bilavgifter ikke overrasker ham.

— Skadevirkningen av å spise kameler er mye større for Frp enn for Venstre og KrF.

Han sier det skyldes at Frp har mer populistiske velgere enn de andre partiene.

Frps populistiske velgere er i utgangspunktet misfornøyd med å bo i verdens rikeste land, de har "kortere lunte"

— Frps populistiske velgere er i utgangspunktet misfornøyd med å bo i verdens rikeste land, de har «kortere lunte». Venstres og KrFs velgere aksepterer og forstår at partiene deres må svelge kameler. De har altså «lengre lunte». De i utgangspunktet misfornøyde velgerne til Frp gjør dette veldig vanskelig for Frps politikere. Dette er et mønster vi også ser i Europa, og som ofte ender med at populistiske partier har kort levetid i regjeringsposisjon.

- Kan dette ende med brudd og regjeringskrise?

— Nei. Hvis de fire partiene ikke blir enige i deres første ordentlige budsjettforhandling, så vil borgerlig samarbeid gjøres til latter for lang tid fremover. Derfor vil ikke det skje. I alle fall ikke i år.

Valgforsker: Venstre ønsker bedre miljøpolitikk

Valgforsker Bernt Aardal sier han forstår Frp-politikernes misnøye med å gi slipp på kuttene i bilavgiftene.

- Venstre var med på å sende Frp i regjering. Må Venstre da på sett og vis akseptere et statsbudsjett med Frp-stempel, eksempelvis kutt i bilavgiftene?

— Nja. Venstre, men også KrFs, motivasjon for å støtte en ny regjering var vel så mye knyttet til misnøye med den rødgrønne regjeringen.

Aardal sier en viktig del av Venstres begrunnelse for å støtte en ny regjering, som også inkluderte Frp, var at Venstre ønsket en bedre miljøpolitikk.

— Allerede her var det klart at dette kunne bli problematisk. Det ser vi nå. Det er stor og betydelig avstand mellom Frp, og Venstre og KrF. Men nå er de bundet sammen i et skjebnefellesskap gjennom samarbeidsavtalen. Og Venstre og KrF har en slags politisk moralsk forpliktelse for at Regjeringen får flertall.

  1. Les også

    Frp og Høyre irriterte over «treg» Trine Skei Grande

  2. Les også

    Sentrum + Frp = budsjettkaos

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Frp-grasrota har talt: Nok er nok. Ikke rør bensinavgiftene!

  2. POLITIKK

    Jensens fylkesledere har vetorett over Regjeringens bil- og drivstoffpakke

  3. POLITIKK

    Forvirret om mulig budsjettkaos? Vi guider deg gjennom budsjettflokene

  4. POLITIKK

    Fredag får hun råd fra sine egne om hva de tåler av økte bensin- og dieselavgifter.

  5. POLITIKK

    Aldri før har bensinen vært så dyr i Norge

  6. ØKONOMI

    Grønt skatteskifte:- Regjeringen gjør det billigere for bilistene