Politikk

1. mai-talerne frykter for norsk arbeidsliv etter koronapandemien

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Ap-leder Jonas Gahr Støre var blant dem som fastslo at Norge står ved et veiskille i sine 1. mai-taler.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og partileder Jonas Gahr Støre på Youngstorget 1. mai.
  • NTB-Kenneth Kandolf Haug

En gjenåpning som reduserer ulikheten og mer internasjonal solidaritet var gjennomgående krav i årets digitale 1. mai-taler fra nasjonale politikere.

– Vi har vært gjennom en urettferdig nedstenging. Nå er det tid for rettferdig gjenåpning, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som satte tonen fra klokken 8 lørdag morgen.

Moxnes og SV-leder Audun Lysbakken talte om økende grad av midlertidighet i norsk arbeidsliv. De beskriver et arbeidsliv preget av sosial dumping, og med private aktører og bemanningsbyråer i velferdssektoren.

SV-leder Audun Lysbakken under sitt partis landsmøte forrige helg.

Frykter veiskille

Lysbakken sendte også et stikk til arbeidsgivere som har krevd moderasjon i lønnsoppgjøret.

– Hallo! Er det noen som bør moderere seg, så er det direktørene i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen nå har passert én million kroner, sier SV-lederen.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik frykter et veiskille i norsk arbeidsliv, og sa at hun er sterkt bekymret for at koronapandemien vil føre til varige forandringer.

– Med større ulikhet og forskjeller, mer utenforskap, mer useriøsitet, og at de med svakest tilknytning til arbeidslivet vil ta den tyngste børen, utdypet Følsvik i sin tale.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre snakket også om et mulig veiskille for det norske samfunnet.

– Utviklingen med økende forskjeller, privatisering og sentralisering har fått pågå for lenge. Høyrekreftene har fått holde på for lenge. De rikeste er blitt tilgodesett for lenge, sa Ap-lederen.

Krever internasjonal solidaritet

Støre brukte imidlertid også tid til å snakke om behovet for internasjonal solidaritet for arbeiderbevegelsen.

– I Israel er fem millioner innbyggere fullvaksinert, mens Palestina har fått noen titalls tusen vaksinedoser, sier Ap-lederen.

Også Moxnes pekte på behovet for internasjonal solidaritet, særlig i produksjonen av vaksiner.

– Når det store flertallet i verden må vente lenge på å bli vaksinert, skaper det ikke bare et vaksineapartheid mellom rike og fattige land. Det er også et sjansespill hvor nye muterte virus i verste fall kan sette hele vaksinekappløpet tilbake til start, sier Rødt-lederen.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes i Stortinget.

Ti år siden 22. juli

Årets feiring av arbeidernes kampdag er spesiell av tre sentrale grunner. Den første er naturligvis koronapandemien, som gjorde at nesten alle fysiske arrangementer ble avlyst også i år. Alle de sentrale figurene holdt taler digitalt.

Det nærmer seg også ti år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 – der 69 medlemmer av Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF, ble drept. Også åtte personer ble drept i bombeangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo. AUF-leder Astrid Hoem var blant dem som snakket om angrepene i sin ungdomsappell.

– Den dagen for ti år siden mistet vi 77 mennesker. Vi mistet levd liv. For hvem vet hvem de ville vært i dag? Vi kan ikke gi dem livene tilbake, men vi kan kjempe for verdiene de trodde på, sa Hoem.

AUF-leder Astrid Hoem (t.v.) holder en krans som ble nedlagt ved 22. juli-minnesmerket i Regjeringskvartalet i Oslo lørdag morgen. Ap-leder Jonas Gahr Støre t.h.

Spesiell situasjon

Også LO-leder Peggy Hessen Fløysvik snakket om de 69 ungdommene som ble drept.

– Målet for angrepet var å svekke arbeiderbevegelsen ved å angripe vårt sterkeste ledd: ungdommen. Det beste vi kan gjøre for å hedre ofrene, er å være oss våre verdier bevisst, sa LO-lederen.

For LO er dagen ekstra spesiell i år ettersom hovedsammenslutningens leder, Hans-Christian Gabrielsen, gikk bort 9. mars i år. Hessen Fløysvik legger ikke skjul på at det er en merkelig situasjon for henne, men Gabrielsen ble ikke nevnt i hennes tale.

– Det er ikke noen spesiell grunn til det. Jeg snakker om Hans-Christian i alle sammenhenger der det er naturlig, men akkurat en 1. mai-tale er først og fremst en politisk tale, sier hun.

Les mer om

  1. 1. mai