Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen
– Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.
Flere toppjurister reagerer mot at regjeringen beholder Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A. Skoghøy etter at Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at de er «delvis inhabile».
Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på å felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en pressemelding at «I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidet. Lovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til å lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid».
Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), er uenig i at «delvis inhabilitet gjør granskere habile til å jobbe videre med hele sakskomplekset.»
– Deres befatning med Nav-skandalen som høyesterettsdommere gjør at deres inhabilitet smitter over hele på arbeidet. Det vil kunne få betydning for hvordan disse to medlemmene bedømmer andres ansvar i Nav-skandalen, hvordan de påvirker øvrige medlemmer og ledelsen av sekretariatet, sier professoren.
– Dette underbygges av at disse to medlemmene hittil ikke har vist noen forståelse for at de faktisk var inhabile, sier hun også.
Benedikte Moltumyr Høgberg har selv ledet eller vært medlem i tre offentlige utvalg på toppnivå.
Fire kolleger mener Arnesen er inhabil og ikke bør lede granskningen
– Hauglie fikk mulighet til å bytte ut de to
– Med denne konklusjonen har Lovavdelingen gitt statsråd Hauglie mulighet til å bytte ut de to granskerne, fordi de er delvis inhabile, men den beslutningen er det ikke Lovavdelingen som kan treffe. At statsråden velger å beholde de to granskerne under dekke av at de kan ta tak i alle andre sider av Nav-skandalen, gir grunn til bekymring, mener professoren.
– Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de nå lar det går prestisje i å beholde inhabile granskere, eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier hun.
Høgberg mener at nå bør Stortinget nedsette sin egen granskningskommisjon.
– Motstanden vi nå ser i Nav-skandalen for å få alle kort på bordet, gjør det sannsynlig at slike rettsskandaler vil skje igjen, konkluderer hun.
Tidligere leder av EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, skrev til statsminister Erna Solberg (H) og ba henne skifte ut Arnesen og Skoghøy da han fikk høre om høyesterettsdommen.
– Jeg har aldri hørt om at en leder av et granskningsutvalg kan være delvis inhabil. Man er enten det ene, eller det andre, sier Baudenbacher i dag.
Kritiske til at granskerne selv fikk avgjøre egen habilitet
Andenæs: Prosessen et eneste rot
Mads Andenæs, professor i rettsvitenskap ved UiO, mener at konklusjonen til lovavdelingen i Justisdepartementet er i strid med ordlyden i «Regler for granskingskommisjoner».
Der heter det at inhabile er «ikke bare de personer som det på det aktuelle tidspunkt er spørsmål om å rette kritikk mot, men alle som får sitt forhold gransket av kommisjonen.»
Slik svarer Nav-granskerne: Vi er ikke inhabile
Høyesterettsdommer: Lever i stadig frykt
Utvalgsleder Finn Arnesen ble tipset om at dommen kunne reise tvil om hans habilitet allerede like etter at utvalget ble oppnevnt 8. november. Det var høyesterettsdommer Henrik Bull som tipset ham i en e-post.
Bull gratulerte Arnesen, men skrev at «Nå letes det jo i skuffer og skap i alle domstoler, og i den forbindelse har noen kommet over Rt-2012-313 ...».
«Muligens har du husket denne selv, men hvis ikke, har jeg tenkt at den ikke bør komme som en overraskelse på dere via pressen om noen der oppdager den – selv om jeg egentlig ikke synes den er noe å bry seg om. Det er uansett greit å ha tenkt ut en reaksjon på forhånd, i en sak der det er lett å ’komme skjevt ut fra hoppkanten’», skrev han også.
Til slutt avslører Bull hvordan trygdeskandalen skaper frykt helt inn i det juridiske toppmiljøet for å bli trukket inn i skandalen.
«Foreløpig har visst ingen funnet noen slike saker som jeg har vært med på, men jeg lever i stadig frykt!», skriver Henrik Bull.
Artikkel er oppdatert mandag 30. desember 2019. I den første versjonen av denne artikkelen siterte vi Andenæs på at han antar de (Fredrik Sejersted og Therese Steen) har presset på for å finne en løsning med delt habilitet. Det hadde vi ikke dekning for. Vi beklager.
