Politikk

Vil nekte flyktningemødre full permisjon når de får barn

Regjeringen vil nekte nybakte flyktningemødre full permisjon fra introduksjonsprogrammet, og vil ha de tilbake i undervisning på deltid så tidlig som én måned etter fødsel.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) legger onsdag frem Regjeringens integreringsmelding. Dan P. Neegaard

  • Bjørn S. Kristiansen

Forslaget er en del av Regjeringens integreringsmelding som oversendes Stortinget i morgen, og følger også integreringsforliket mellom Høyre, Frp, Ap, Sp, KrF og Venstre fra desember i fjor.

— Kvinner i permisjon er et av problemene. Ser vi på resultatet av introduksjonsordningen, så ligger kvinner bak menn. Etter ett år er det cirka 50 prosent av kvinnene som er i jobb eller utdanning, mens for mennene er tallet 70 prosent. Én av grunnene kan være at kvinner får barn, og da gjør det at de på sett og vis ramler litt av lasset, sier Listhaug til Aftenposten.

Introduksjonsordningen er kommunenes verktøy for å åpne døren til utdanning og arbeid for asylsøkere. Listhaug bekymrer seg over at mange flyktninger, særlige kvinner, ikke kommer i aktivitet etter endt introduksjonsprogram.

Løsningen Regjeringen foreslår er å nekte kvinnene full permisjon fra introduksjonsprogrammet etter at de har fått barn.

- Ikke full permisjon. Det blir strengere

— Det kan vi ikke sitte og se på lenger. Derfor kommer vi til å foreslå endringer av regelverket, slik at du ikke får lov til å være borte i ti måneder. Kommunen skal vurdere om du da skal følge undervisningen, si to ganger i uken, etter at barnet er blitt en måned eller to. Så du får ikke lov til å koble deg av. Det skal bli stilt krav om at du skal være inne i programmet, og gjøre det som skal til for å bli integrert.

- Så disse kvinnene får ikke full permisjon?

— Ikke full permisjon. Det blir strengere. Vi mener at det skal bli stilt krav om at selv om du da har fått et barn, skal du for eksempel følge norskundervisning en dag eller to i uken, for å holde hjulene i gang.

  • Bare to av ti flyktninger med fire års oppholdstid i Norge i dag, vil kunne få familien sin til Norge med Regjeringens opprinnelige krav til familiegjenforening.
    - Hvor kort tid etter fødsel mener du de skal i gang?

— Nei, det må vi komme tilbake til. Jeg har to barn selv, og vet hva det vil si å føde barn, og tiden etterpå. Så akkurat dag to er det ikke snakk om, selv om jeg hadde vel klart å jobbe da også. Men ti måneder er for lenge å gå uvirksom, sier Listhaug, og fortsetter:

— Noen får ett barn. Andre får barn nummer to, og noen får flere. Da blir det stadige avbrudd. Det ender jo med at det går vinter og vår før man får gjennomført det man skal, sier hun.

Ingen kontantstøtte før etter fem år

I tillegg foreslår Regjeringen et botidskrav på fem år for å kunne motta kontantstøtte. Det betyr at de som får barn i løpet av sine fem første år i landet, mister retten til denne støtteordningen.

— Det er for å forhindre at de bare blir passive mottagere. De kan ikke få kontantstøtte de fem første årene. Det har sammenheng med at mor er en viktig brikke i å få integrert barna. Ved å da stille større krav til at også mor må integreres, så kan det bidra positivt på den måten, sier Listhaug.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Dan P. Neegaard

— Det er fordi vi er nødt til å komme raskt i gang med integreringen. Når mor er en nøkkelperson, og vi ser at det med fødselspermisjon kan være én av grunnene til at mange detter tidlig av lasset, og da er det vanskelig å lykkes senere. Har du gått i det norske samfunnet år ut og år inn uten å ha gjennomført introduksjonsordningen, så blir det mye tyngre å lykkes. Det har en stor konsekvens for familien. Da er det viktig at vi stiller krav.

Reduserer valgfrihet

- At færre kvinner enn menn er i jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram: Hva vet dere om hvorvidt det eksempelvis skyldes at de faktisk får barn da, eller hvorvidt det er et fritt valg?

— Det kan være begge deler.

- Sentralt for denne Regjeringen er familiens valgfrihet og retten til å organisere sine egne liv. Fratar dere ikke nå én gruppe i samfunnet den valgfriheten?

— Så lenge du har kommet til Norge og skal bli en del av det norske samfunnet, så er det slik for de aller fleste at hvis de skal forsørge seg selv, så må begge i familien være i jobb.

- Jeg tenkte mer på valgfrihet prinsipielt.

— Prinsipielt mener jeg dette er helt nødvendig å stille disse kravene.

- Og altså å innskrenke valgfriheten for noen grupper?

— Ja. Og det handler om den norske velferdsmodellen, og hvordan vi på sikt skal lykkes med denne jobben.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk
  2. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sylvi Listhaug: 70 prosent innstramningsminister – 17 prosent integreringsminister

  2. POLITIKK

    Listhaug skal lage Frps nye og strenge innvandringspolitikk: – Helt katastrofale tall som lyser mot oss

  3. POLITIKK

    Listhaug premierer kommuner som lykkes med integrering

  4. POLITIKK

    Disse fem Listhaug-forslagene blir stoppet av Stortinget

  5. POLITIKK

    Listhaug får best karakter av sine egne

  6. POLITIKK

    Klar melding fra Frp-grasrota: -Ikke rør Listhaug!