Politikk

Ap vil feste statens grep om kraftsektoren for å få Norge inn i EUs energiunion

Aps stortingsgruppe har vedtatt en rekke krav for å slutte seg til EUs energibyrå ACER. Ap vil sikre at minst 2/3 av kraftproduksjonen fortsatt skal være offentlig eid.

Aps energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide. Junge, Heiko / NTB scanpix

  • Alf Ole Ask

Hvor mye av norsk strømproduksjon skal EU får makt over når Norge gjennom EØS-avtalen innfører EUs tredje energipakke? Og kan Stortinget avgi så mye makt uten at det skjer med 3/4 flertall?

Spørsmålene drøftes nå intenst i Stortingets energi- og miljøkomité. Motstanderne mener at Norge kan gamble vekk lave kraftpriser for industri og husholdninger og forsyningssikkerhet.

Regjeringen går inn for at Norge tilslutter seg EUs tredje energipakke. Det vil i så fall bety til dels store endringer i energiloven og naturgassloven. Det vil også bety norsk deltagelse i ACER – EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndigheter innen energi.

Skal norsk kraft styres fra EU? Trond J Strøm

Ap håper å få med KrF

Dette har skapt støy internt i det vanligvis så EØS-lojale Ap. I lengre tid har det pågått et arbeid for å samle partiets organer og stortingsgruppe om noe som kan dempe EØS-opprøret. I tillegg håper Aps energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, å få KrF med til å danne et flertall som stiller klare betingelser for at EUs tredje energipakke skal innlemmes i EØS-avtalen. Barth Eide er saksordfører for saken.

  • Ap vil ha innfridd at det slås fast at 2/3 deler av all vannkraft skal være offentlig eid, slik det er i dag.
  • Bygging av nye kabler skal bestemmes i Norge, og de skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
  • Eventuelle nye kabler som bygges til utlandet skal eies og drives av Statnett.
  • Det som kalles «flaskehalsinntekter», som er inntekter fra kortsiktig salg, skal kunne brukes til å redusere nettleie.

Hvor mye makt skal Brussel få over norsk kraftproduksjon? HERWIG VERGULT / BELGA

Barth Eide sier at dette er utgangspunktet Ap har for å si ja til at Norge godtar det som kalles EUs tredje energipakke. Men nå skal det forhandles og man har frist frem til mars. Han viser til at tredje energipakke også omhandler gass.

– Det er ikke så omstridt i Norge, for nesten all vår gass eksporteres i dag til Europa. Så der har vi offensive interesser, sier han.

Motstanden og skepsisen til at EUs tredje energipakke skal innarbeides i EØS-avtalen og dermed bli lov i Norge er stor. Det betyr at Norge slutter seg til EUs overnasjonale byrå for samarbeid mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter (ACER).

Men Norge får ikke stemmerett, slik vi heller ikke har i de mange andre EU-byråene som vi er tilsluttet gjennom EØS-avtalen.

Klar LO-motstand

– For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Norges kraftressurser skal styres av norsk politikk, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet i en pressemelding.

Dette LO-forbundet organiserer en rekke ansatte innenfor kraftsektoren.

EL og IT Forbundet mener en eventuell tilslutning kan få stor påvirkning på norsk energipolitikk og at det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av konsekvensene.

– Svekker nasjonal kontroll

Hovedbegrunnelsen i forbundsstyrets vedtak er at ACER skal fatte vedtak ovenfor en nyopprettet enhet skilt ut fra NVE.

Denne enheten har foreløpig fått navnet Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og skal være en uavhengig enhet til tross for at oppgaven blir å omsette vedtakene til norsk politikk.

RME skal nedfelles i en egen bestemmelse i energiloven, som sikrer at enheten ikke kan instrueres av politiske myndigheter. Denne ordningen betyr en svekking av nasjonal kontroll over forvaltningen av våre kraftressurser, noe EL og IT Forbundet er imot, heter det i pressemeldingen.

3/4 dels flertall

Lovavdelingen i Justisdepartementet har tidligere vurdert det dithen at innlemmelse av Norge i ACER ikke betyr suverenitetsavståelse som krever 3/4 flertall i Stortinget. Etter omfattende protester skal dette vurderes på nytt.

For å komme rundt det vanskelige spørsmålet om myndighetsoverføring, er det mellom EFTA-landene i EØS og EU laget en komplisert tosporsstruktur der ESA, EFTAs overvåkingsorgan, skal fatte vedtak basert på ACERs innstillinger. De kan instruere Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Det er samme type struktur som ble lagt da Norge ble med i saken om EUs Finanstilsyn.

Ap avventer den nye utredningen fra Regjeringen før partiet avgjør om det mener saken krever 3/4 flertall.

– Når vi ser Regjeringens vurdering så vil vi selvsagt gå igjennom den og se om vi er enige i de konklusjonene der, sier Barth Eide.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EØS
  2. EU
  3. Energi
  4. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Justisdepartementet: Norge kan si ja til EUs energiunion uten grunnlovsbehandling

  2. NORGE

    Industri-LO vil bruke EØS-veto

  3. POLITIKK

    Striden rundt EUs energipakke: Støre fikk støtte av flertallet av kraftfylkene

  4. POLITIKK

    I dag sier Stortinget ja til Acer. Her er elleve spørsmål og svar om vårens heteste EU-debatt.

  5. POLITIKK

    Støre ber velgerne stole på Ap i Acer-saken

  6. POLITIKK

    Splittet Ap sier ja til Acer