Politikk

Solberg: Stoltenberg-regjeringen reduserte Stortinget til et ekspedisjonskontor

Erna Solberg (H) sier Stortinget fra 2005 til 2013 var redusert til et ekspedisjonskontor for den rødgrønne regjeringens mektige underutvalg.

Statsminister Erna Solberg avslører at det har vært gjennomført flere samtaler allerede mellom regjeringspartiene og KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad om en mulig flertallsregjering.
  • Robert Gjerde
    Journalist

Hun lover andre boller hvis hun får KrF inn i en flertallsregjering.

I dette intervjuet avslører statsministeren at det allerede har vært flere samtaler mellom partilederne for regjeringspartiene og KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad.

Hun sier det ennå er langt frem til at Regjeringen kan utvides til en flertallsregjering.

– Veien dit er brolagt med forhandlinger, kompromisser og krevende diskusjoner. Men det jeg kan si er at vi møtes. Og at det er hyggelige og konstruktive samtaler.

Les også

Regjeringspartiene demper forventningene om regjeringsutvidelse før jul

I dag leder Solberg en mindretallsregjering som i mange saker opplever at Stortinget endrer på Regjeringens forslag.

Hun mener den rødgrønne regjeringen i mange av de store sakene i realiteten parkerte Stortinget.

– Da fungerte Stortinget som sandpåstrøer for Regjeringens underutvalg. Stortinget ble et ekspedisjonskontor for underutvalget.

Både Jens Stoltenberg (Ap) og Kristin Halvorsen (SV) har i sine memoarer skrevet om alle de krevende sakene som ble avgjort i underutvalget.

Der møtte kun Ap-leder Stoltenberg, SV-leder Halvorsen og Sp-leder Åslaug Haga (Liv Signe Navarsete fra 2008).

Statsminister Erna Solberg avslører at det allerede har vært flere samtaler mellom partilederne for regjeringspartiene og KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad.

Solberg mener Stortinget var satt på sidelinjen i åtte rødgrønne år.

– Det er viktig for demokratiet vårt at Stortinget fortsatt er med på å påvirke viktige avgjørelser og forblir en sentral arena for politisk debatt. Det er veldig viktig for meg.

– Og Regjeringen skal fungere som et kollegium. Kjøttvekten skal ikke avgjøre alt.

Solberg sier det var flere saker under Stoltenberg-regjeringen der partigruppene til regjeringspartiene var uenige i det som kom «finkompromisset» fra Regjeringen.

– Vi opplevde at det var veldig tungt for Stortinget å gjøre endringer, også der det var åpenbare svakheter ved forslagene.

Les også

Abortdebatten som kræsjlandet | Trine Eilertsen

Hun nevner Stoltenberg-regjeringens forslag i 2009 om å innføre en avgift på biodiesel som et eksempel.

– Det var et forslag det egentlig ikke var flertall for i Stortinget, men som likevel ble vedtatt. Mange av motargumentene kom først etterpå, i Stortinget. Mange stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene var imot, men det hjalp ikke. Det hadde neppe skjedd med en mindretallsregjering.

Stoltenberg skriver i sin memoarbok «Min historie» at biodieselsaken - avgjort i underutvalget - skapte et voldsomt rabalder og ble vedtatt ved bruk av partipisk.

– Beslutningen satte arbeidet med utvikling av biodrivstoff mange år tilbake og fikk uheldige konsekvenser for bedrifter som hadde investert i dette, sier Solberg.

Statsminister Erna Solberg (H) sier Stortinget fra 2005 til 2013 var redusert til et ekspedisjonskontor for den rødgrønne regjeringens mektige underutvalg.

Hun sier at hvis hun lykkes med å danne en flertallsregjering, vil det være den første ikke-sosialistiske flertallsregjeringen siden 1985.

Hun mener derfor er viktig å lære av feilene hun mener ble begått av den rødgrønne flertallsregjeringen.

– Hva vil du gjøre annerledes?

– Det blir en viktig diskusjon for partiene fremover. Og vi kan ikke ha et åpent seminar om alle store saker. Men vi må være bevisst på hvor viktig det er med åpenhet, debatt og inkludering. Ett grep er å involvere partigruppene på et tidligere tidspunkt. Og så må vi skape et klima der vi kan stole på hverandre.

– Da blir det også mer støy og regjeringen risikerer nederlag?

– Ja, og det må vi leve med. Og noen vil sikkert mene at vi «taper» hvis politikken endres, men jeg ser det ikke slik. Nei, vi lytter.

Les også

Regjeringen sprekker i synet på FNs migrasjonsavtale

– Gode muligheter til å bli gjenvalgt

Hun er opptatt av at en eventuell ikke-sosialistisk flertallsregjering kan bety mye i et historisk perspektiv.

– En ikke-sosialistisk flertallsregjering vil ha gode muligheter til å bli gjenvalgt. Selv etter at Sp forlot den borgerlige blokken, har det vært grunnlag for ikke-sosialistiske regjeringer. Velgerne er mer borgerlige enn sosialdemokratiske, sier hun.

Hun sier at siden høyrebølgen på 80-tallet har mandatfordelingen i Stortinget gitt grunnlag for ikke-sosialistiske regjering i 7 av 10 perioder.

– Likevel har det blitt dannet både sentrumsregjering og flere mindretallsregjeringer ledet av Ap. Forhåpentligvis kan tiden være over for at Ap taper valg, men vinner regjeringsmakten.

Hun sier hun også vil ha en åpen dialog med opposisjonen for å skape grunnlag for brede flertall i store, langsiktige saker.

– Men det avhenger også av at opposisjonen viser vilje.

– Hvilke saker tenker du på da?

– Det kan være vanskelig å forutse, men skattesystem, internasjonale spørsmål, pensjon, teknologi, kompetanse og kunnskap kan være saker der det er viktig å skape forutsigbarhet, ikke minst for bedrifter som satser og investerer over tid.

Støre: - Vi vil måle henne på det

Jonas Gahr Støre sier han velger å «ta Solbergs utspill på ordet» når hun sier at en flertallsregjering vil være opptatt av åpenhet, debatt og inkludering.

– Vi vil måle henne på det. Erfaringen fra da Regjeringen var i mindretall var ikke oppløftende. Hun sa for eksempel nei til brede forlik om klimapolitikken og holdt seg stort sett til støttepartiene KrF og Venstre.

Ap-lederen synes for øvrig at det er interessant at Solberg har åpnet for å snakke om endringer i abortloven når det ikke er flertall for det på Stortinget.

– Og der hun selv etter beste evne unngår å svare på spørsmål og stille til debatt. Med dette som aktuell sak, kan det lyde hult når statsministeren lover at Stortinget skal forbli en sentral arena for politisk debatt.

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Solberg-regjeringen
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Jens Stoltenberg
  5. Stoltenberg-regjeringen