Politikk

Innvandrermødre jobber mer når mannen også er i arbeid

I 2018 var 71 prosent av innvandrermødre i arbeid, utdanning eller på tiltak, opp 5 prosentpoeng siden 2015.

I 2018 var 71 prosent av innvandrermødre i arbeid, utdanning eller på tiltak, opp 5 prosentpoeng siden 2015. Her fra Grønland i Oslo. Bydelen har en stor andel innvandrere. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

  • NTB

De som har flyktningbakgrunn, små barn eller kort botid i Norge, er sjeldnere i jobb. I familier der partneren er i arbeid, er innvandrermødrenes sysselsettingsandel størst, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en kommentar til analysen.

Andelen i arbeid er lavere blant innvandrere enn for majoritetsbefolkningen, og dette gjelder særlig for innvandrerkvinner.

Analysen tar for seg innvandrerkvinner i alderen 20–54 år med hjemmeboende barn under 18 år og sammenligner tilknytning til arbeid og ytelser blant innvandrermødre med mødrene i majoritetsbefolkningen.

Innvandrermødres sysselsetting ligger stabilt lavere enn andre mødres. I 2018 var 63 prosent i denne gruppen i arbeid. Blant norskfødte mødre med innvandrerforeldre var om lag 73 prosent sysselsatt, mens for mødrene i resten av befolkningen lå tilsvarende andel på 87 prosent på samme tid. Disse andelene har vært nesten uendret siden 2008.

I 2018 var andelen i arbeid klart minst blant mødre med botid på under fem år. Bare 39 prosent i denne gruppen var sysselsatte. Med lengre botid øker andelen som er i arbeid, men også blant dem som har bodd minst 15 år i Norge, ligger andelen sysselsatte lavere enn blant mødre i majoritetsbefolkningen.

Så mange som halvparten av innvandrermødrene med botid under fem år hadde barn i alderen under tre år. Småbarnsmødre med kort botid hadde minst sysselsettingsandel av alle innvandrermødre – bare en tredel av dem var sysselsatte.

Les mer om

  1. Sysselsetting
  2. Innvandring
  3. Jobb