Venstre sier nei til aktiv dødshjelp og ja til en mer liberal abortlov
Et flertall på Venstres landsmøte endte opp med å si nei til aktiv dødshjelp. Møtet sa ja til en mer liberal abortlov, men vil ikke nå gi klarsignal til fri abort frem til uke 18.
Etter en svært opphetet og følelsesladet debatt sa Venstres landsmøte nei til aktiv dødshjelp. Flertallet var såpass stort at det ikke endte med fintelling av stemmer. Derfor var det usikkert hvor mange som stemte for.
Venstres programkomité hadde i utgangspunktet delt seg i to i synet på aktiv dødshjelp.
- Fem ønsket å opprettholde dagens lovgivning på området. De ville ikke gå lenger enn å slå fast den enkeltes rett til å «å avslutte medisinsk behandling, også når dette medfører en fremskynding av døden ...»
- De fem andre mente at retten til å bestemme over egen kropp også innebærer «retten til å avslutte sitt eget». De ville åpne for aktiv dødshjelp under det de omtalte som «strenge forutsetninger». Innbakt i forslaget lå en forutsetning om at helsepersonell skal kunne reservere seg.
Trine Skei Grande advarte Venstre mot «maktkamp og renkespill»
– Politikerne skal ikke ta valget
Sofie Høgestøl talte på vegne av dem i programkomiteen som ønsket å åpne for aktiv dødshjelp. Hun la ikke skjul på at det var et vanskelig tema.
– Jeg ønsker ikke å la egen samvittighet overstyre andres samvittighet, sa hun og fortsatte:
– Jeg dømmer ingen for valgene de tar. Men jeg mener valgene skal være den enkeltes og ikke politikernes.
Tidligere leder Odd Einar Dørum tilhørte den andre fløyen. Han argumenterte mot aktiv dødshjelp og mente man ikke helt overskuet konsekvensene av å si ja til dette.
– Og åpner vi døren, tror jeg ikke vi klarer å stenge den igjen, sa han.
– Statens oppgave er å ta vare på liv
Trine Skei Grande var enig med Dørum. Hun uttrykte klar motstand mot at staten skal påta seg en aktiv rolle for å avslutte liv.
– Statens oppgave er å ta vare på liv, sa hun.
Grande mente statens oppgave skal være å legge til rette for at folk får et verdig liv, smertelindring når man trenger det og færrest mulig selvmord.
Jarl W. Alnæs fra Oslo var uenig med Dørum og Grande. Han påpekte at de friskeste ordner dette selv, mens de aller sykeste faktisk må ha hjelp for å avslutte eget liv.
Amanda Haugnes Rygg fra Norges Liberale Studentforbund mente døden kunne være et gode for noen og «det eneste smertestillende som alltid virker». Hun mente det ikke var rettferdig å overkjøre andres valg.
18 uker i stortingsprogrammet?
Det var også stort engasjement i debatten om abortloven.
Et stort flertall i prinsipprogramkomiteen signaliserte et ønske om liberalisering av abortloven. Flertallet ønsket imidlertid ikke å være mer konkret enn å slå fast at «færre kvinner skal måtte møte i abortnemnd», og at «Venstre vil «utvide kvinners rett til selvbestemt abort».
Programkomiteens leder Iselin Nybø mener dette er et signal om mye mer enn å reversere Stortingets vedtak om nemndbehandling av tvillingaborter – eller fosterreduksjon.
– Ja, mye mer enn det, sier Nybø.
Hun og flere andre mente at den komiteen som lager nytt stortingsprogram for partiet bør avgjøre om Venstre skal gå inn for fri abort frem til uke 18.
101 stemte for en mer liberal abortlov. 86 ville gå enda lenger og si ja til fri abort frem til uke 18 nå.
Unge Venstre: Må ikke tvinge kvinner til nemndene
Lederen i Unge Venstre, Sondre Hansmark, mente at partiet også i prinsipprogrammet burde gå inn for fri abort frem til uke 18. Han begrunnet det med at han ikke ønsket å tvinge en del kvinner til å møte opp i nemndene hvert år.
– Dette er et spørsmål av prinsipiell karakter, sa han.
Jennie Johnsen fra Vestfold og Telemark Venstre var enig med Hansmark. Hun mente at «ingen, ingen kvinner burde møte i abortnemnd».
Debatten viste at mange i Venstre ønsker å bli kvitt nemndene.
Abid Raja er for EU-medlemskap. Men da landsstyret behandlet saken i juni, unnlot han å stemme
EU-avstemning søndag
Venstre fortsetter behandlingen av resten av prinsipprogrammet søndag. Da skal partiet blant annet ta stilling til om partiet skal gå fra å være et «nei-til-EU-parti» til det motsatte.
Venstre hadde temaet oppe til avstemning på landsmøter både i 2005 og 2009. Begge ganger endte det med knapt nei-flertall. Mange spår motsatt utfall i år.
