Politikk

Venstre åpner for et Finnmark «for halv maskin»

Nå åpner Venstre for at Finnmark kan fortsette som eget fylke. Men da må Finnmark klare seg med færre oppgaver.

Venstres André Skjelstad åpner for at Finnmark, men også Troms, kan slippe tvangssammenslåing, men da må de nøye seg med færre oppgaver enn de andre fylkene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • Robert Gjerde

– Hvis konsekvensen blir at Stortinget lar Finnmark få stå alene og fortsette som eget fylke, kommer vi ikke utenom at generalistprinsippet må fravikes, sier Venstres kommunalpolitiske talsperson André N. Skjelstad.

Generalistprinsippet innebærer at alle fylker skal ha de samme oppgavene. Prinsippet har vært en forutsetning for både kommune- og regionreformen og har vært rådende prinsipp for fylkesnivået siden det ble opprettet.

Venstre har lenge kjempet for et sterkt regionalnivå og fikk, sammen med KrF, Høyre og Frp med på å vedta et nytt regionkart i juni 2017.

Vil også gjelde Troms

Skjelstad og Venstre frykter at hele regionreformen kan ryke etter at kommunalminister Monica Mæland (H) mandag satte sammenslåingsprosessen mellom Troms og Finnmark på vent.

  • Så du denne? En tvangssammenslåing vil være et nytt overgrep

Det gjorde Mæland etter at både Finnmark og Troms har gjort det klart at de ikke vil sitte i fellesnemnda som skal bygge det nye storfylket. Mæland vil nå avvente Stortingets behandling av saken.

Les også

Dette må du vite om fylkessammenslåingen

– Hvis Stortinget gjør om på vedtaket om regionreform fra 2017, kan det bli en løsning at Finnmark får fortsette alene. Men det vil i så fall for Venstre være helt uaktuelt å stanse en oppgaveoverføring til f.eks. Trøndelag, Viken og Vestland, bare fordi Finnmark får fortsette som eget fylke, sier Skjelstad.

André N. Skjelstad (t.v.) i Stortingets vandrehall da Høyre, Frp, Venstre og KrF presenterte de fire partienes kommune- og regionreform på en pressekonferanse i februar 2017. Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Han mener at generalistprinsippet bør fravikes kun for Finnmark og Troms, som har det laveste antall innbyggere, henholdsvis 76.000 og 165.000.

– Hvis Finnmark skal stå alene, så vil det nødvendigvis også gjelde Troms.

Kan bli flere omkamper

– Det er ikke til å komme fra at fylkene må ha en viss størrelse for å få større oppgaver, og da er antall innbyggere nøkkelen. Areal er faktisk uinteressant i en slik sammenheng. Lavt innbyggertall gir svakere rekruttering, lavere fagkompetanse og færre muskler til å ta over oppgaver fra staten, sier Skjelstad.

– Men åpner ikke dette opp for at flere fylker vil ha omkamp og vil stå alene? F.eks. Østfold eller Buskerud?

– Jo, det gjør det. Men da må også Østfold og Buskerud være klar over konsekvensen: færre oppgaver og mindre ressurser enn de andre nye sammenslåtte fylkene. Det ligger i potten, sier Skjelstad.

Han sier det har vært en grunnidé ved hele regionreformen at fylkene skal få mer makt, at makt skal flyttes nærmere innbyggerne.

– Vi i Venstre vil ha flest mulig oppgaver flyttet til regionene. Vi vil ha sterke regioner som kan være motorer i distriktene og en maktfaktor mot Oslo.

Han spiller med dette ballen over til KrF, som finnmarkingene håper vil snu om regionreformen og oppheve tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark.

– Ønsker KrF at noen fylker skal bli stående med færre oppgaver enn de største fylkene? spør Skjelstad.

Nesten 5000 statlige arbeidsplasser skal ut

Professor Terje P. Hagen – lederen av Ekspertutvalget som foreslo hvilke oppgaver de nye fylkene skal få – er tydelig på at både Troms og Finnmark alene ikke er store nok til å overta nye og større oppgaver fra staten.

– Da blir det vanskelig å overføre spesialiserte oppgaver og oppgaver som krever store investeringer, sier Hagen.

Ekspertutvalget foreslår å overføre fem statlige direktorater og nesten 5000 statlige arbeidsplasser til fylkene, blant annet ansvaret for barnevernet og kulturinstitusjoner.

– Barnevernet er veldig spesialisert. For eksempel er institusjonene blitt betydelig spesialiserte. Hvis fylkene skal overta disse oppgavene, er det vanskelig å fortsette en slik spesialisering med et lavt befolkningsgrunnlag.

Hagen sier fylkene også må ha økonomiske muskler for å kunne gjøre store investeringer.

– Lavt innbyggertall gir lavere skatteinngang og mindre overføringer fra staten. Det er også stor risiko forbundet med store investeringer. En større enhet kan lettere håndtere en slik risiko, sier Hagen.

Nordland og Møre og Romsdal med henholdsvis 243.000 og 265.000 innbyggere er det to minste fylkene, målt etter innbyggertall, som får fortsette som egne fylker.

Hagen sier utvalget baserte sine forslag om oppgaveoverføring på at det minste fylket i regionreformen ville få rundt 240.000 innbyggere (Nordland med 243.000, Troms og Finnmark med tilsammen 241.000).

Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

Les mer om

  1. Regionreform
  2. Finnmark
  3. Troms
  4. Venstre (V)

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    – Fullstendig skandaløst hvis Troms ikke får tilført nye oppgaver

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Flertall i Akershus for omkamp om kjempefylket Viken

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Mæland frykter for konsekvensene for befolkningen av Finnmark-nei

  4. POLITIKK
    Publisert:

    KS-lederen frykter regionreformen ryker hvis Finnmark får stå alene

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Forlanger at KrF snarest mulig avklarer Finnmark-spørsmålet

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Finnmark nekter å møte Mæland