Slik svarer redaktørene på kritikken fra varslerne

Tre av varslerne mot Trond Giske kritiserer norske medier for massivt medietrykk, å bryte kildevernet og å legge sten til byrden.

I en kronikk publisert i Aftenposten kommer tre personer, som har sendt inn varsler mot tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske, med sterk kritikk mot den norske pressens behandling av varslerne.

«I tur og orden ble vi kontaktet av VG, Dagbladet, NRK, Nettavisen, Aftenposten, TV2 og en lokalavis – alle hevdet å ha fått bekreftet varslernes identitet, noen fortalte at de hadde fått vite det fra «Tronds folk», skriver de tre varslerne.

• Les hele kronikken her: «Tre AP-varslere: «Var ikke forberedt på medietrykket som fulgte av systematiske lekkasjer»

Mediene kritiseres for følgende:

1) Varslerne beskylder «noen» for å oppgi Giske-leiren som kilde for lekkasjer om navn på varslere, og derved bryte kildevernet.

2) Varslerne beskylder «flere» mediehus for å ha bidratt til å gjøre identiteten til varslerne kjent for flere enn nødvendig.

3) Generell kritikk om medietrykket som gjorde situasjonen ekstra ubehagelig for dem.

Dette er redaktørenes kommentarer til de tre påstandene:

Gunnar Stavrum, redaktør, Nettavisen

1) Nettavisen er vi bevisst kildevernet. I en sak som dette er det både åpne og anonyme kilder, og de fleste kildene har interesser i saken. I likhet med de andre mediene har vi ønsket å ha et så bredt kildenett som mulig, og da er det avgjørende at alle føler seg trygge på at vi ikke røper kilder i tilfeller hvor kilden er anonym, og vi har lovet kildevern.

2) Nettavisen har ikke offentliggjort mer om varslerne enn generelle opplysninger vi har ment har vært relevante for å sette varslene inn i en sammenheng.

3) Det er forståelig at medietrykket har vært ubehagelig for varslerne, slik det også har vært for Trond Giske. Men en sak som gjør at nestlederen i Arbeiderpartiet må trekke seg, fører nødvendigvis til stor offentlighet. Spesielt fordi varslingssaken også kommer i en fase med konflikter og maktkamp internt i Arbeiderpartiet.

Når det gjelder notatet Nettavisen offentliggjorde, så fastholder vi det vi har sagt hele tiden: Notatet er skrevet på sentralt hold i partiet, med kjennskap til innholdet i varslene. Og det er delt i en bredere krets i partiet – som et sammendrag for hva varslene inneholder.

Nettavisen har ingen andre mål enn å undersøke hva som faktisk har skjedd, med et så bredt kildegrunnlag som mulig. Det har vært gjort vanskelig fordi mange i Arbeiderpartiet har insistert på å fremføre synspunkter og kritikk uten å ville stå frem offentlig, og fordi innholdet i varslene mot Trond Giske også har vært hemmeligholdt.

Alexandra Beverfjord, nyhetsredaktør, NRK

1) og 2) Fra NRKs side kjenner vi oss ikke igjen i påstandene i spørsmål en og to.

3) Når det gjelder spørsmål om medietrykket, har jeg forståelse for det at det kan oppleves ubehagelig. Dette er et tema som har preget norsk offentlighet i flere måneder, og NRK gjør grundige etiske vurderinger foran hver publisering. Hensynet til de som varsler er viktig, det er også viktig at vi opptrer korrekt overfor de det varsles om. Vi er opptatt av å få belyst disse sakene på en faktaorientert og saklig måte.

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør, VG

1) Kildevernet er absolutt og vi oppgir aldri hvor vi har informasjonen fra. Det har vi heller ikke gjort i denne saken.

2) Vi har vært kjent med identiteten til flere av varslerne og dette er informasjon vi har behandlet med største konfidensialitet. Bare til personer som allerede har kjent varslernes identitet, har vi omtalt dem med navn.

