Politikk

Jens Stoltenberg ga klarsignal i januar

Kilder i både Regjeringen og Ap er overrasket over at mediene ikke tidligere snappet opp nyheten. For to måneder siden sa Stoltenberg ja til NATO-land som ville fremme hans kandidatur.

  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef
  • Solveig Ruud
    Journalist

Mange mennesker i 28 NATO-land har lenge visst at Jens Stoltenberg har vært et svært hett navn som Anders Fogh Rasmussens etterfølger.

Men først i forrige uke ble nyheten snappet opp i mediene. Da hadde en engere krets i Ap og Regjeringen lenge visst at Stoltenberg kan være på vei ut av landet.

— Jeg synes det var interessant at det pågikk diskusjoner i NATO over noe tid uten at det lakk, sier Jens Stoltenberg til Aftenposten.

De få som har involvert i Norge, har holdt kortene tett. Hverken Høyre eller Frps parlamentariske leder kjente til at det i kulissene ble jobbet for å få Stoltenberg til Brussel.

Les også: Jens Stoltenberg blir NATOs neste generalsekretær

Et tilbud man ikke sier nei til

Initiativet kom ikke fra Norge, men fra tyskere, amerikanere og muligens briter. Noen kilder nevner Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Barack Obama, andre legger til britene i samme åndedrag.

Jens Stoltenberg ville ikke opplyse Aps landsstyre om han nå tar farvel med norsk partipolitikk. I januar ga han klarsignal til NATO-land som ville fremme hans kandidatur.

— Det var et samordet initiativ, sier en svært god Ap-kilde.Følere ble sendt ut til både den norske Regjeringen og til Jens Stoltenberg. Aftenposten får bekreftet at prosessen skjøt fart i januar. Da skal Stoltenberg ha gitt et slags klarsignal om at han var kandidat ved ikke å motsette seg at det ble jobbet for hans kandidatur.

Kilder som står Stoltenberg nær, sier rett ut at generalsekretærjobben i NATO ikke er en jobb som Stoltenberg målbevisst skal ha jobbet for å få, men at det snarere dreier seg om «an offer you can't refuse» - et tilbud man ikke kan si nei til.

Les også:

Les også

Kan Stoltenberg bedre NATOs forhold til Russland?

Viktig jobb for lite NATO-land

På spørsmål om hvor viktig det er for et lite land som Norge å få en slik toppjobb, velger Stoltenberg å gi følgende svar:

— Dette er den type spørsmå som man normalt kan svare klart på. Men i en litt spesiell situasjon med mange spekulasjoner, vil selv det å svare på enkle spørsmål på en normal måte, lett bli tolket, forstått, misforstått og brukt på en måte jeg ikke ønsker.

VIDEO: Harald Stanghelle kommenterer

Ønsket politisk ledelse

Det sies at det er flere årsaker til at Stoltenberg ønskes til jobben:

Toneangivende NATO-land ønsker at organisasjonen skal styres av en med politisk erfaring, tyngde og autoritet. Amerikanerne skal ha et ønske om å løsrive NATO-jobben fra EU-miljøet i Brussel. Stoltenberg har et bredt internasjonalt kontaktnett, og det er svært god kjemi mellom ham og både Merkel og Obama.

— Jeg vil si at jeg har et godt forhold til dem. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med dem lenge. Men å gå nærmere inn på det nå, vil bare bli tolket inn i en diskusjon om NATO, og det ønsker jeg ikke å gjøre, sier Stoltenberg.

Ap-kilder understreker at Stoltenberg og Obama fikk svært viktig tid sammen da sistnevnte besøkte Stockholm i fjor høst. Stoltenberg selv opplyser at han fikk god kontakt med begge under klimatoppmøtet i København.

Ingen utfordrer nå

Ap-lederen vil ikke offisielt bekrefte at han er kandidat.

Den tidligere italienske utenriksministeren Franco Frattiniskal ifølge sentrale Ap-kilder ikke lenger være en reell kandidat.

Les også:

Les også

Dette er Italias krav til den nye NATO-sjefen

Godt over halvparten av NATO-landene skal så langt aktivt ha uttrykt støtte til Stoltenberg, men det gjenstår å overbevise minst ett av medlemslandene. Ny generalsekretær må velges enstemmig.

For øyeblikket er det ikke land som støtter andre kandidater enn Stoltenberg, men noen land kan komme med krav om motytelser, f.eks. i form av gjennomslag i konkrete viktige saker for å gi den nødvendige støtten til hans kandidatur.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk