Politikk

Opposisjonen gir strykkarakter til nytt «fremtidsfag»

Kunnskapsministerens forslag om kutt i fellesfagene og innføring av et nytt fremtidsfag i videregående skole møter dyp skepsis i Stortinget.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) la fredag frem en stortingsmelding om videregående opplæring der regjeringen foreslår å skrote en rekke fellesfag. Kun matematikk, engelsk, norsk og et helt nytt «fremtidsfag» skal stå igjen. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

  • NTB-Johan Falnes

I den nye fullføringsreformen går regjeringen inn for å skrote flere av de såkalte fellesfagene i videregående skole.

Bare matematikk, engelsk og norsk skjermes.

Samtidig foreslår regjeringen et helt nytt fellesfag der elevene ifølge kunnskapsminister Guri Melby (V) skal få kompetanse om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte, og der de skal lære å tenke kritisk og få historisk og kulturell innsikt.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg mener det nye faget fremstår som et sammensurium.

– Jeg forstår veldig godt de lærerne som har reagert på dette, sier Solberg til NTB.

– Det fremstår veldig kaotisk. Og jeg mener vi politisk skal ha en enormt høy terskel for å innføre noe helt nytt i skolen som er så uklart definert.

«Lekegrind»

Skepsisen er også stor hos Fremskrittspartiet.

– Dette virker mer som en lekegrind for radikalere og idealister hvor muligheten for politisk påvirkning vil være stor. Dette oppkonstruerte faget bør gå rett i makuleringsmaskinen, sier Roy Steffensen (Frp), som leder Stortingets utdannings- og forskningskomité.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener spørsmål som likestilling og demokrati er viktige temaer. Men disse temaene hører hjemme i samfunnsfag og historie, fastholder hun.

– Det at du skal gjøre dette til et fag alene, og så droppe historie og samfunnsfag som obligatoriske fag, det er helt feil vei å gå.

Forvirring etter Melby-retrett

Frp har inntil videre ikke tatt stilling til forslaget om å skrote fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi som fellesfag, og Steffensen åpner for å diskutere hvilke fag som skal være med videre.

Han stiller seg likevel spørrende til regjeringens fremgangsmåte i saken etter at Melby i helgen gikk ut på Facebook og beklaget at hun i et VG-intervju fredag omtalte de skrotede fellesfagene som «mindre» fag, samtidig som Høyre-politikere har sådd tvil om hvor langt partiet egentlig ønsker å gå.

– Vi ser at store deler av baklandet til Høyre har brukt helgen til å måpe og himle med øynene i sosiale medier, og at statsråden allerede har måttet beklaget budskapet i VG-intervjuet hvor reformen ble lansert, sier han.

Solberg mener regjeringspartiene nå bør avklare hva de egentlig mener.

– Det virker akkurat nå som om det er en stor intern splid i regjeringen, og regjeringen vingler på hva den egentlig mener om det forslaget som er lagt frem.

Les også

Debatt: «Kutte samfunnsfag og historie? Det er årets dårligste idé.»

Skepsis til kutt i fellesfag

Ifølge Solberg er det lite støtte å hente i Arbeiderpartiet for så store kutt i fellesfagene som regjeringen legger opp til. I en tid preget av klimaendringer og angrep på demokratiet er historie, samfunnsfag og naturfag tvert imot enda viktige, fastslår han.

– Vi er positive til å se på fag- og timefordelingen. Men den typen drastiske endringer regjeringen foreslår, er vi veldig skeptiske til. Jeg tenker det er feil vei å gå.

Arnstad er bekymret for at videregående skole skal bli for ensidig studieforberedende.

– Det kan ikke være slik at videregående opplæring bare skal være et venterom for høyere utdanning. Videregående har en allmenndannende funksjon, sier hun.

– Derfor er vi veldig kritiske til at de vil fjerne så mange fellesfag som regjeringen tar til orde for.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Regjeringen