Politikk

Økt kontantstøtte kan være «god butikk» for staten

En barnehageplass for ett år gamle Stella koster det offentlige tre ganger så mye som Regjeringens nye kontantstøtte.

Sara Røjvall foretrekker barnehage for ett år gamle Stella. Hun tror samfunnet alt i alt tjener på at foreldrene er i jobb og barna dermed i barnehage.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

— Jeg har ikke peiling på hva en barnehageplass koster det offentlige i løpet av et år, sier Sara Røjvall, mor til ettår gamle Stella, som fylte ett år for noen uker siden.

Hun velger barnehage for sitt barn, noe hun sier de fleste i hennes omgangskrets på Grünerløkka i Oslo også gjør. Men ikke alle vennene får barnehageplass, og da velger de kontantstøtte en stund.

Til neste høst blir kontantstøtten enda mer lukrativ. Da vil alle ettåringer få utbetalt 6000 kroner i måneden. Støttenivået er

Les også

Eriksson vil kostnadsjustere kontantstøtten

historisk høyt. Bare KrF har tidligere foreslått så mye utbetalt i kontantstøtte. I løpet av de elleve månedene støtten vil bli utbetalt, kan en familie motta 66 000 kroner skattefritt pr. barn. Det er nesten 20 000 kroner mer enn i dag.

Men likevel er dette en billig ordning for staten. Det kan ha bidratt til at KrF fikk fullt gjennomslag for sitt krav.

Stadig dyrere barnehage

Neste år vil en heldagsplass i barnehager for en ettåring koste det offentlige tre ganger så mye som den nye kontantstøtten vil koste i løpet av et år.

Ifølge Kunnskapsdepartementets beregninger koster driften av en heltids barnehageplass 201.700 kroner i året. Summen ligger skyhøyt over hva det koster å dele ut kontantstøtte til et barn i samme alder.

— Men jeg tror likevel kontantstøtten blir dyrere for samfunnet. Når foreldrene ikke jobber, taper jo staten skatteinntekter. Det er i alle fall slik jeg tenker, sier Sara Røjvall, som snart flytter til Sverige og begynner å jobbe igjen som HR-konsulent.

Det er flest mødre som er hjemme og passer kontantstøttebarn. I 2012 betalt hver kvinne i gjennomsnitt 70 300 kroner i skatt – omtrent halvparten av den gevinsten det offentlige får ved å utbetale kontantstøtte fremfor å tilby barnehageplass fra neste høst.

Ingen gevinst i starten

Regnestykket har endret seg drastisk siden kontantstøtten ble innført. I starten ble kontantstøtten ansett som en kostbar reform, siden man ga penger til mange foreldre som uansett ikke fikk barnehageplass. Barnehagetilbudet var ikke der.

Nå har alle et reelt valg og en lovfestet rett til barnehageplass. Samtidig er barnehageplassene stadig blitt dyrere for stat og kommune.

Da kontantstøtten ble innført i 1997, ble støtten satt til samme sum som staten brukte på en heldags barnehageplass for barn i samme alder. Den gang var statsstøtten ca. 36.000 kroner i året – og derfor ble kontantstøtten 3000 kroner fordelt på tolv måneder i året. Alt i alt kostet en barnehageplass den gang litt mer for det offentlige. I tillegg til statsstøtten bidro

Les også

Uønsket milliardgave

også kommunene med å spleise på regningen.

I dag finansieres barnehagene helt og fullt av kommunene, men de får overføringer fra staten.

Innføring av makspris

Det er flere årsaker til at differansen på statens utgifter til barnehage og kontantstøtte har økt.

Da kontantstøtten ble innført, betalte foreldrene en mye større andel av en barnehageplass enn i dag. Med innføring av makspris har foreldrenes andel sunket. Det offentlige betaler dermed en større andel. Økning i tomtepriser og lønnsvekst bidrar ellers til å forklare prisveksten på en barnehageplass.

