Politikk

Kraftig nedgang i antall mottagere av norsk kontantstøtte i Øst-Europa

Ved utgangen av juni i år eksporterte Norge kontantstøtte til ca. 344 polske statsborgere. Antallet var bortimot tre ganger så høyt for noen år siden.

Norge eksporterer kontantstøtte til færre enn før i land som Polen.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Aldri har kontantstøtten vært mer attraktiv i kroner og øre. I fjor høst ble støtten satt opp til 7500 kroner i måneden.

Men eksporten av støtten faller – både totalt og til det største mottagerlandet: Polen.

Disse tre tallene sier sitt om fallende eksport av den omstridte støtten:

  1. Ved utgangen av juni 2012 ble det eksportert kontantstøtte til ca. 1440 mottagere i EØS-området. På samme tidspunkt i år ble det bare eksportert støtte til drøyt 540.
  2. Ved utgangen av juni i 2012 ble slik støtte gitt til 945 polske statsborgere. Nå er antallet drøyt 340.
  3. Svenske statsborgere var i 2012 nummer to på kontantstøttetoppen når det gjaldt eksport. Den gang ble det eksportert støtte til fire ganger flere svenske borgere enn nå.

Fallende arbeidsinnvandring kan være en del av forklaringen. Antall arbeidsinnvandrere fra EU-land til Norge var på topp i 2011 og har etter den tid sunket jevnt.

  • Østeuropeere flytter hjem. Polen kan få stor arbeidsinnvandring de neste 15 årene.

Fersk Nav-statistikk

I fjor ble det ikke publisert noen statistikk om kontantstøtte. Det skyldtes interne forhold i Nav som bl.a. førte til lengre saksbehandlingstid og gjorde det vanskelig å publisere sammenlignbar statistikk over tid.

De ferskeste Nav-tallene viser at eksporten til EØS-land er halvert fra perioden juni 2016 til juni 2018 – i samme periode som støtten har økt fra 6000 til 7500 kroner pr. barn pr. måned.

Selv om nedgangen i eksport til Litauen er noe lavere enn nedgangen i eksporten til Polen, er det en nedgang til alle østeuropeiske land.

Færre kontantstøttemottagere også i Norge

Statistikken viser ellers at nedgangen også i Norge fortsetter. Det var om lag 3400 færre mottagere i Norge i juni i år sammenlignet med for to år siden.

En av forklaringene til nedgangen innenlands, skyldes at Regjeringen i fjor strammet inn lovverket overfor utenlandske mottagere med annen landbakgrunn enn EØS.

Fra 1. juli 2017 ble det innført krav om at mottagerne måtte ha vært medlem i folketrygden i minst fem år. Når begge foreldrene bor sammen med barnet, må begge ha vært medlem i folketrygden i fem år.

Sliter med å få kjøpekraftsjustert støtten

Regjeringen har lenge ønsket å kjøpekraftjustere ned ytelser som eksporteres til andre EØS-land. Begrunnelsen er at man får mye mer for pengene der lønningene er lavere. Dermed vil summen av f.eks. norsk barnetrygd og kontantstøtte utgjøre en langt større andel av en vanlig inntekt enn i Norge.

Foreløpig har Regjeringen slitt med å få flertallet av EU-landene med på en kjøpekraftjustering. Når eksporten nå likevel går ned, kan det være en mulig trøst for politikere som ønsker å gjøre kontantstøtten mindre verdt i Øst-Europa.

Er du interessert i dette temaet. kan disse artiklene være av interesse:

Les mer om

  1. Politikk
  2. Polen
  3. Arbeidsliv
  4. EØS
  5. Eksport