Politikk

Stortingsdirektøren slår tilbake mot egen president: Hadde ikke krav på pendlerbolig

Stortingsdirektør Marianne Andreassen står fast ved at reglene om pendlerbolig har vært krystallklare helt siden 2006. Og at presidenten brøt reglene da hun tok imot gratis pendlerbolig fra Stortinget.

Marianne Andreassen har vært direktør på Stortinget siden våren 2018. Hun er øverste leder for administrasjonen og sekretær for presidentskapet.
  • Vegard Venli
    Journalist
  • Åshild Langved
    Journalist

Stortingspresident Eva Kristin Hansen måtte gå etter avsløringen om at hun har fått pendlerbolig fra Stortinget, samtidig som hun disponerte egen bolig innenfor grensen på 40 kilometer fra Stortinget.

Hansen mente hun hadde krav på pendlerbolig fordi hun var folkeregistrert på en hybel i Trondheim.

Dette er i strid med reglene, slik Stortingets administrasjon tolker dem.

Etter dette har stortingsdirektør Marianne Andreassen stått under et sterkt press. Sylvi Listhaug krevde tidligere denne uken svar på 18 kritiske spørsmål om administrasjonens håndtering av pendlerbolig-sakene.
Onsdag ettermiddag fikk Listhaug svar. Direktøren tar nå til motmæle, og fastholder at presidenten har brutt reglene.

Les hele brevet her.

Avtroppende stortingspresident Eva Kristin Hansen fikk gratis pendlerbolig i Oslo, selv om hun hadde bolig på Ski, 29 kilometer unna.

Stridens kjerne er følgende formulering i regelverket:

At politikerne må være «folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget» for å få gratis bolig.

Stortingsdirektøren sier at administrasjonen har lagt til grunn at politikere som disponerer bolig som ligger mindre enn 40 kilometer fra Stortinget, ikke har rett på gratis bolig.

Andreassen har tidligere sagt til Aftenposten at de har hatt en slik konsekvent tolkning i alle fall siden 2009.

Dette året fikk KrF Kjell Ingolf Ropstad avslag på gratis pendlerbolig fordi han allerede disponerte en bolig i Oslo.
Nå opplyser direktøren at tolkningen har ligget fast siden 2006.

Eva Kristin Hansen hevder på sin side at Stortinget aldri har informert om denne tolkningen.

Fjernet «40-kilometersunntak» i 2006

På midten av 2000-tallet hadde administrasjonen unntaksvis tildelt bolig til politikere som var folkeregistrert utenfor grensen på 40 kilometer, men som likevel var bosatt innenfor.

Men regelverket som gjorde dette mulig, ble endret i 2006, opplyser stortingsdirektøren nå.

– Bestemmelsen som innebar at det var mulig for representanter som var bosatt innenfor 40 kilometer fra Stortinget å søke om unntak, ble samtidig opphevet, understreker Andreassen i brevet.

Hun avviser også at det ikke har vært informert godt nok.

– Vi har siden 2006 vært klare på at man ikke har rett til pendlerbolig dersom man disponerer bolig innenfor 40 kilometersgrensen, selv om man er folkeregistrert lenger unna, skriver Andreassen i brevet.

Hun viser at endringen i regelverket ble kunngjort i 2006, og at ordlyden i regelverket siden har vært uendret.

Hun bekrefter også at administrasjonens omgjorde vedtaket om tildeling av pendlerbolig til Kjell Ingolf Ropstad i 2009, slik Aftenposten omtalte tirsdag. Dette skjedde nettopp på bakgrunn av regelverksendringen i 2006, ifølge direktøren:

«En tidligere tildeling av pendlerbolig ble da trukket tilbake på bakgrunn av ny informasjon om at den aktuelle representanten faktisk disponerte bolig i et bokollektiv i Oslo».
Direktøren understreker samtidig:

«Omgjøringen ble besluttet selv om representanten var folkeregistrert mer enn 40 km fra Oslo. Omgjøringen var altså ikke resultat av en endring av tolkningen av regelverket, men en håndheving av retningslinjene slik de lød fra og med 2006».

Telefonsamtalen med presidenten

I svaret går direktøren også i rette med stortingspresidentens rapportering til Stortingets administrasjon om sine boligforhold.