Spår 4000 færre barnehageplasser

Ifølge Regjeringens spådommer kan barnehagebudsjettet reduseres med over 800 millioner kroner i året fordi flere vil velge kontantstøtte.

— En positiv bieffekt, sier Høyres finanspolitiske talsmann om regnestykket som viser at flere på kontantstøtte, kan gi årlig innsparing på drøyt 800 millioner kroner til barnehage.

Fra august neste år tror Kunnskapsdepartementet at færre barn enn tidligere beregnet vil ha barnehageplass. Tall Aftenposten har fått, tyder på økt kontantstøtte kan redusere etterspørselen etter barnehageplasser med ca. 4000 heltidsplasser. Speilvender man tallene, kan det tyde på samme antall økning i kontantstøttebarn.

Siden endringen i kontantstøtten ikke iverksettes før til høsten, blir besparelsen på budsjettet lavere neste år enn når kontantstøtten virker et helt år. Den reelle innsparingen for det offentlige blir lavere, siden man må trekke fra økte utgifter til kontantstøtte.

Positiv bieffekt

De finanspolitiske talsmennene i Frp og Høyre vil være forsiktige med å røpe innholdet i høstens budsjettforhandlinger, men innrømmer at det totale regnestykket bidro til at KrF forslag gikk gjennom.

- Jeg kan på generelt grunnlag si at vi alltid ser på nettokostnader og på innsparinger, opplyser Frps finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter.

Høyres finanspolitiske talsmenn Svein Flåtten påpeker at innsparing på barnehagebudsjettet «var en positiv bieffekt» av forslaget og et «klart et element» som bidro til at dette ble vedtatt, men at han for egen del også synet det var praktisk med et regelverk som gjelder for hele kullet – uten oppsplitting.

- Neppe smart inn-sparing på sikt

- Kontantstøtten får en positiv effekt på familieøkonomien det eller de årene man mottar kontantstøtte. Den har neppe noen positiv langsiktig effekt, sier Tone Fløtten. Hun er «fattigdomsforsker» og instituttsjef i Fafo.

Selv om det offentlige sparer penger for hvert barn som velges bort fra barnehage og i stedet mottar kontantstøtte, kan det reises mange spørsmål om de økonomiske konsekvensene for den enkelte og det offentlige på både kort og lang sikt.

Fattigdomsstatistikken

6000 kroner på kontoen hver måned vil gi mange foreldre bedre råd. Det kan til og med slå ut positivt på fattigdomsstatistikken, med den definisjonen man har i dag.

- Ja, dersom en som ikke er i jobb, får 6000 kroner utbetalt i måneden, vil det få direkte effekt på fattigdomstallene. Men det blir en kortvarig effekt for det året eller de årene man mottar støtte, sier Fløtten.

Hun var medlem i det såkalte Fordelingsutvalget, som i 2009 foreslo gradvis avvikling av kontantstøtten. Begrunnelsen var at kontantstøtten var en av faktorene som bidro til at barn av foreldre med lav inntekt og utdanning etterspør barnehage i mindre grad enn andre.

- Dette betyr at mange av barna som kan ha stort læringsmessig utbytte av å gå i barnehage, ikke gjør det, påpekte utvalget.

Ulike årsaker til valg

På spørsmål om statens sparte penger er en smart innsparing for det offentlige på litt lengre sikt, svarer Fløtten at det er vanskelig å tenke seg det. Men hvordan det går med barn i familier som har mottatt kontantstøtte, selvsagt avhenger av familienes øvrige ressurser, utdannelsesnivå, m.m., påpeker hun.

Ifølge Fløtten avhenger de langsiktige effektene av årsaken til de valgene man foretar: Om økonomi er den eneste årsaken til at man velger bort barnehage, om man ikke ville valgt barnehage uansett fordi man mener små barn ikke skal være i barnehage, eller om man uansett kontantstøtten eller ei ville stått utenfor arbeidslivet.

- Hvor mange som faktisk ville vært i jobb om de ikke hadde fått kontantstøtte, er et åpent spørsmål, sier Fløtten.

Les mer om

  1. Politikk