Politikk

Arbeiderpartiet trosser juridiske råd – nekter å bremse utbygging av nye oljefelt

Norges institusjon for menneskerettigheter, MDG og SV mener man må sette utbygging av nye oljefelt på pause av hensyn til Grunnloven. Det mener ikke Ap.

Marianne Sivertsen Næss (A) er leder av energi og miljøkomiteen på Stortinget. Hun sier arbeiderpartiet skal gjøre det de kan for å holde aktiviteten oppe på norsk sokkel.
  • Sigrid Gausen
    Journalist

I år er det forventet et rush av søknader fra ulike oljeselskap om tillatelse til å bygge ut nye oljefelt.

Årsaken er den lukrative oljeskattepakken Stortinget vedtok i 2020. Den gjelder alle prosjekter hvor planer for utbygging og drift (PUD og PAD) er innlevert innen 2022 og godkjent innen 2023.

Samtidig som oljeselskapene jobber på spreng for å få ferdig utbyggingsplanene, får de motbør fra Norges institusjon for menneskerettigheter.

Kontrollorganet underlagt Stortinget argumenterer for at hele prosessen nå bør stilles i bero.

Årsaken er at de mener dagens behandling av slike søknader strider mot Grunnloven.

Det følger helt klart av Høyesteretts såkalte klimadom fra desember 2020, mener de.

Torsdag deltok NIM på en høring i Stortingets energi- og miljøkomité. Bakgrunnen er et forslag fra MDG om å sette utbyggingen av nye oljefelt på pause. Partiet vil også trekke tilbake tillatelser som er gitt etter Høyesteretts dom.

Norsk olje og gass har også kommet med innspill til forslaget.

De er helt uenige i NIMs konklusjoner og mener en slik pause kan få drastiske konsekvenser.

«Et moratorium på behandling av alle nye søknader av PUD vil i praksis bety en styrt avvikling av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel».

Det skriver Torbjørn Giæver Eriksen. Han er direktør for avdelingen samfunnskontakt og politikk i Norsk olje og gass.

Kan føre til kunnskapstap i oppbyggingen av nye verdikjeder

Et av argumentene til Norsk olje og gass er at et kutt i norsk oljeproduksjon vil kunne gi økte utslipp. Årsaken er at bortfallet i stor grad vil bli erstattet av tilbydere med høyere utslipp, ifølge en rapport fra Rystad Energy.

Ifølge FNs klimapanel har verden allerede funnet mer olje og gass enn hva man kan forbruke innenfor et karbonbudsjett som begrenser temperaturøkning på 1,5 grader. «Det bestrides ikke», skriver Eriksen.

Men, påpeker han, rapporten viser og til at det selv i 2050 vil være behov for en betydelig andel olje og gass. Da er det bedre med norsk olje og gass enn utenlandsk olje og gass, ifølge Norsk olje og gass.

Argumentet er at denne produseres med lavere utslipp enn andre steder i verden.

Ap sier de vil jobbe mot pause

Norsk olje og gass får full støtte av Arbeiderpartiet. Marianne Sivertsen Næss (A) er fersk leder av energi og miljøkomiteen etter at Terje Aasland gikk inn som minister.

Hun lover at Arbeiderpartiet ikke kommer til å sette behandlingen av PUD-søknader i bero.

– Vi skal gjøre det vi kan for å holde aktiviteten oppe på norsk sokkel. Det er viktigere enn noen gang å være en forutsigbar og stabil energileverandør. Og petroleumspolitikken har en bred oppslutning i Stortinget, sier hun.

Problemstillingen er også ventet å bli et tema i behandlingen av tilleggsmeldingen til energimeldingen, som regjeringen nettopp kom med. Her ønsker Næss et bredest mulig flertall i Stortinget og åpner opp for et energiforlik med Høyre.

– Jeg vil jobbe bredt for å søke en bred oppslutning for de løsningene vi skal gjøre for Norge, som er en stolt energinasjon. Og det er viktig at den står seg over tid, over ulike eventuelle regjeringer i fremtiden. At man har en felles plattform, det er det som gir forutsigbarhet.

Mener NIM går mot Parisavtalen

Frps Terje Halleland er på samme linje. Han mener også krigen i Ukraina illustrerer hvorfor Norge ikke kan bremse oljeproduksjonen nå. Norsk gass kan erstatte russisk, og dermed gjøre det lettere for europeiske land å kjøpe russisk gass.

– Jeg tviler på at Ukraina ser på norsk oljepolitikk som et brudd på menneskerettigheten, sier Halleland til Aftenposten.

Han har lite til overs for de juridiske argumentene. Om det så skulle være at Grunnloven forplikter staten å konsekvensutrede utslipp fra norske oljefelter og sende dem på høring før man tillater utbygging, så spiller det ingen rolle, mener han. Det vil likevel være en meningsløs skrivebordsøvelse.

– For hva blir konsekvensene? Ingen verdens ting. Vi skal vurdere de globale klimakonsekvensene av et lokalt utslipp, legger han til.

Han mener dessuten at NIM og miljøpartiene nå undergraver hele Parisavtalen.

– De snur den på hodet. Det som var viktig der, var å fastslå at hver nasjon er ansvarlig for sine utslipp innenfor sine grenser.

NIM er uenig med kritikken fra Frp.

– Det undergraver ikke Parisavtalen. Parisavtalens formål er tvert om å avverge farlige klimaendringer. Konsekvensutredning av om ny utbygging er forenelig med å avverge farlige klimaendringer, vil derfor fremme avtalens formål.

Hun mener også at konsekvensutredning ikke er en formalitet, men en foutsetning for å ivareta grunnloven.

– Det er også påkrevd for å vurdere om den konstitusjonelle plikten til å nekte utbygging av et nytt felt av hensyn til klima og miljø har inntrådt, sier Jenny Sandvig, fagdirektør i NIM.

Nim avviser også Frps stikk om energisituasjonen i Europa.

– Det tar fra 2-10 år fra en utbyggingsplan godkjennes til produksjonsstart. NIMs utredning gjelder altså ikke endringer på kort sikt i eksisterende gassproduksjon i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

– Et spørsmål om vi skal følge norsk grunnlov eller ikke

SV og MDG er av en helt annen oppfatning. Etter torsdagens høring i energikomiteen er de enda tydeligere på at regjeringen må stanse utbyggingen av nye oljefelter.

– Det som skjedde inne i det rommet er historisk. En fornuftig, klokkeklar og dønn saklig redegjørelse for hvorfor regjeringen med dagens oljeforvaltning bryter Grunnloven og demokratiske rettsprinsipper om åpenhet, sier MDGs Une Bastholm til Aftenposten.

– Vi kommer til å følge denne saken videre. Til syvende og sist er dette et spørsmål om vi skal følge norsk grunnlov eller ikke. Og da forventer jeg at alle parti støtter opp om at vi skal gjøre det, sier Lars Haltbrekken, klimapolitisk talsperson i SV.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Oljepolitikk
  3. Norsk olje og gass
  4. MDG