Regjeringspartiene stemte ned forslag om å gjøre noe med egen etterlønnsordning

SV-veteran Karin Andersen reagerer på Astrups utspill om mulige innstramminger i etterlønnsreglene for regjeringspolitikere. To ganger det siste året har regjeringspartiene stemt ned forslag om å gjøre nettopp dette.

Fredag varslet kommunalminister Nikolai Astrup (H) at han vil se på mulighetene for å stramme inn på praksisen med å gi avgåtte regjeringspolitikere etterlønn. Et utvalg skal nå se på karanteneloven, som regulerer dette.

Bare i Erna Solbergs regjering har disse reglene ført til utbetalinger av over 20 millioner i etterlønn fra 2014 til 2019, viser en gjennomgang Aftenposten har gjort. Det vil trolig kunne bli flere millioner i nye utgifter til det samme som følge av Frps regjeringsexit.

Ved flere tilfeller har avgåtte regjeringspolitikere opprettet konsulentselskaper som har skapt interessekonflikter, som har gitt dem karantene og hundretusenvis av kroner i ekstra etterlønn på skattebetalernes regning.

De tidligere statsrådene Per Sandberg og Robert Eriksson har alene fått over 1,2 millioner kroner på denne måten.

• Les også: Gjennomtrekken i Solbergs regjering har gitt politikere 20 millioner i etterlønn. Nå kan det bli enda mer.
• Avgåtte regjeringspolitikere får karantenelønn på grunn av egne selskaper. Enkelte har vært helt uvirksomme.

Regjeringspartiene stemte ned to forslag om innstramming

Flere har satt spørsmålstegn ved om det er for lett å utnytte bestemmelsene for etterlønn. Nå vil altså Astrup nedsette et lovutvalg som skal revidere karanteneloven.

– Vi mener det fornuftig å gå gjennom reglene fordi det er viktig å vurdere om lovverket fungerer etter hensikten, sa Astrup til Aftenposten torsdag.

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen reagerer på at regjeringspartiene, som har nytt godt av ordningen i seks år, først nå vil se på mulighetene for å endre den.

For nesten nøyaktig et år siden behandlet Stortinget hennes forslag «om å stramme inn karanteneordningen».

– Vi forslo det i lyset av sakene med Sandberg og Eriksson.

Men over 90 prosent av Stortinget, inkludert Astrups Høyre, stemte imot. Bare SV, Rødt og én representant fra Senterpartiet stemte for.

Rødt foreslo nylig å stramme inn etterlønnivået til 62,4 prosent av tidligere lønn. Dette ble nedstemt av alle partier med unntak av SV.

• Aftenposten mener: Statsrådenes etterlønnsfest må stanses

Det er ikke særegent for de borgerlige partiene at regjeringspolitikerne oppretter konsulentselskaper og på den måten får karantene og ekstra etterlønn. I 2014 dokumenterte VG hvordan politikere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde det samme etter å ha gått ut av Stoltenberg-regjeringen.

For øvrig har Stortinget også vedtatt at politikerne der skal ha rett på etterlønn når de går ut av nasjonalforsamlingen De kan få full lønn (988.000 kroner i året) i inntil tre måneder. Etterpå kan de få 66 prosent av dette i opptil ett år.

– Sitter og passer på sine egne særrettigheter

Aftenposten tok fredag kontakt med kommunaldepartementet for å gi Astrup anledning til å forklare hvorfor Høyre ikke støttet forslaget om innstramminger i fjor, men departementet har så langt ikke besvart henvendelsen.

Andersen foreslo i sitt 2019-forslag en ordning som hindrer personer å få økonomisk gevinst fra å opprette selskaper som utløser karantene i etterlønnsperioden.

Nå skal Astrup vurdere følgende:

«Om godtgjørelse fortsatt skal gis for ilagt karantene dersom det opprettes foretak med sikte på rådgivning innenfor samme område som man hadde ansvar for som politiker.»

Hvorfor alle regjeringspartiene, samt mesteparten av opposisjonen stemte imot forslaget i februar 2019, har Andersen en klar formening om:

– Det viser at man sitter og passer på sine egne særrettigheter. Det må det bli slutt på, for det har ingen god forklaring. Jeg mener det er helt feil at stortingspolitikere skal ha andre regler enn folk flest, som har oppsigelsestid på tre måneder. Etter det får man klare seg selv, som alle andre.

Har etterspurt revidering av loven siden 2018

Karantenenemnda, som håndhever regelverket for karantene, har siden 2018 etterspurt en gjennomgang av reglene. Det har vært utfordrende å vite hva slags straff man skal gi politikere som bryter regelverket, heter det i nemndas årsrapport for 2018.

Samme år hadde nemnda konkludert med at Per Sandberg brøt loven. Men den tidligere fiskeriministeren slapp straff.

Til tross for karantenen dro Sandberg til Iran for å ha møter og seminarer for myndigheter og næringsliv. I et møte med studenter i Oslo sa Sandberg at han skulle sende «noen tusen piggdekk» til Iran, arrangere «en fantastisk svær festival i Oslo» og «tjene penger som gress». Slike aktiviteter var han pliktig til å avstå fra.

I SVs nedstemte forslag ble det foreslått en bot til personer som brøt loven. Det ble også foreslått at utbetalt godtgjørelse skulle betales tilbake ved lovbrudd.

Siden Sandberg sluttet og striden rundt hans etterlønn ble kjent, har det blitt utbetalt 5,2 millioner kroner i etterlønn til borgerlige regjeringspolitikere som følge av ytterligere avganger, viser Aftenpostens oversikt.

Sandberg misfornøyd med karanteneordningen

Heller ikke Sandberg, som slapp bot og tilbakebetaling av etterlønn, er fornøyd med ordningen. Han fortalte til Aftenposten fredag at han ikke ønsket karantenen, og opplevde den som et yrkesforbud.

Karantenenemnda selv mener Sandberg fikk en ryddig behandling, og kommenterer ikke saken utover dette.

Karin Andersen håper nå at regjeringen lander på et vedtak som skal bli langt strengere enn i dag:

– Foreløpig har vi møtt motstand og uvilje. Det er bra at de nå setter ned et utvalg, men det kan ikke ta vinter og vår. For i mellomtiden kan vi får nye saker som er alvorlige for tillitsbristen mellom folket og politikerne, sier hun.