MDG klager oljeskattepakken inn for Esa, mener den bryter EØS-avtalen

Skattepakken til oljenæringen er i strid med EØS-avtalen. Det mener MDG. Finansdepartementet avviser dette.

Kampen om milliardpakken til oljeindustrien flyttes fra Norge til Brussel. MDG klager nå staten inn til Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen (Esa) for ulovlig statsstøtte. Klagen vil formelt bli sendt i løpet av de nærmeste dagene.

Dersom partiet får medhold i sin klage til Esa, kan det bety justeringer av ordningen eller at den skrotes helt.

Oljeskattepakken var omstridt.

Den ble vedtatt av Stortinget i juni for å dempe opp for en krise i oljenæringen. Kritikerne mente pakken gjorde prosjekter normalt ikke ville vært lønnsomme likevel ble bygget ut. Den inneholdt blant annet forbedrede avskrivningsregler for oljeindustrien.

Pakken frigjør omkring 100-milliarder kroner hos oljeselskapene til nye investeringer. Det er beregnet at staten vil få redusert skatteinntekter fra oljebransjen på rundt 8 milliarder kroner, som følge av endringene.

I tillegg til MDG, stemte også SV og Rødt imot pakken i juni. Alle de andre stemte for.

Ikke søkt forhåndsgodkjenning

Regjeringen har fått forhåndsgodkjent (notifisert) over 40 korona-relaterte støtteordninger for norsk næringsliv hos Esa. Oljepakken er ikke en av disse.

MDG hevder at de 40 er mindre i omfang og ikke så kontroversielle som oljeskattepakken.

«Finansdepartementets vurdering er at de foreslåtte endringene ikke innebærer statsstøtte og at de derfor heller ikke er i strid med EØS-avtalen,» skrev departementet i pressemelding i juni.

Departementet viser til pressemeldingen når Aftenposten henvender seg for en kommentar nå.

I strid med retningslinjene

Partiet mener at skattepakken gir fordeler til selskaper som har prosjekter klare. Dette mener de er konkurransevridende.

I tillegg støtter pakken kun selskaper som utvinner fossil energi. Dermed diskriminerer den konkurrenter innen fornybar energi og energisparing.

MDGs nestleder Kriss Rokkan Iversen mener at pakken derfor er i strid med EUs retningslinjer om at korona-krisepakkene skal bidra til grønn omstilling.

– Den vil forsinke overgangen til nullutslippssamfunnet. Leverandørindustrien blir bundet til en oljebransje som ikke vil være konkurransedyktig uten skatteincentiver, hevder hun.

Kompenserer mer enn korona-tap

I klagen til Esa, som er utarbeidet av advokatkontoret Glitretind, hevdes det også at oljeskattepakken er mer omfattende enn bare kompensasjon for koronakrisen. Oljeprisen var på vei ned før koronakrisen.

– Det er ikke åpenbart at den reduserte oljeetterspørselen er knyttet til pandemien, mener MDG-nestlederen.

Hun viser til at pakken vil vare i mange år fremover og konkluderer:

– Oljeskattepakken er vesentlig rausere enn korona-tiltak for andre
næringer.

Hun mener oljeskattepakken er et eksempel på urettferdig favorisering av
oljenæringen. Det skjer på bekostning av andre næringer og grønt skifte.

– De grå partiene lar seg stadig lure av oljelobbyen, sier nestlederen. Hun viser til partiene som støttet pakken, Høyre, KrF, Venstre, Frp, Sp og Ap.

– Hvorfor går dere til Brussel for å få overprøvd et vedtak med bred støtte i Stortinget?

– Det er ingen lett vurdering å gå til et overnasjonalt organ med en slik sak. Vi mener den er alvorlig for våre barns fremtid og fremtiden til velferdsstaten. Her er det et spørsmål om Norge har gjort et vedtak som strider mot de forpliktelsene vi har sluttet oss til gjennom EØS-avtalen. Det mener vi det er riktig å få prøvd, sier hun.

Sikret jobber for omstillingen

Arbeiderpartiet er en varm tilhenger av EØS-avtalen og sto bak oljeskattepakken.

Partiets fungerende finanspolitiske talsperson, Eigil Knutsen, sier at Ap tok i sommer initiativet til en omfattende pakke for Norges viktigste næring.

– Grunnen er at arbeidsledige oljearbeidere ikke vil kunne bidra med sin kompetanse til en rettferdig klimaomstilling i Norge, legger han til.

Oljeskatten har vært på Brussel-tur før

Dette blir ikke første gang at Esa får den norske oljeskatten på bordet.

Spesielle ordninger for gassfeltet Snøhvit i Barentshavet, ble i 2002 godkjent. Det skjedde etter visse tilpasninger som følge av en klage fra Bellona.

Bellona klaget i september 2017 den såkalte leterefusjonsordningen inn for Esa. Miljøstiftelsen mente at den var statsstøtte og dermed ulovlig. Etter halvannet år kom konklusjonen fra Esa. Den slo fast at denne årlige tilbakebetalingen av letekostnader, ikke utgjør statsstøtte.

Kommunikasjonssjef Jarle Hetland i Esa sier at det vil vurdere klagen fra MDG når den foreligger.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at det årlige skattetapet ville bli 8 milliarder kroner, det riktige er at tapet blir 8 milliarder over tid.