Politikk

Angriper norsk bistandspolitikk

Både Siv Jensen (Frp) og Ine Marie Eriksen Søreide (H) mener rapporten som viser grovt misbruk av bistandsmidler i Etiopia, bør få konsekvenser for norsk bistandspolitikk.

Siv Jensen mener at det er helt nødvendig å være sikker på at norske bistandspenger faktisk blir brukt til det som er tenkt.
  • Christiane Jordheim Larsen

Les også:

– Jeg har registrert at statsminister Jens Stoltenberg i festtaler har gitt uttrykk for at han vil stille strengere krav til norsk bistand – at den skal komme frem og virke. Det mener jeg i utgangspunktet er et positivt signal. Nå har han mulighet til å gi festtalene konsekvenser, sier Siv Jensen til Aftenposten.no.

Hun mener funnene i rapporten fra Human Rights Watch først og fremst må få konsekvenser for bistanden som går fra en stat til en annen, men også for den delen av bistanden som ytes gjennom organer som bl.a. FN, i den grad Norge kan bidra til endring der.

– Skal man først gi bistand, må den komme frem til dem de er ment for. Det vi har sett mye dokumentasjon på, over lang tid, at ikke skjer, sier Jensen.

Oppgaven for norske politikere fremover, må være å tenke ”utenfor boksen”, mener Frp-lederen.

– Vi må være mer opptatt av næringsutvikling enn tradisjonell bistand. Og vi må lytte til de i utviklingslandene som selv er mer opptatt av handel enn bistand, sier hun.

Tar saken opp med Solheim

KrF-leder Dagfinn Høybråten betegner situasjonen i Etiopia som ”helt uakseptabel”, dersom rapporten gir et riktig bilde, og understreker at bistand skal gis etter behov, ikke etter politisk lojalitet. Høybråten sier nå at han vil ta saken opp med Utenriksdepartementet.

– Jeg forventer at Utenriksdepartementet reagerer skarpt, sier han.

En konsekvens kan være at bistandsmidlene utelukkende må gå gjennom frivillige organisasjoner og FN, mener han.

Vil vurdere andre bistandsmåter

Også leder i Stortingets utenrikskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H), mener at funnene i rapporten, dersom de stemmer, er veldig alvorlige.

Ine Marie Eriksen Søreide (H).

– Dette vil være et brudd med forutsetningene for vår bistand til Etiopia. Det vil også gi grunnlag for å revurdere måten vi gir bistand på, sier hun.

Eriksen Søreide mener det nå må undersøkes om påstandene i Human Rights Watch-rapporten stemmer.

– Fra tid til annen dukker det opp rapporter om korrupsjon, om prosjekter som ikke settes i gang og så videre. Det kan være gode grunner til at det skjer. En kan ikke kutte all bistand på grunn av én rapport, men det gir god grunn til å undersøke om det er sånn. En mulighet kan være å vri bistanden bort fra stat-til-stat-bistand, og over på støtten som gis gjennom organer som FN.

Størstedelen av midlene Norge gir i bistand til Etiopia i dag går via FN og norske frivillige organisasjoner. Men siden 2008 har Norges strategi vært å vri bistanden i retning mer stat-til-stat-bistand. Dette er en del av den såkalte normaliseringen av de bilaterale relasjonene mellom Norge og Etiopia.

– Vil ikke bli tolerert

Bistandsminister Erik Solheim (SV) har liten tro på at det er penger fra Norge som omtales i rapporten.

– Det er ingen grunn til å tro at dette dreier seg om norske bistandspenger. Men dersom det skulle være slik, vil det ikke bli tolerert, sier bistandsminister Erik Solheim til Aftenposten.no.

Han sier at han er kjent med rapporten, men at han ikke har rukket å lese den ennå.

– I motsetning til Eriksen Søreide og Jensen venter jeg med å kommenter innholdet til jeg har lest det, sier Solheim.

– Et samlet miljø av bistandsgivere ønsker å fortsette. Etiopia har stor fremgang når det gjelder helse og fattigdomsutvikling. Men vi skal selvsagt bruke samarbeidet med Etiopia til å ta oppmenneskerettigheter, sier Erik Solheim.

Les også

  1. Sprer frykt med bistandsmidler

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk