Sp får bot for pengerot

Senterpartiet må betale en bot på 200.000 kroner for brudd på foretaksloven.

Det melder Økokrim i en pressemelding.

Tidligere generalsekretær Ivar Egeberg og tidligere kommunikasjonsrådgiver Ole G. Hertzenberg får 50.000 kroner i bot hver.

— Etterforskingen er nå avsluttet og Økokrim har funnet grunnlag for å utferdige et forelegg til Senterpartiet på 200 000 kroner for overtredelse av bokføringsloven § 15 jf § 10, heter det i pressemeldingen.

Videre heter det:

- Økokrim legger til grunn at Senterpartiet utferdiget eller medvirket til at det ble utferdiget ni fakturaer som ikke hadde korrekt og fullstendig innhold med hensyn til beskrivelse av den utfakturerte ytelsen og/eller angivelse av partene, heter det i pressemeldingen.

Et viktig poeng for partileder Liv Signe Navarsete er at Økokrim ikke ser noen grunn til at partiledelsen har kjent til fakturaene.

- Etterforskingen har ikke gitt grunnlag for å si at styret i Senterpartiet har vært delaktig ved utformingen av fakturaene, melder Økokrim.

Razzia

Økokrim startet 15. desember i fjor på eget initiativ etterforskning av om faktureringen av pengestøtte SP mottok fra to kraftselskaper før valgkampen i 2009, var lovstridig.

Økokrim har undersøkt om bokføringsloven eller regnskapsloven ble brutt da Senterpartiet sendte ut fakturaer til de to kraftselskapene. Flere juseksperter påpekte høsten i fjor i mediene at partiet trolig brøt disse lovene ettersom fakturaene de sendte til kraftselskapene ikke ga en riktig beskrivelse av hva pengene gikk til.

Navarsete var i januar i avhør hos Økokrim, som også gjennomførte razzia i partikontoret mens flertallet av partitoppene var på julebord i Stortinget.

Slag for Sp

Kraftstøttesaken ble en hodepine for SP store deler av høsten i fjor, da både partileder Liv Signe Navarsete og olje— og energiminister Terje Riis-Johansen måtte stille til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.

Justisdepartementets lovavdeling vurderte også om SP-statsrådene var inhabile i behandlingen av saker som omhandlet de to selskapene, men kom til at det ikke forelå inhabilitet.

Prosjektstøtte eller andre inntekter?

Senterpartiet sendte ut fakturaer til kraftselskapene med påskriften «Prosjektstøtte - Deltagelse i prosjektet Fornybar Energi». I ettertid har det vist seg at bare noen tusen kroner av den samlede støtten til fornybarprosjektet på 9 millioner kroner, ble brukt på det kraftselskapene trodde.

Resten gikk rett inn i partiets valgkamparbeid. Offentlig eide selskaper som Eidsiva Energi og Troms kraft har ikke lov til å gi generelle pengebidrag til politiske partier.

Ifølge Dagens Næringsliv protesterte flere selskaper på regningene da disse kom, fordi regningene kom direkte fra Sp og ikke det som skulle være et uavhengig prosjekt. Blant selskapene som nektet var Mjøsen Skog AS, som ikke ville betale en faktura på 40.000 kroner der Sp sto som avsender.

Senterpartiet ordnet imidlertid problemet ved å sende en ny faktura, denne gang med kommunikasjonsrådgiver Ole G. Hertzenberg som avsender ny avsender og mottaker av pengene. Fakturaen ble da betalt.

Pengestøtten ble ført som «andre inntekter» i årsregnskapet til Senterpartiet, mens begge selskapene har regnskapsført støtten som «prosjektstøtte».

Slaktet revisor

Strafferammen på slike lovbrudd er bøter eller fengsel inntil to år, men førstestatsadvokat Petter Nordeng sa til Aftenposten.no da etterforskningen ble åpnet at beløpene er såpass begrenset at det trolig i så fall blir snakk om bøter.

Samme dag som Økokrim bestemte seg for å etterforske saken, kom Finanstilsynet med flengende kritikk av partiets revisjonsselskap. Tilsynet mente revisor burde reagert på støtten fra kraftselskapene. Senterpartiet byttet i høst revisorselskap.