Politikk

Dette vil Solhjell ha en slutt på

solhjell-W6P5GmbAcc.jpg

Skal en kommune åpne for et byggeprosjekt, kan 22 innstanser dynge dem ned med protestbrev. Én protest skal holde, mener miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).

  • Marie Melgård

Hvis en kommune ønsker å sette i gang med et byggeprosjekt, risikerer ordføreren å få brev fra 22 ulike instanser som kan stoppe det planlagte prosjektet.

Nå vil Regjeringen redusere antall brev til ett.

Prøveordning

Etter et stort press fra politisk hold om å endre ordningen, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i oktober at han ville gjøre saksgangen smidigere og raskere.

Som sagt – så gjort:

I dag sender han ut brev til landets fylkesmenn og kommuner hvor de inviteres til å delta i en prøveordning:

Istedenfor at kommunen mottar 22 innsigelser, og må veie de ulike interessene opp mot hverandre, så skal Fylkesmannen få oppgaven. Fylkesmannen skal sammenstille innsigelsene, og komme med én felles uttalelse til kommunene.

— Vi vil forsøke å samle alle statens interesser hos Fylkesmannen. Kommunene må fortsatt akseptere at det er sterke interesser for eksempel innenfor kraft, miljø og kulturminner, men de skal forvente en samordnet stat og møte én innsigelsesinstanse, sier Solhjell.

Miljøvernministeren har det travelt: Han ønsker å sette i gang med tre prøveprosjekter i tre fylker så fort som mulig, for så å vurdere om prøveordningen skal videreføres.

Solhjells mål er å få til raskere utbygginger.

Forlenger prosessen med 10 måneder

For ifølge KS-rapporten «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» fra 2012 forsinker innsigelsene byggeprosessene:

I rapporten oppgir kommunene at en planprosess på to år blir forlenget med 10 måneder på grunn av innsigelsene. Andre konsekvenser er at det er vanskeligere å gjennomføre kommunens arealpolitikk, og at kostnadene ved utbygging øker.

Rapporten viser til tall fra KOSTRA som viser at det i perioden 2007-2010 var fremmet innsigelser i mellom 42 til 52 prosent av kommuneplanenes arealdel.

Ifølge KS-rapporten er de viktigste årsakene til innsigelser er arealkonflikter og uenighet om arealbruk. Miljø og jordvern er de interessene det oftest er knyttet innsigelse til.

Mindre makt til innsigelsesinstansene

Tall fra Miljøverndepartementet viser at det først og fremst er Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen, Statens Vegvesen og Forsvarsbygg som benytter innsigelsesretten.

Solhjell erkjenner at hans forslag vil bety mindre innflytelse for innsigelsesinstansene.

- Sånn er det. Innsigelsesinstansene må i større grad innordne seg større hensyn. Fylkesmannen skal ikke hindre innsigelser, men sørge for at de ikke er motstridende og uvesentlige. Hvis en innstanse mener de ikke har blitt hørt, kan de kalle inn planen til Miljøverndepartementet. Men jeg understreker at dette bare er en sikkerhetsventil, sier Solhjell.

- Når fylkesmennene overtar ansvar for å veie hvilke hensyn som er viktigst, kan kommunene oppleve det som et overformynderi?

— Kommunene har samme myndighet som før, men får færre å forholde seg til. Man har vært flinke til å finne løsninger lokalt, men det har tatt for lang tid. Det viktigste er å redusere tidsbruken, sier Solhjell.

Frp og Høyre: Reduserer Fylkesmannens innsigelsesrett

I høst foreslo Frp i energi- og miljøkomiteen på Stortinget å fjerne fylkesmannen og fylkeskommunens innsigelsesretten i kommunens plan- og arealsaker. Partiet mente Fylkesmannen hadde for mye makt.

Miljøverndepartementet skrev i et brev til komiteen at de ikke var enig med forslaget.

Forslaget ble avvist av Stortinget.

Høyre-leder Erna Solberg har i Aftenposten også tatt til orde for å redusere Fylkesmannens og andre statlige aktørers muligheter til å fremme innsigelser mot boligprosjekter. I høst forklarte hun hvordan:

- Vi kan ikke fjerne hverken innsigelsesretten fra statlige etater eller jordvernet. Det er ikke ønskelig. Men vi vil instruere alle statlige myndigheter om at alle innsigelser begrunnes med at vesentlige nasjonale eller regionale interesser er truet, sa Solberg dengang.

Les også

  1. Heller nye boliger enn frosker og kokegroper

  2. Klart for bolig som viktig valgkampsak

Les mer om

  1. Politikk