«Hansen hadde ikke tidligere gitt Stortingets administrasjon informasjon om at hun faktisk disponerte en bolig i Nordre Follo samtidig som hun hadde en pendlerbolig», skriver direktøren.

Nå røper hun også tidspunktet for når stortingspresidenten første gang informerte Stortingets administrasjon om dette:

«Første gang jeg fikk informasjon fra Hansen om at hun hadde disponert en bolig i Nordre Follo mellom 2014 og 2017 var i en telefonsamtale mellom Hansen og meg ved 22-tiden mandag 15. november 2021», forteller nå Andreassen.

Dette var kvelden før Adresseavisen avslørte Hansens pendlerbolig-historie.

Stortingsdirektør Andreassen legger ikke skjul at stortingspresidenten under telefonsamtalen fikk klar beskjed om at hun hadde brutt regelverket.

«Hansen ble i denne samtalen orientert av meg om at dette ikke er i tråd med regelverket, og det ble i denne forbindelse vist til andre saker av lignende karakter omtalt i media, der administrasjonen tydelig hadde påpekt betydningen av å disponere bolig innenfor 40-kilometersgrensen», skriver Andreassen.

Mener hun ikke har grunnlag for å kreve penger tilbake

En gratis leilighet i Oslo er et gode som kan utgjøre en verdi i hundretusenkronersklassen hvert år.

Et sentralt spørsmål er derfor om politikere som har fått bolig på urettmessig grunnlag, bør tilbakebetale verdien av dette.

At administrasjonen så langt ikke har krevd tilbakebetaling fra noen av politikerne som har fått pendlerbolig i strid med regelverket, forklarer direktøren slik:

– Vi har ikke hatt noe rettslig grunnlag for å iverksette reaksjoner overfor representantene som har fått sin sak omtalt i mediene. Også forut for saken om Eva Kristin Hansens pendlerleilighet, har dette vært kommunisert utad, skriver hun.

Hun viser til at Stortingets retningslinjer på området «ikke har inneholdt uttrykkelige bestemmelser om adgang til å kreve tilbakebetaling av utgifter som Stortinget har dekket, eller andre sanksjonsmuligheter».

– Som direktør må jeg forholde meg til det regelverket som er vedtatt av Stortinget, kommenterer Andreassen videre.

Andreassen mener det ikke så langt har vært grunnlag for å politianmelde representanter. Oslo-politiet har startet etterforskning av saken på grunnlag av en ordre fra statsadvokaten, og ikke anmeldelser fra Stortinget.

– Jeg vil imidlertid understreke at jeg ikke tar lett på vurderinger av dette, og at jeg ikke viker for å inngi politianmeldelse dersom jeg vurderer at det er tilstrekkelig grunn til mistanke om straffbare forhold, skriver hun i redegjørelsen.

Stortinget har tidligere politianmeldt Frps Mazyar Keshvari og Aps Hege Haukeland Liadal for falske reiseregninger. Dette skjedde etter avsløringer i Aftenposten.

Listhaug kommenterte redegjørelsen fra Andreassen sent onsdag ettermiddag.

– Jeg synes dette var en god redegjørelse, men det er punkter her som må følges videre opp. Jeg håper derfor at den nye stortingspresidenten innkaller til et møte der vi kan drøfte spørsmålene vi føler ikke helt har fått svar på videre, sier hun.

Frp-leder Sylvi Listhaug har fått svar fra direktøren.

Flere granskinger

Det vakte oppsikt da Andreassen sa at hun ikke ville gjøre noe mer med saken. Hun viste til at det gjennom høsten er blitt klart at flere politikere har misforstått reglene, og at sakene ligger tilbake i tid.

Stortinget har satt i gang en rekke granskinger etter Aftenpostens avsløringer. Men ingen av dem skulle se på enkeltsaker tilbake i tid.

Da dette ble kjent, gikk presidentskapet selv ut og forsikret om at også enkeltsaker skal granskes. Siden har også Riksrevisjonen sagt at de skal gå inn i sakene.

Les også

Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking

Nedenfor kan du se alt Listhaug har krevd svar på.

Stortingets direktør er under press.

Les mer om

  1. Stortingets pendlerboliger
  2. Stortingets pendlerboliger
  3. Sylvi Listhaug
  4. Eva Kristin Hansen