3) Vi har hatt en god og ryddig dialog med varslerne i denne saken. Jeg har forståelse for at både saken i seg selv og den påfølgende medieomtalen har vært belastende for både varslerne og for Trond Giske. Dette har vi diskutert mye på redaksjonsmøter. Det har vært viktig for oss å veie hensynet til de involverte på begge sider, opp mot den offentlige interessen denne saken har.

Frode Hansen, nyhetsredaktør, Dagbladet

1) Det er ikke vanskelig å forstå at det generelle medietrykket kan være en ekstra belastning for alle parter. Nettopp derfor har vi løpende diskusjoner og vurderinger i redaksjonen når det gjelder omtale av disse sakene.

2) Sakskomplekset er breddfull av etiske vurderinger, som gjelder en rekke punkter i Vær varsom-plakaten. Vi skal være kritiske til oss selv i det løpende arbeidet, og det blir gjort grundige vurderinger før hver eneste publisering. Dette gjelder også den journalistiske arbeidsmetoden før en eventuell publisering.

3) Vi kan naturligvis ikke kommentere detaljer rundt kildearbeidet, men det viktig å understreke at vi naturligvis løpende vurderer sakens offentlige interesse opp mot påkjenningen nye oppslag vil være for de berørte.

Karianne Solbrække, nyhets- og aktualitetsredaktør, TV2

1) Vi tar kildevernet svært alvorlig. Det er ingen i TV 2, bortsett fra journalisten som har hatt kontakt med varslere, som vet hvem som er kilden til navnene. Kilder er ikke delt med varslerne.

2) I TV 2 er det svært få, og kun de som absolutt må vite, som kjenner navnet på varslerne. Vår linje og min instruks hele veien er at hensynet til varslerne skal komme først. Ingen detaljer som kan føre til indirekte identifisering skal offentliggjøres – eller snakkes om internt for den del. Gjelder denne påstanden TV 2, vil jeg gjerne vite om det.

3) Jeg forstår at det totale medietrykket blir stort, og det er vanskelig. Vi har forsøkt å være forsiktige og omtenksomme i henvendelsene til varslerne, og har ikke fått tilbakemelding om at vi har opptrådt i strid med god presseskikk. Mener noen det, håper jeg de tar direkte kontakt og gir oss beskjed.

Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør, Aftenposten

1) Kildevernet i Aftenposten er absolutt, og kildene kan være trygge på at vi beskytter dem når vi lover det. Det kan være flere forklaringer på at navn på varslere blir kjent for journalister og for mediehus. Uten å gå inn i detaljer om det, kan jeg si at medienes oppgave er å gjøre flest mulig undersøkelser slik at vi kan danne oss et mest mulig korrekt bilde av hendelsene og alvorlighetsgraden. Det har stor betydning for vurderingene vi gjør av hva som skal publiseres.

2) Aftenposten har hatt et bevisst forhold til at vi ikke skal bidra til å gjøre identiteten til varslerne kjent for flere enn helt nødvendig. Vi gjør undersøkelser på grunnlag av den informasjonen vi har, men det er fullt mulig å gjøre det uten å navngi enkeltpersoner.

3) Det er forståelig at denne typen henvendelser som beskrives i kronikken, oppleves ubehagelig, og det er viktig kritikk som må føre til diskusjoner. Slike henvendelser er vanlig journalistisk metode og en del av våre arbeidsprosesser. Å kjenne til varslernes versjon er sentralt for å kunne danne oss et mest mulig riktig bilde og for å unngå at parter i saken får definisjonsmakt. Men ja, vi må ta inn over oss at det oppleves ubehagelig og diskutere om det er noe vi kan gjøre annerledes.

– Giske kan ikke kommentere nå

Aftenposten har vært i kontakt med Trond Giskes rådgiver Bård Flaarønning, og presentert de konkrete påstandene fra de tre varslerne.

– Trond Giske er fortsatt sykmeldt, og har derfor ikke mulighet til å kommentere, svarer Bård Flaarønning til Aftenposten.